Soving… igjen..

Hei. 

Det er noe som fasinerer meg. Menn og søvn. Og selv om det kan virke som om jeg i dette innlegget forsøker å rette en klage til min kjære så er jo ikke det tilfelle. Nei, for jeg har snakket med flere damer i min nærhet og de kan bekrefte at dette skjer også i deres hus. 

For menn kan sove gjennom de utroligste ting.

De kan sette seg bakover i en stol og sove alldeles utmerket selv om huset faller i staver rundt dem. TV kan stå på, unger kan hoppe, danse og vræle rett ved siden av dem. Men de sover like godt. Det er naturlig nok en tillitsærklæring til oss damer. De stoler fullt og helt på at vi har kontroll. 

Denne evnen er jo til god hjelp på natta. Babycaller kan ule, unger kan stå ved sengen og dra i tepper og rett og slett klatre over dem uten at de får det med seg. 

Unger kan tralle og synge og le og de sover like godt. Bare ungen holder seg på rett side av sengen. For om ungen lager litt humper på madrassen der borte på mannens side så sover han så klart ikke. Men sovner så fort ungen er lempet over på rett side. Mens mor ligger musestille, med en tå i nesa, en arm i en uforklarlig vinkel og med overfladisk pust. For ungen har sovnet og man vil jo ikke vekke den.

Dis har fortsatt med sin nattevandring. Hun kommer løpende sånn et sted mellom ett og fem. Klatrer opp, legger seg i midten. Den mest effektive måten å få henne til å sove er da et kjapt bleieskift og ei flaske. Som gjerne står klar på badet. Og det skal Henning ha. Han har tatt sine bleieskift og flasker på natta. Men han må jo vekkes og slås først. Men da gjør han det uten å mukke.

Forleden natt kom hun som vanlig løpende. Jeg våknet, hentet flaske, hentet bleie. Henning sov. Vekket ham, uten å slå denne gangen og sa at her var både flaske og bleie. Så gikk jeg ned for å lage ei flaske til og så holdt jeg på å tisse meg ut så jeg gikk på do. 

Da jeg kom tilbake lå Henning og sov mens han tviholdt i flaska mens Dis lå på min pute og ropte «flaske, flaske, flaaaaaaaske!!!!!» 

Jeg vekket ham og spurte hvorfor i all verden han lå og holdt på tåteflaska selv. 

«Jeg sov!» 

Fenomenet er jo så fasinerende at man jo ikke en gang kan bli sur. Så veldig lenge i allefall..

Men igjen, det er altså ikke bare her i huset det bor menn som kan sove gjennom atombomber og stoler fullt og helt på at andre har kontroll..som må slås, sparkes og dyttes ut av senga før de oppfatter hva som skjer rundt seg. Mens jeg våkner før Dis tar i dørhandtaket på rommet sitt..  så jeg lurer på om vi damer bare rett og slett er skrudd feil sammen. Vi evner ikke å slappe av og sove når vi kan. Og det er jo fryktelig irriterende.  

Så det er nok bare å godta at verden er sånn. Så får vi heller fortsette å slå og dytte for at de skal få sin velfortjente våkentid på natta de også. Noe annet ville jo vært veldig urettferdig mener jeg..

2 tanker om “Soving… igjen..

  1. kjenner meg igjen i det her ja. han klager på at han har søv dårlig berre han får en fot o nærheten av seg. da skal det sies at han har tilnærmet normal plsdd i senga, mens e ligg helt ytterst på kanten med ei eller to frøkna helt inntil me. no i natt ble det bare minste på morrakvizten før største kom halv seks. og da ble det morran sia minste va ferdig å søv. men stå opp, nei det er det ikke snakk om. så her er det minus i regnskapet for min del i forhold til kem som står opp med ungan. han tar si tørking, men må da drar eller mases på for å få han opp.

Det er stengt for kommentarer.