To år med hele seg..

«De er så søte i den alderen» Hvis en mor fikk en krone hver gang hun hørte det ville barnefattigdom ikke eksistert i kongeriket Norge. 

De er så søte i tremåneders alderen for da begynner de å virkelig gi respons. De er så fine når de vagger avgårde i bleierumpa som ettåringer. Så fantastiske når de kommer med sine første ord. 

Forrige uke, nærmere bestemt 11. Mai, fyllte Dis to år. 

En fortryllende alder. My ass!! Enhver som kaller en toåring i full blomst fortryllende har enten ikke hatt unger eller så bør de fratas førerkortet om de har for de er på vei til å bli fullstendig demente! 

For det første er det sovingen. Kan starte med den på dagen.  For strengt tatt trenger jo toåringen å sove litt på dagtid. Men det vil han jo  gjerne ikke, eller har ikke tid. Noe som fører til en over middels energisk unge på kveldstid som slett ikke skal sove og som våkner klokka fire fordi han er overtrøtt. Men påfølgende tragiske dag der ungen er kjempetrøtt og sovner i vogna klokka elleve og sover til fire og du tenker, la ham sove, han trenger det. Og ender opp med en lys våken unge på kvelden igjen. Ikke overtrøtt, ikke trøtt what so ever.. en grusom spiral som spinner rundt og rundt til dere begge forvandles til rødøyde troll som glefser klorer og biter.. både du og ungen..

Så er det eietrangen. Har man først fått en flik av en lillefingernegl borti noe er den MIN!! Ikke bare MIN, men MINMINMINMINMIN MIN!!!!!!!! Det hjelper ikke at storebror beviselig satt med tingen i fanget, pappa holdt den i handa eller den lå gjemt inne i et skap, dyp, dypt, dypt inne i et skap. 

Toåringer behersker også kroppen mye bedre enn de trivelige ettåringene. De klatrer tripptrappstoler, stiger og spisebord uten vansker. Hagemurer og trapper forseres i stor fart og de har også lært seg logisk tenkning.. «om jeg skyver tripptrappen bort til bokhylla så når jeg det jeg ikke når her fra gulvet»

De eier ikke sosiale antenner. De vræler hallo til gud og hvermann og gir seg ikke før de har fått et svar. Er de for eksempel på en skoleforestilling og ser storesøster på scena kan de altså finne på å rope «EIR!!!!!!!» så det overdøver selv vårskriket til Ronja Røverdatter for så å storme scenen for å avbryte klemmen mellom Ronja og Birk. Detter gjelder så klart bare om toåringen har en storesøster som heter Eir og som også spiller Ronja Røverdatter på skoleforestillingen. Og skulle de bli hentet ned fra en sånn scene av en vennlig lærer så er de også utspekulerte nok til å vræle AUAUAUAUAU!!!! når de igjen sitter i mammas fang slik at ryktet om barnemisshandling får godt og grundig rotfeste. 

Toåringer har en vilje av stål og de sier det de mener. Som å vræle NEEEEEEEEEI! når det er feil barnehageansatt som sier hallo. Eller å spenne seg som en stålfjær med tre tonns kraft når mamma skal sette dem inn i en bilstol. Og vil de ikke bade forvandles de til ildsprutende blekkspruter som på mirakuløst vis kommer seg løs fra faste grep og ut av badekar med fire vegger og dør. 

Toåringer har funnet løsningen på å komme seg frem i livet: spisse albuer og ørefiker med flat hand. Blind vold fungerer utmerket på storesøsken som har lært seg folkeskikk og ikke slår tilbake. Man kan også dælje løs med en bok eller andre slagvåpen og står med overlegen mine og ser på resultatet og tenker «det der var da ingenting å skrike for»

At isen derimot plutselig var oppspist eller at det ble lagt pasta på tallerkenen, eller at man tok på pysjbuksa eller nevnte tannpuss.. DET er noe å gråte for. Noe så til de grader. Ingen kan lide og føle seg mer urettferdig behandlet og direkte misshandlet som en toåring

Toåringen liker å se akkurat det samme på tv dag etter dag etter dag etter dag. Og når man har sett Trolls 1394 ganger er det intet som gleder toåringen mer enn å se Trolls en gang til. 

Toåringer kan også kose. Smile. Le trillende latter. Prate. Si gøyale ting. Når de bare vil og bestemmer det selv. 

Jepp, i sannhet en fortryllende alder. Og vår Dis.. nei hun er altså på ingen måte en sånn toåring som beskrevet over her.. hun er bare et stort smil og samarbeidsvillig hele døgnet. Bortsett fra når hun sover 12 timer i strekk..

3 tanker om “To år med hele seg..

  1. Fantastisk! :o) Tenker med gru på at jeg ønsket meg tvillinger da jeg var gravid med jentungen. Hun er nå 16 år og hennes kommentar til det er:»Tvillinger? TO sånne som meg? Herregud, mamma, det skal du være glad du ikke fikk!» 😀 Hun er bare snill og herlig nå altså, 99% av tiden. :o) Men jeg husker den tiden der ja…
    Anne Berit Vil gjerne at du leser denne blogposten 10 kilometerMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge