Når familen helt svikter….

Hei.

Da vi kom ut fra porten i barnehagen i dag så Yme en gutt fra skolen. Han bare MÅTTE si ham noe.

Hva var det du måtte fortelle da Yme?

«Æ ba han si tel hain xxxxx at ho xxxxxxx e førælska i hain!»

«YME!!!» Isa var rystet. «Du må jo ikke si det! Ho xxxxx vil jo ikke at hain xxxxx ska få vit det! Main vil jo ikke at dein main e forælska i ska vit det. Dæ e jo hæmmelig!»

Yme så meget forundret ut. Nå hadde han faktisk gjort en veldig snill ting! Fått overbrakt denne viktige beskjeden. Rett nok via et sendebud. Et sendebud som smilte veldig og nok så for seg mye moro han kunne gjøre med denne informasjonen.

«Dæ e da væl ingen vits i å va førælska hves dein du e førælska i ikke veit dæ! Ingen vits! Du har ikke peiling Isa!»

Er du forelsket da Yme?

«Så klart! Æ e førælska i ho mormor!»

Eir og Isa holdt på å dø på seg. Eir argumenterte med at man ikke kan være forelsket med en aldersforskjell på 55 år. Isa mente Eir helt overså hovedpoenget. Man kan ikke være forelsket i mormoren sin. Punktum. Ferdig snakka.

«Æ e det! Mæn æ kain ikke gift mæ med ho. Main kain ikke gift sæ med noen i samme familie. Æ får nøy mæ med å være forælska.» Yme var svært fornøyd med valg av utkårede. Hun liker å leke, hun liker å spille spill, hun lar ham få nugatti. Fordelene var uendelige.

Vi stoppet på kafeen for å spise middag. Forelsket eller ikke. Mat må man ha. Samtalen dreide inn på mattematikk. Den gjør gjerne det for tiden.

«Mamma, kor mange partal finnes i verden?»

Ja du, si det. Skal vi se, det må vel bli uendelig mange. Jepp, svar avgitt, uendelig. Jeg må si jeg var riktig stolt av meg selv.

Yme var ikke stolt. Han glodde surt på meg. «Dæ e feil!» Han snudde seg til sin kjære søster. Lot henne få en ny sjanse etter at hun hadde vist seg helt udugelig i den forelsketdiskusjoen.

«Isa, du MÅ da vit kor mange partall dæ finnes i verden?»

Isa, datter av sin mor, var enig med meg. Eir også.

Yme syntes vi var en gjeng amøber. Så det ut som på blikkene han sendte hver og en av oss.

«Dåkker kain like lite om matte som om forælskelse! Dæ rætte svaret uendelig delt på to! Dein andre halvparten e jo oddetall!»

Han sank sammen ned i mobilen og slo på Dragon City. Makan til famile. Håpløse hele gjengen. Kan ingen ting.

Jeg så på Eir, hun så på Isa, Isa så på meg. Uendelig delt på to? Det hørtes jo logisk ut da.  Er det rett? Har altså ikke peiling. Skulle hatt en mattelærer i nærheten.

Etter en stund kom faren. Han var ikke bedre. Begynte å krangle på at juiceboksen hadde form som et rektangulært prisme. Faren mente at et prisme var pyramideformet. Og det kan det jo være. Men det finnes altså både rektangulære og sylinderformede prismer. Noe faren ikke helt kunne bekrefte på stående fot.. Makan! Slikt kaller seg pappa. Vet ikke at juicebokser er rektangulære prismer. Hvor skal man snu seg for veiledning i denne verden når familien svikter så fullstendig på alle fronter. Den eneste som enda ikke var fallt i unåde var Dis. Hun hadde lite formeninger om prismer og partall, men var veldig enig i at de burde få is til dessert.

Jeg håper Yme en gang finner en jente han forelsker seg i. Jeg håper at den jenta, i tillegg til å like å leke, spille spill og spise nugatti også liker tall, beregninger, tallrekker, formler og helst kan kvadratroten av 324. Jeg håper han møter henne snart.

4 tanker om “Når familen helt svikter….

  1. Håper Ymen din finner seg en PERSON å forelske seg i, jeg 😉

    Svaret er vel strengt tatt at det er uendelig mange partall også. Eh. Trur æ.

  2. Jeg er så glad for at jeg på en måte har fulgt Yme fra han var ganske liten. Han er en flott fyr, – og det er artig å følge tankerekkene hans.

    og fremstillingene dine

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge