Pakke, pakke, pakke…

Hei. 

Vi har ankommet Lofoten. Det ble jo litt hastig bestemt at vi skulle hit så derfor satt jeg på kontoret i hele går kveld. Jeg hadde derfor overlatt ansvaret for pakking av klær til alle ungene til Eir og Isa. 

Jeg mener. De pakket til ferien. Og de har pakket egne bager til diverse turer. Det er et gjennomgående problem at Eir kun pakker minimalistiske klær og er en evig optimist med tanke på været slik at shorts og badetøy ofte er med selv om kalenderen viser april. 

Jeg gav instruksjoner. Dere trenger klær til fredag, lørdag og søndag sa jeg. Det er spådd sol, men ta med noe litt tykkere også. 

Som sagt, jeg kom hjem sent i går kveld. Eir fortalte at alt var pakket og klart.. unntatt sokker til Dis. Det ble skrevet på lappen over ting som de skulle huske i dag. 

Da jeg kom hjem klokka fire var bilen ferdigpakket og vi dro avgårde sporenstreks. Å forholde seg til fergetider er stressende. Men vi nådde den med god margin. 


Vel fremme i Brenna, etter vakker kjøring på lofotens kronglete veier, tre spyposer og pen solnedgang pakket jeg ut av ungenes bag. 

Rikelig med klær til Eir. Både shortser og klær til mer kjørlige kvelder. 

Isa har med i allefall sju truser. Litt færre bukser og et par kjoler… 

Yme hadde klær som om jeg skulle pakket selv.

“Hvor er resten av klærne til Dis da?”

Resten? Eir så i taket…

Foran meg lå en shorts, to singleter. En t-sjorte og en kjempetykk joggedrakt. Og en tykk genser. Og to bukser. 

Singlet funker dårlig på yttersiden av lofoten, med mindre det blir varmerekord da. Bukse og t-skjorte ville vært fint. Men selv den mest ihuga optimist har troen på at kun en holder i tre dager…

Vi fant ikke mer i skapet! Eir hadde mange argumenter for utvalget av klær. For å dra en direkte link til innlegget for to dager siden, det lå MANGE klær ferdig brettet nede på vaskerommet. 

Isa bedyret sin uskyld og mente st hun var helt sikker på at Eir hadde full kontroll. Hun var tross alt opptatt med å pakke nok truser til seg selv! 

Henning påtok seg kjapt ansvaret og hevdet at han burde sjekket bagen. Jeg påtok meg ansvaret selv og innså at jeg burde sjekket bagen. 

Jeg har tross alt vært ute en vinternatt før. Den første sommeren Eir bedyret at hun kunne pakke selv. Hun fikk liste.. men byttet alle buksene ut med shorts… det var jo sommer.. det var en våt og regnfull sommer skal jeg si dere. Det var samme sommer som babyen vi hadde med vokste ut av alle klærne andre uka i ferien.. Vi er bare ikke gode til å pakke i denne familie . Unntatt Henning. Han tar med alt, helgarderer og har noe for enhver anledning. Unntatt i sommer. Vi skulle i bryllupp og dressen hang hjemme…

Vi overlever. Vi får skylle den t-skjorta på kvelden. Og så satser jeg på tropevarme. For når jeg ligger her og skriver så kommer jeg på at jeg ikke husket å ta med jakke til en eneste unge, ei heller til meg selv. 

Vi har sko. Og Henning har med seg lue. Og hva er det man sier. Vi har hverandre, hva mer trenger man? 

4 Comments:

  1. Jeg sto opp før jeg sovnet i natt og er i en lettere følelse av festing noen døgn. Har nok smilt i dag, men først nå lo jeg 😂Takk til deg og beskrivelsene avvhverdansglimt.

    god tur videre, med eller uten lue

  2. Så lenge det ikkje er spy kan ho fint gå i den samme t-skjorta kvar dag. Utan vasking altså. Kall det batikk, dokumenter gjerne utviklinga med jamne mellomrom, så kan du lage ein kul film av det etterpå. “En t-skjorte våkner. Et psykodrama fra Lofoten.”

Comments are closed