Epler og appelsiner.

Hei.

Før helgen hadde Per Fugelli et innlegg i dagbladet. Hege Storhaug i seg selv er ingen fare. Det uhyggelige er at hennes gale sang får et kor.

Og denne uka så man korsang så det holdt. NRK har i forbindelse med valget laget en serie der en ung muslimsk kvinne skal forsøke å finne partiet hun skal stemme på.

Faten Mahdi Al-Hussaini skal gjennom fire episoder møte mennesker fra forskjellige politiske miljøer. Hun skal finne ut hvem som skal få hennes stemme på valgdagen 11.september. Altså en serie der man følger henne som person. Hun representerer seg selv og ingen andre. Og så. Overraskende nok, siden hun er en ung muslimsk jente mener jeg, så bærer hun hijab.

Og det er her koret begynner å rope. Høyt og høyere. Over 1000 klager har NRK fått. Ikke fordi de lager en serie om en ung muslimsk jente som skal finne sitt politiske ståsted. For jeg mener. Man kunne jo klaget på at NRK ikke lager en serie der en ungdom med urnorske aner, lyst hår og blåøyd, prøver å finne sitt politiske ståsted. Nei. Klagene går så klart ut på at Faten bærer hijab. I programmet som handler om henne som person.

For i 2013 så måtte nemlig nyhetsanker Siv Kristin Sællmann ta av seg gullsmykket sitt som var formet som et kors når hun ledet nyhetene. Altså når hun representerte NRK som nyhetsanker. Altså når hun, som en nøytral person, presenterte nyhetene. Greia skapte enorm oppgang for gullsmeder landet over da det samme koret som nå hyler og sender klager ilte til nærmeste gullsmed for å kjøpe et kors å henge rundt halsen. De fleste hadde neppe vært i kirka siden konfirmasjonen, men det skulle man ikke tro etter profilbildet på facebook.

Og det er nå det blir epler og appelsiner. For selv om begge er en frukt, så er ikke et eple en appelsin.

Faten representerer seg selv. I et program som handler om henne. Henne som person. En ung muslimsk jente. Hele programmet handler jo om hennes person, hennes meninger og hennes leting etter et politisk ståsted. Hun representerer ingen andre enn seg selv. Følgelig må hun få kle seg slik hun ellers kler seg de 350 dagene i året der hun ikke filmes. med Hijab.

Et nyhetsanker i NRK representerer TV-kanalen. Som skal være nøytral. Hvordan hun kler seg på fritiden har ingenting med hvordan hun er kledt på jobb. Hadde derimot NRK laget en serie som fulgte nyhetsankeret 24 timer i døgnet ville det jo vært en selvfølge at hun hadde på seg smykket sitt. Bortsett fra på nyhetsssending.

Om NRK ansatte et nyhetsanker med hijab skulle jeg sendt inn en klage selv. Men å klage på at Faten bærer hijab i et program om seg selv. Det blir det samme som å klage på at epleskallet er bittert når du egentlig sitter å tygger i deg en uskrellet appelsin.

Så kan man gjerne debattere hijab i seg selv. Om det er kvinneundertrykkende, et religiøst eller et politisk symbol, om det bør forbys. Men det er en helt annen sak igjen. Det blir faktisk som en pære i forhold til eplet og appelsinen.

Når dette klarer å skape den største klagestormen i NRK’s historie så vitner det om at Fugelli har sine ord i behold i sin artikkel. Korene som hiver seg på er de som er farlige. De som leser en brøkdel av en setning før de handler. Som ser en hijab og ser rødt, eller som ser rasister i alle som ønsker en strengere asylpolitikk.

Ekstremisme på alle kanter er like farlig. Men de fleste av oss er ikke ekstreme. De fleste av oss er godt plantet i midten. Vi tilhører det store, men ofte tause flertall, som Fugelli sier. Men vi høres ikke. For vi sier ikke noe. Vi rister på hodet av både høyre og venstresiden. For det er de som høres. De som roper og de som sender tusenvis av klager til NRK. Hver sin gang. De roper ukvemsord til hverandre fra hver sin side av en avgrunn. Og blander epler og appelsiner til en ugjenkjennelig fruktsalat som hverken smaker det ene eller det andre.

Jeg tror vi andre må begynne å prate. Jeg tror ikke vi trenger å rope. Roping fører sjeldent med seg noe godt. Men hvis vi alle sier litt. Bare litt. Om at epler faktisk ikke er appelsiner. Om at Faten kan bære hijab i en serie om seg selv, men ikke som nyhetsanker på NRK. Om at alle som ønsker en kontrollert innvandring til Norge ikke er rasister. Om at man ikke er kommunist selv om man ønsker å høyne skattene noe. Om at man ikke er landssviker om man er tilhenger av EØS og EU og litt mer åpne grenser. Om at det er rom og takhøyde for ulike meninger uten at noen skal behøve å pakke ned standen sin slik som SIAN måtte under Arendalsuka. Om at det går an å se, tåle og høre andres mening og måter å gjøre ting på uten å ville fjerne det bort.

Samling i bunn. I midten. Uten store kor som roper til hverandre over en avgrunn.

Og så må vi slutte å blande epler og appelsiner.

3 Comments:

  1. Fine ord du skriver Laila, her var det mye nyttig vi kan lære av.

  2. Godt skrevet! Synes for øvrig du har en veldig fin blogg, liker at du skriver en god blanding av samfunnsengasjerende tekster og hjemmekoselige innlegg om familieliv.

Comments are closed