Hoste

Hei.

For to uker siden fikk Eir feber. Den varte i ei uke og gikk over i en ilter hoste. Forrige lørdag fikk Isa feber. Og hoste.

Det er få mennesker som lider som Isa når hun er syk. Men hjerte og sjel blir hun syk med hele seg stakkar. Kan kun overgås av «manflu» men det har vi lite av her i huset. Henning er ganske unormal sånn sett.

I allefall. Det er en ilter hoste. Eir har tømt en flaske Solvipect. Ikke at det hjelper, men placebo skal man ikke kimse av. Personlig forstår jeg ikke at hun får det ned. Jeg skal være ganske nær døden før jeg drikker hostesaft. Det smaker altså noe så inn i det grønne forferdelig. Jeg brekker meg lenge før jeg har fått av hele korka. Eir syntes det smakte lakris og smattet høyt og lenge.

Isa har mer mine gener. Hun fikk en skje med Solvipect og man kan si at det var fint at det sto ei bøtte ved sofaen. Om blikk kunne drepe.. Når man er dokter så skal man i allefall ikke forsøke å drepe ungene sine med gift!

Dagen etter var det om mulig enda mer hoste. Og Isa lurte med ynkelig stemme på om det kanskje fantes noe annet enn den giften å få for hosten.

Bisolvon med kirsebærsmak. Slimløsende. Doktoren anbefalte dette på det varmeste og ungen forsøkte forsiktig å smake. En liten brekningsrefleks, men det gikk adskillig bedre en giften dagen før.

Men greit at den bøtta var der. For Bisolvon holder faktisk til dels hva den lover. Den løser opp slim. Og det fantes i store mengder i Isas luftveier. Og nå ville det opp og ut. Noe som medførte enda mer hoste. En halv bøtte med slim senere så Isa på meg med drepende blikk. «Æ trur ikke du veit ka du hoill på med mamma!!» røsten var høy og klar til tross for 39,6 i temp. «Æ trur ikke du kain noenting om hostesaft!» Joda, det du fikk var slimløsende, og nå har du hostet opp masse slim som lå og irriterte der nede i luftveiene.

«Æ BA DA VÆL IKKE OM SLIM????!!!!! Æ SKU HA HOSESAFT SOM STOPPA HOSTEN!!!» Hadde det ikke vært for en ny tur over bøtta med enda mer forløst slim så hadde nok tiraden vart en stund til.

I går kveld lå hun stakkar feberhet og hostende på sofaen. «Æ ska ikke ha nåkka førr dein hosten mamma, ingenting. Æ ska IKKE ha hostesaft!»

Hun fikk en Paracet og en Noskapin tablett. Er nok best å holde oss borte fra de miksturene. Noskapin funker sånn bittelitt. Nok til at hun sovna. Og i kveld fikk hun det samme. «Du e flinkere mæ sånne tablætta mamma, æ trur du veit meir om di!»

Jepp, kløpper på tabletter, ikke så god på mikstur. Der har du kommuneoverlegen i Gildeskål. Nå håper jeg på snarlig bedrig. Og krysser fingre for at de to minste som enda ikke har snev av feber og hoste holder seg friske. Man skal jo som kjent aldri miste håpet..

En tanke om “Hoste

Det er stengt for kommentarer.