Æres den som æres bør…

Hei. 

Etter kommentarene på gårdagens innlegg innser jeg at jeg nok kom med litt fake news.. 

For rett nok hadde jentene plukket ned og samlet all påskepynten. Men det var altså Henning som hjalp meg med julekakeboksene, blomsterpottene og boden. Her ryddet stakkarn i hele går og får ikke en liten del av æren en gang… 

Men jeg må jo si at når jeg kom hjem fra jobb i dag.. med bange anelser da Eir har regjert alene hele dagen så ble jeg litt stolt. Av meg selv. For noe rett har jeg (og Henning) gjort til tross for ubegrenset iPad-tid og sen legging. For i toppen av trappa lå denne: 


Og under stuebordet så det sånn ut: 

Vanligvis er det smuler nok her til to fullverdige middager..


Og hyllene i boden: 


Life is good… akkurat nå, akkurat her.. 

Yme sto på sin side opp i morges. Han kunne fortelle personalet i barnehagen at det hadde vært godt med ferie og under middagen i dag var det tydelig at den ferien fortsatt henger litt i.. Mandag på en onsdag tror jeg bildetittelen er.. 

Det ballet på seg..

Hei. 

I dag var det planleggingsdag og jentene og pappaen styrte huset. Yme var også hjemme for da jeg vekket ham i morges kunne han fortelle at «han trengte en dag å komme seg på etter ferien» og så snudde han seg og sov videre. Så det var kun Dis og jeg som forlot huset i morges. 

Jentene hadde et oppdrag. Å ta eggene ned fra påsketreet. Altså bjørkekvistene i vasen på bordet. 

De kvistene hadde nemlig våknet til liv mens vi feiret påske i vogna og gjorde stua om til et polleninfisert minelagt område for Henming som blir litt småsnufsete av slikt. 

Jentene hadde gjort jobben de. Faktisk hadde de samlet sammen all påskepynten så etter middag ble det lagt i esker. Et lite hysterisk anfall fra Dis som slett ikke hadde tenkt å gi slipp på påskeegget sitt! Det er jo nemlig «Dis sitt!!!» (Mest brukte to ord i det siste for å si det mildt)

I og med at vi var så godt i gang med pakking så tok vi likegodt den esken med juleduker og julesengeklær som har stått i stua siden januar. 

Og hvorfor stoppe. Vi sorterte alle juleblomsterpottene og kastet de fleste. De som har tatt plass på boden i flere år. 

Og når vi var i gang.. i fjor tømte jeg kaleboksene samtidig som jeg fylte dem med nytt.. At de i år blir tømt og satt på loftet i April.. ny rekord!


Og da var jo boden nesten ryddet. Så da fortsatte vi. Og vet dere? Vi ser gulvet! Nesten hele gulvet ser vi! Og flere ledige hyller! Og i morgen har Eir satt seg fore å sortere innholdet i de som fortsatt er fulle. Jeg ser lyst på livet!


Nå har vi bare juleserviset som må flyttes fra stua til kjøkkenet. Men våren er enda ung, i dag snødde det så vi har good tid! Satser på at vi klarer det før pinse! 

Skitur.. 

I dag gikk vi på skitur. 

Lysten til å gå på skitur var ikke så veldig stor hos Yme. Lysten til å ligge i senga og se Pokemon og spille Skylander var veldig stor. Løsningen ble en ren trussel om at dersom han ikke kledte på seg dress og skisko sporenstreks ville baguetten med ost, kylling og agurk kun bli en drøm. 

Yme hadde gledet seg til den baguetten siden vi var på Mega i går og kjøpte ingredisenser. At han måtte på skitur for å få den var det derimot absolutt ingen som hadde fortalt ham! Påsto han høyt og høyere mens han trakk på seg dressen. 

Jeg kan herved informere om at baguett med ost, kylling og agurk er en yppelig motivator. Vel ute var ungen i et strålende humør og klar til å tilbakelegge store avstander på ski. 

Det kan man trygt si at flere hadde tenkt å gjøre..


Når man parkerer ved Røde korshytta så er det akkurat passe langt å gå inn til en liten dal. Perfekt familietur. Men det var jo flere med den ideen. Så de første noenhundre meterne gikk vi sånn litt i kø..

