Mitt elskede NAV.

Hei.

Det klages mye på NAV. Det klages på TV, det klages i aviser. Det klages på facebook og det klages på butikken. Det er ingen som liker NAV. Alt de gjør er feil og de er bare vanskelig og firkantige. Ikke går det an å få et fornuftig svar om man spør om noe og skulle man være så uheldig å spørre så er det sannsynlige utfallet at de finner ut at du har gjort noe feil slik at de tar bort det som du trodde du hadde fått.

Og jeg sitter inne på kontoret mitt. Tviholder på lista mi med direktenummer til saksbehandlerne og tenker at «det er ikke mitt NAV de snakker om».

For jeg kan med handa på hjertet si at jeg elsker, eller i allefall er veldig, veldig, veldig, VELDIG glad i mitt lokale NAV-kontor.

Jeg vet hvem de er, jeg kjenner dem. De vet at jeg liker Pepsi Max og har satt det frem når jeg kommer på møte. Jeg får en klem hos alle som en og jeg klemmer tilbake. De sender en høflig mail og spør om jeg har glemt legeerklæringen jeg lovet dem for tre uker siden og jeg har aldri, aldri noensinne fått et surt svar fra noen av dem.

De legger opp møtene sine etter legekontorets timebøker. De springer gjennom snøstorm og isende regn for å komme til mitt kontor for å avholde dialogmøter for at jeg skal slippe å bruke en ekstra konsultasjonstime på å gå ned til dem.

Når jeg ikke vet hvordan jeg skal gå frem i en sak så ringer jeg en av dem. Og de svarer. Og vet de ikke svaret så finner de det ut.

Nå tror dere kanskje at mitt lokale NAV-kontor bare er der for å få mine hverdag til å gli glatt og smidig. Men det er ikke sånn forstår du. De gjør alt dette fordi de vil pasientenes/brukernes beste.

De skriver avhandlinger lengre enn romaner for at søknader om arbeidsavklaringspenger skal gå igjennom. Se henter informasjon og venter og ringer og purrer og venter mer for å samle alt som trengs for at noen oppe i systemet skal forstå at dette her, denne søknaden her er viktig. At den er rett. At alt som skal være gjort er gjort. Og at akkurat dette er det rette for akkurat denne ene. Denne ene som de ser, som de kjenner og som de vil det beste for.

De leter med lys og lykte etter en IA-plass som gjør at akkurat han eller hun skal komme ut i jobb igjen og få en positiv opplevelse av det. Eller setter krav til arbeidsgivere som ikke gjør det de skal i forhold til tilrettelegging. Eller, og det er faktisk viktig, setter krav til arbeidstakeren og gir folk et vennlig puff i baken når det trengs.

De river seg i håret sammen med meg når jeg fra en eller annen saksbehandler på det sentrale østland har fått tilsendt blankett E 213, EØS, detaljert legeerklæring. Den er på 17 sider. Og jeg lurer veldig på hva saksbehandleren har tenkt å bruke opplysninger om pasientens vekt til. Også hvor mange grader vedkommende kan bøye handleddet. I allefall når diagnosen ligger veldig langt fra handleddet. De to linjene som var spandert under punktet «aktuell sykdom» kunne de med fordel ha gjort større. Men igjen. Mine folk på NAV blir like oppgitt som meg. Og gir meg en uke ekstra på å sende inn svaret.

Mine folk på NAV vil det beste for den som sitter i stolen foran dem. Og de prøver å gjøre det. Hver eneste dag.

Men noen, jeg vet ikke helt hvem, gir dem av og til elendige verktøy. Som f.eks sjema E 213. Sjema E 213 gir dem faktisk innmari lite å jobbe med når de skal skrive den avhandlingen sin. Vanlige legeerklæringer er hakket bedre, men på ingen måte gode. Mine folk på NAV har innmari lyst til å jobbe fortere, men må sitte å vente på treige leger, meg selv inkludert, som må skrive et eller annet, signere på et eller annet for at de skal komme videre.

Mine folk på NAV kan ikke si til ortopeden at hør her, om du bare opererer den skuldra litt fortere så har vi en flott IA-plass og tilrettelegging. For ortopeden hører ikke på dem.

Jeg hører på dem. De får lov å ringe meg. Eller maile meg. Og jeg prøver å svare. Fort. Helst og nesten alltid samme dag. Jeg har aldri hatt en telefonsamtale med dem som jeg ikke syntes det kom noe matnyttig ut av. Fordi vi alle tenker praktisk, litt utenfor boksen og forsøker å finne løsninger som funker.

Og vinneren er….

Faktisk ikke meg, selv om jeg lever godt med Pepsi Max på møter.

Det er pasientene!

Så fortsett å klag på NAV du. Da har du bare ikke møtt mitt NAV.

 

7 tanker om “Mitt elskede NAV.

  1. Så fint!
    Eg skvett kvar gong det ligg brev frå nav i postkassa, for eg er redd noko er feil eller manglar eller er ombestemt. For eg er avhengig av Nav i livet mitt, her eg sitt på den andre sida av bordet.
    No har eg eit godt forhold til nav, eg har ein saksbehandler som trur på meg og hjelper meg vidare, hjelpemiddelsentralen finn hjelpemiddel (som eg slepp betale) og idet store går det framover. Uten støtten ville eg ikkje vorte friskere.
    Men eg er litt redd dei, for det er mange ting som skal gå opp! Skjema som skal fyllast ut, møter å gå på og fristar å halde…
    Eg kjenner folk som jobbar i nav, som gjer jobben sin som best dei kan, og det trur eg dei fleste av dei gjer. Men kanskje er systemet litt stor og tungrodd for fleire pratar?

  2. nav i seg selv gjør mye bra. men selve systemet er for tungrodd. blitt noe feil med fødselspermisjon min og stakk da innom mitt lokale kontor, men pga pmrokkeringer var det ingen å snakke med og det var bare selvbetjening. to stykker som gikk rundt og hjalp til med PCer og diverse jobbsøknader osv. ingen av de kunne svare med på hva jeg måtte gjøre og de hadde heller ingen på huset som kunne det. de eneste med denne infoen sitter i Oslo og skal styre alt derfra. etter mye fram og tilbake fikk jeg til slutt svar via ditt navn, men det tokk fem dager os tydet for at jeg kunne fått svar av de lokalt og sendt inn med en gang. systemet er for tungrodd og alt skal sentraliseres.

  3. Jeg jobber med nav. Ikke hver dag men ganske mange ganger i løpet av uka. Det er noen perler i esken og noe er bare skrot som ble skylt på land med bølgene. Noen vil og ønsker noe godt. Andre er vrang. Akkurat som i alle andre yrker da, tenker jeg. 😉
    Avdelingholt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Nytt hjelpemiddel!My Profile

  4. Kan jeg få ditt Nav?

    Jeg møter også hyggelige mennesker, vanligvis, men de har klart å glemme meg i netsten et år om gangen, rote meg bort i overgang fra en saksbehandler til en annen, unngå å svare på gjentatte henvendelser, og i det hele tatt skape en god del bekymringer.
    Nienna Vil gjerne at du leser denne blogposten Jeg gikk på en skikkelig smell, gittMy Profile

  5. Fantastisk viss dette gjalt alle arbeiderne i Nav kontorene / forvaltningen men slik er jo ikke vireligheten, Slik det beskrives hær er det hagevis med skjemaer/skriverier. loverk/regler et tidkrevende og frustrerende sytem både for bruker og arbeider. Et par spørsmål til forfatteren: Gjør nav kontorene feil ? Gjør nav forvaltning feil ? Hvordan handterer nav frustrerte/ufyselige brukere som «krever» penger ? Er det brukere som kjemper for sine rettigheter og aldri får de ? Hva er det folk egentlig klager mest på, sytemet/forvaltning eller de lokale arbeierne ? Hvem er det du klager til når du oppdager feil? Ps. flott at du roser dit nav som jobber i et tungrodd system

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge