Hviledag.

Hei.

Slutten av forrige uka ble litt intens. Jeg hadde vakt på torsdag. Og Henning hadde nattevakt. Jeg ble stuck på kontoret og planen var at Dis skulle bli overlykkelig over å være med pappa på jobb. Eir skulle være med å passe på.

Dis ble ikke overlykkelig, hun ble dritsur. Sovnet kjempesent, sto opp grytidlig og var som en furie på fredag morgen. Hun nektet å dra i barnehagen og mer freste enn snakket.

Fredag kveld skulle jeg og Henning bort. Eir skulle passe på hjemme og fikk en venninne som hjelp. Isa hadde også besøk. Så det ble atter en sen kveld på Dis, der Eir for husfreden lot isen flyte fritt og iPad på senga til øyelokkene falt ned av seg selv. Det var en sjelden ro over huset når vi kom hjem i natt.

I dag var det strålende vær. Nydelig vær for en fjelltur tenkte jeg der jeg sto på badet. Jeg gikk ned i stua. Ikke en lyd. Alle 6 unger som befant seg i huset sov og klokka var kvart på elleve.

Jeg gikk ut på verandaen. Så på den blå himmelen, satte meg i en stol og tok en meget riktig avgjørelse.

Hviledag.

Ungene sov til de våknet selv, og de har fått gjøre akkurat det de selv ville hele dagen. De stakk ikke nesen ut av ytterdøra før fire, da lokket ut av en vannspreder. Vi er nå tom for is i fryseren og alle iPader er tomme for strøm.

Jeg har ryddet kjøkken, vasket klær, laget middag. Ikke bedt dem om en eneste ting.

Dagen har forløpt uten krangel, uten gråt og uten fresing. De har spilt, de har lekt, de har sittet i hver sin ende av huset, de har sett film.

Og under over alle under, da jeg i syvtiden lanserte min plan om fjelltur i morgen ble den kun møtt med noen oppgitte sukk og et ok.

Så der ser man. Hviledag. Var tydeligvis helt riktig.

Det er ikke alltid så greit med en familie på seks. I allefall ikke gjennom en hel lang sommerferie. Man blir lei. Man blir trøtt, man blir sur. Man lengter etter hverdag og rutiner. Man trenger en pause og få lov å bare være seg selv inne i en krok. For å få puste. Og det gjorde alle i dag.

Og det er så fint. For det er hverdager vi har mest av, så å glede seg til dem er fantastisk.

Men i morgen er det søndag. Vi skal sove til alle våkner av seg selv, og så skal vi se an været. Og så skal vi forhåpentligvis på tur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.