Så da sporet delte seg og alle andre gikk til venstre gikk vi til høyre. Og det bar oppover og oppover.. til vi kom på toppen! Alene. Med sånn passe verdensutsikt. Og Yme fikk endelig baguetten sin. Vi andre også. Og kakao. Og Chai Latte. Så det så. Og så kjørte vi ned. Og to baguetter medost og kylling og agurk gir reserfart i bena kan jeg fortelle! 


Resten av dagen ble tilbrakt på platten ved vogna. Vogna vår er perfekt plassert. Håpløs å plassere pga en bratt bakke ned til dumpa vår, men når den først står der har vi en svær snøskavl der brøytetraktore tømmer snøen på den ene siden til å klatre i og veien ned til å ake i. Og den store akebakken er rett ved. 


Og Yme prøvde slalomskiene for første gang. Etter to turer med sele ned veien var han helt klar for å sette utfor akebakken alene. Tror han har blandet sammen slalom og utfor, for han driver helt klart med det siste..



Trenger jeg å si at vi liker vintercamp? Det er vist oss det også..

Påske.. 

Mandag morgen klokken sju leverte jeg fra meg vaktradioen. Da hadde jeg sovet fra fire til seks så jeg var våken og opplagt for påskeferie.. 

Første stopp var hos mamma og pappa. Vi har faktisk ikke vært i Kvina siden påsken i fjor. Nå er det på ingen måte et år siden vi så mamma og pappa, men litt koselig å komme til Kvina igjen. 

Påske i Kvina er ikke så mye fjell, men desto mer fjære. Jeg og Eir sanket blåskjell og kokte til kvelds. Noe problematisk at Eir ikke får lov å smake og jeg ikke vil smake på vinen som skulle i gryta, men mormor trådte til og kvalitetssjekket. Isa plukket skjell så SFO har råstoff til årets julegaver. Yme plukket skjell for å male på og Dis var med på ALT!! Hun tar litt plass for tiden den godeste Dis så sovetiden ble godt utnyttet til brettspill. 

Fine dager hos mormor og morfar, men vi har tross alt ei campingvogn.. Så skjærtorsdag satte vi kurs over Saltfjellet mot Valnesfjord. Og vi er rute til sommeren. 4,5 timer i bil uten stopp. Jepp, vi har bilunger. Og uten DVD. Kun en liten stopp for å kaste en spypose.. og at Dis svømte i bleien sin når hun kom frem.. pytt, pytt.. sånn ellers gikk turen strålende. 


Vogna var passe varm da vi kom frem, tusjene var der, nettet fungerte.. sjelefred..

I dag har vi bare vært rundt vogna. Det vil si, Eir og ei venninne var en tur i bakken på snowboard. Vi andre har holdt oss her. Besøk av trivelige folk fikk vi også.  Vi har vogna supert plassert. Med en svær snøhaug man kan klatre i, vei man kan ake på og øve på ski. Isa leste bok i solveggen og dagen var riktig så idyllisk. Sånn passe i allefall. Man må jo vræle litt før man finner ut at det faktisk kan være morsomt å gå ut. Man må være sur i minst en time når man våkner fra middagsluren. Og man må klage litt når noen tramper på deg når du ser Nemo på tv. Men ellers var det fint! 

Helg på kjøkkenet..

Hei.

Uka som gikk inneholdt lite søvn og desto mer jobb. Det var nattelige sykebesøk på en kveld der nordlyset virkelig viste seg frem fra sin beste side. Og det var nattevåk på hjemmebarne der Dis, til tross for iherdig sang klokken 03:47, slett ikke viste seg frem fra sin beste side.

Så lykken var stor da jeg landet i sofaen på fredag. Legge unger tidlig, kanskje se en episode Masterchef Australia på opptak og så rett i seng var planen.

«Jeg drar ned i havna, pappa har fått masse hyse. Jeg regner med at vi vil ha?» Ledende spørsmål fra Henning. Det ble ingen sofa og ingen Masterchef. Det ble fiskekakelaging sammen med Eir og Sofie. Sånn røfflig 250 fiskekaker laget vi. Samlebåndproduksjon. Eir laget røra og jeg stekte. Sofie spiste og sto for underholdningen.

Jeg sa til Henning at om jeg ikke fikk sove til ni på lørdag så kom jeg til å dø. Jeg fikk sove til ni.

Eir fikk besøk av enda ei venninne på lørdag. De er ti år. jeg lurer på hvor mye fnising det fysisk er mulig å få til? Det er mye.

Lørdagen fortsatte der fredagen slapp for å si det sånn. På kjøkkenet. Vi laget ei kake. Egentlig var det Eir og venninnene som skulle lage kake. Men den oppskrifta var litt for komplisert til at tre med fnisekrampe klarte å holde fokus. Så de laget bunnen og sjokolademousse og så jaget jeg dem ned på rommet til Eir. Og så laget jeg salt karamell og nøttenougatin. Det ble ei helt ok kaka. Men om den var vært timene. Njææ-

Så laget jeg og Isa vårruller. Og innbakt scampi. Og rekechips. Middagen ble fortært til fnising, Dis som klatret på bordet og høylydt fortalte om hvor mye hun misslikte å bli bundet fast i stolen etter det. Yme hadde funnet et nytt maxvolum på stemmen og jentene fniste enda mer. Hvis Henning sa ordet gutt eller gutter… Olalallala.

Dis ble lagt og det var duket for kveldens film. Sammen om drømmen med Marcus og Martinus. «Mamma, di finnes på ækte!!!» Ja jeg vet det Yme. «Jammen på ækte!!!» Mhmm.

Det er scener i denne filmen der både Marcus og Martinus viser seg omtrent i bare boksershortsen. Det kan man fnise VELDIG av. Man kan faktisk fnise så høyt at man overdøver Ymes «SÅ Æ PLYSTRA PÅ DEEEEEEEE!!!!!!» Flott filmkveld. Det var et sånnt øyeblikk der man først tenker «hvordan skjedde dette, hvordan havnet jeg her..?» og så blir man veldig glad og tenker «tenk at jeg havnet her!!» Mens det ules «DU E ELÆKTRISK, Æ FÅR STØT NÅR Æ TÆNKE PÅ DEEEEEEEE!» i høyre øre..


I dag var det fint vær. Yme fikk besøk. jentene våknet og alle gikk ut. Og jeg lagde sveler for første gang i mitt liv. Og om vi ikke kjøper ei takke så er det en god mulighet for at jeg aldri mer i mitt liv steker sveler til sju unger igjen.

For å avslutte en kulinarisk helg laget jeg Tom kha gai middag. Det er en Thailands kyllingsuppe. Har aldri smakt det før så aner ikke om den ble som den skulle. Den ble sterk i allefall. Og god. Og alle ungene spiste. Henning er på jobb så han får rester i morgen.

Jeg er litt usikker på hvordan min helg i sofaen ble omgjort til en helg på kjøkkenet. Men det ble helg. Og jeg har i allefall sovet litt. Og nå har vi også pyntet til påske. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å pynte til påske. Vi blir borte hele påska. Men da jeg i går spurte Isa om det var greit så var det jo bare å sende Henning på loftet etter påskeeska. «Jada, snufs, mamma, snufs, dæ går sekkert, tørke en tåre, snufs, helt fint, hulk om vi ikke pynta tel påske. Vi e jo ikke hær..» En nakke så bøyd som en fiskekrok og tårer som fortvilt ble forsøkt holdt igjen vitnet om at det var alt annet enn greit å ikke pynte til påske. Jeg fatter altså ikke hvor disse pyntegenene kommer fra.

Men aldri så galt. Eir og Isa tørket støv og ryddet og pyntet (og kranglet så busta føk om hva som var verdt å ta frem av påskepynt) mens jeg la Dis. Tydeligvis er enøyde kyllinger laget av en nennsom toåring (les Eir) ikke det vi skal ha på veggen til påske. I følge Isa er alle like søte og de kan også bli lei seg om de hører at skaperen sier slikt. I tillegg så er ikke alle like flinke og dersom man har gjort sitt beste så er det pent uansett!! Så da så. Da er vi ferdig pynta og ferdig snakka her for i dag..