Alenetid…

Hei.

Som nå nevnt opptil flere ganger så var altså jeg og Henning i Trondheim i helga. Uten unger. Og det er stas det. Alenetid. Bare oss to. Kan drikke varm te og høre hva den andre sier.

Men de som også hadde alenetid var ungene. De hadde tid uten oss. Uten mamma og pappa. Men med bestemor og bestefar.

Jeg tror alenetid er viktig. Jeg tror ungene våre tjener på at vi forlater dem av og til. At de lærer å kjenne besteforeldre og andre voksne på en annen måte enn om vi hadde vært der samtidig.

De tar mer ansvar. Eir og Isa tok ansvar for at Dis skulle få se Peppa gris på tv. “For æ veit jo at ho bæstemor ikke vart født i ein sånn elæktrisk tidsalder!” Det er ikke barebare å vite hvilken fjernkontroll som styrer tuner, tv, appletv og lydplanke.. for ikke å snakke om å få dem til å snakke sammen.

Da vi kom tilbake var Dis travelt opptatt med å leke med veskene i lekeesken hos bestemor. Hun hadde knapt tid til å se opp og si hei. Når hun hadde lekt ferdig kom hun bort og gav oss en kos og sa hei. Jeg tolker det på ingen måte dit hen at hun ikke har savnet oss eller er glad i oss. Men hun har vært trygg hele tiden og da trenger man ikke avbryte en spennende lek bare fordi mamma kommer inn døra.

Så i dag fant jeg ut at Eir skal få enda mer alenetid. Turistforeningen skal ha vinterleir i vinterferien. Tog fra Bodø, hytte med to overnattinger på Saltfjellet og tog tilbake. Skilek, brettspill og akebakke. Og elleve andre unger og to voksne hun aldri før har møtt. “Æ trur nok det går heilt greit mamma!” Det tror jeg også. Har ingen bekymringer for det. Mer bekymret for hvordan hun skal takle tre dager uten iPad. Men litt derfor vi sender henne avgårde. Hjemme skal jeg og Henning jobbe. Så det ville blitt alenetid hjemme hele dagen. Jeg tror det er morsommere på fjellet..

Isa mente at det var helt uaktuelt å dra på tur med fremmende folk. Ikke på grunn av folkene, mest turene man skulle gå. Det mases nok om tur hjemme.

Men det blir litt alenetid på henne og de minste også. For til tross for at det er OL og mormor har ferie for å følge Norges tapre menn og kvinner i jakten på medaljer så har hun sagt seg villig til å først passe ungene her mens vi har vakthelg og så ta dem med seg hjem. Yme gleder seg stort. Alene hos mormor. Det kan ikke bli stort bedre enn det..

Og det beste med alenetid.. å møtes igjen etterpå. Når man bare har lekt ferdig..

4 Comments:

  1. Alenetid… et ord jeg har helt der oppe med andre fine ord som luksus, badekar, lesetid, skogssti, bibliotek og så videre… 🙂 Jeg husker savnet jeg hadde en stund, og jeg får en litt sånn hemmelig glede inni meg nå når avkommet erklærer at hun vil helst vil være hjemme alene litt akkurat, så “bare stikk du mamma, og bli borte en stund – ta med epler på veien hjem, OK BYE!!!!”. 🙂
    Skogfrue Vil gjerne at du leser denne blogposten Om å høyne vibrasjonene – og hvorfor du burde gjøre detMy Profile

    • Alt til sin tid, er det ikke det det heter.. Og nå kjenner jeg at det begynner å bli godt at vi har større unger. Selv om Dis bare er to (men later som om hun er fem)

  2. Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og tenker bare at flere burde gjort det samme (når ungene er klare). En ting er å ønske være med barna, men jaggu er det viktig at de får utvikle seg sjøl uten oss også.

    Heia The Didriksens!!!
    Lappeteppet/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Ida har vært på ballMy Profile

Comments are closed