Rekonvalesens

Hei.

Etter en uke med vakt ble det mandag, sol, mange varmegrader og tur. Og fire glade unger. Tro det eller ei. Etter en bittelitt opphetet diskusjon rundt sokker i skoene var det bare godt humør å spore.

Det kan muligens skyldes at måle for turen lå kortere unna enn en middels utegymtimetur. Isa var strålende fornøyd med destinasjonen.

Storsteinan. Et sted midt i lysløypa her. Der det har blitt fine benker og bord og flott grillplass. Og så er det som navnet sier, store steiner. Enorme kampesteiner som man kan klatre både under og mellom og oppå.

Yme var på tur der i forrige uke med noen kompiser i barnehagen og han loset oss inn mellom gran og bjørk og fant den kuleste, skumleste, tøffeste klatrehulesteinen av dem alle.

Jeg hadde med soppkurven. Og fant en enorm steinsopp som desverre var markspist, en enda større rødskrubb, like markspist. Masse granmatriske som vi ikke tok med hjem. Og en kantarell og en piggsopp.

Og vi spiste pølser. Og pasta på boks. Og sjokolade.

“Dette hær mamma e ein sånn tur som æ lika!” Tydeligvis nok utsikt også for Isa. Yme mente på sin side at selv om turen i dag var fantastisk “så ska vi opp på fleire fjelltoppa også!”

Dis koste seg. Spiste pølse, klatret på steiner og gikk i skogen og lette etter troll.

Og når vi kom hjem tok jeg en dusj. Verdens lengste. Og ungene la seg. Uten protester.. Altså, enkelte dager smiler livet og jeg gjentar. Små turer er også turer!

I morgen er det vakt. Og hjemmekamp for Eir. De er fortsatt ubeseiret i serien.

2 Comments:

  1. For en herlig tur! Kult å se hvordan dere nyter det selv med en haug av unger som sikkert løper hver sin vei. I hvert fall gjør mine det. Alternativt sloss de. Det gjør alltid sånne utflukter til et slit.
    Nå fikk jeg dine bilder å kose meg med da🤗
    Louise Vil gjerne at du leser denne blogposten En materialist sin store glede!My Profile

  2. Storsteinan var en spennende lekeplass for meg og mine venner i min barndom, den ble ofte brukt. Da var det ikke verken lysløype, bålplass eller benker til å sitte på, bare vill natur. Vi savnet det heller ikke, skjønt nå på mine gamle dager er jeg glad for at det er noe lettere å ta seg fram der enn det var i min barndom.

Comments are closed