På spisetøyet skal fintfolk kjennes..

Hei.

Når man blogger så er jo dette med bilder litt viktig. For man bruker jo bilder til å få frem poenget, for å vise hva man mener, for å understreke det man har skrevet i teksten. Og av og til så er det ikke lett å si hva som kom først. Bildet eller teksten.

I allefall. Jeg har jo lenge tenkt på å skrive et innlegg om Dis sine spisevaner. Ikke hva hun spiser for det er kort oppsummert i en setning. Middag og yoghurt. Personalet i barnehagen påstår at hun spiser brød, men den må de altså dra lengre ut på landet med for nærmer du deg henne med ei brødskive eller et polarbrød her hjemme har du det slengt rundt veggene før du får sagt hvetemel.

Vafler derimot gikk i går ned på høykant så mulig jeg må eksprimentere med hvor grove de kan lages før hun lukter lunta.

Men det var den middagsmaten da. Etter å ha hatt tre unger som spiste med fingrene frem til de var minst fire så var det meg en gåte hvorfor unge frøken kresen alldeles ikke ville spise noe av det jeg la på brettet foran henne. Ikke ville hun mates heller.

Men hun er litt fin på det forstår dere. Vi knakk koden til slutt. Det må være tallerken og det må være gaffel og skje. Om hun ikke liker å bli skitten på fingrene eller hva det er vites ikke men ungen er altså i en alder av ett år og fem måneder en racer med gaffel og skje. Nå kan det hende at det er helt vanlig rundt omkring, men her i huset er dette mer som at vi finner frem innmeldingsskjema til Mensa. For som sagt, tre foregående unger har spist med fingrene i allefall til de var fire… Og villig gapte når noen prøvde å være hjelpsom å gi dem mat.

Så da tenkte jeg jo at jeg skulle ta noen fine bilder som illustrerte dette. Som viste for et geni vi har til bords hver dag. Som pent setter bitene fast på gaffelen og så putter den i munnen uten å grise. Og som legger poteten fint på skjea før hun putter den rett vei inn i munnen.

Vel, jeg fikk i allefall et der hun ser på en gaffel..

img_2247

Og et der hun har plukket maten av gaffelen for så å stappe den inn med handa..

img_2245

Så jeg tenkte at jaja, da venter jeg til kvelds. Pene bilder der ungen spiser yoghurten sin pent med skje.. Og det startet ganske pent.img_9731

og slutten av kveldsen kan jeg rett og slett ikke vise dere. For jeg har nemlig ikke hjerte til å legge ut bilder av en unge med håret fullt av yoghurt, bananbiter som henger fast i kinnene, hender som drypper av både most eple og diverse andre saker. Det var en massakre, intet mindre. Jeg tror hun glemte at hun ikke liker å bli skitten på fingrene for å si det sånn. Kveldsbad har skjeldent vært så nødvendig.

Men vi har funnet løsningen. To skjeer, intet mindre. Og se så fint det går. En til kake og en til saus! Perfekt.

 

7 Comments:

  1. Hehe. Tror bare noen unger er sånn. Svigerinne min sa det når tredjemann kom. Hennes to første spiste med fingrene hele veien og det var alltid mye gris rundt dem. Men så kom tredjemann, ei frøken. Ho satt der å spist så personlig. Ikke noe på gulvet rundt ho og heller ikke på klean; mens gutten på fire og ni ofte måtte skifte klea etterpå

    • Isa er også sånn. Til tross for fingerspising de første år. Hun har knapt hatt en flekk på noe klesplagg som helst. Ikke med mat, ikke med maling, ikke med gjørme. Alikevel maler hun, leker i gjørma, gjør det de andre gjør. SFO drar seg i håret, hun kommer i hvite klær. Men de har innsett at hun drar hjem igjen i hvite klær også 🙂 Eir derimot…

  2. Hahaha, hun er bra herlig da!

    Og så vises det atter igjen at unger er og blir forskjellig, selv med samme DNA. I love it!
    Avdelingholt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Lettvint og godtMy Profile

  3. Haha, så fin! Og så rart – akkurat sånn er min på 17 mnd også. Sitter og roper på “se” (skje) og “mett” (smekk) før han vil spise, spiser pertentlig (sånn noenlunde, da) skyver maten forsiktig opp på skjea og prøver igjen og igjen hvis den detter av, og hater å mates. Treåringen derimot, kan finne på å ta begge hendene fulle av spaghetti og trøkke det inn i munnen, eller bøye seg og spise fra tallerkenen som en gris fra trauet… Håper det går over på et tidspunkt, orker ikke å krangle når ungen faktisk 1) sitter på stolen og 2) spiser…

    • Så det finnes fler.. godt å høre. Og helt enig, når de sitter ved bordet (ligge/stå/stå på hodet) og faktisk spiser.. ja da er det jo absolutt ikke verdt å starte en krangel..

  4. Fikk barna servert mat på brett UTEN tallerken fra de var gamle nok til å innta fast føde? Uten bestikk? Det er da helt naturlig at de da spiste med fingrene frem til de var fire(og merkelig at de ikke fortsatte med dette…).

    Selvfølgelig skal barn få sin egen tallerken og bestikk fra de er klar til å sitte i egen stol ved matbordet; de observerer oss voksne og eldre søsken, og vil på denne måten lære naturlig bordskikk på en enkel måte. Jeg regner også med at de får servert den samme maten som de voksne, og ikke “barnemeny” – noe som vil skape kresne barn som vil lage trøbbel for matinntaket både hjemme og senere på besøk hos venner. Jeg har ett utall eksempler på venner av mine barn som nekter/pirker i middagsmaten fordi den er for “sær”; eksempler her er ovnsbakt kylling med ris og salat, indisk lammegryte, wok m kylling eller vegetar osv. De behøver ikke å spise alt, men NOE klarer de sikkert.

    Ad bestikk så spiser forbausende mange 6-7åringer fortsatt kun med gaffel. Det å spise med både kniv og gaffel er noe foreldre dropper å lære dem, det er visstnok ikke så viktig. Slafsende,grisende 7åringer som dytter i seg store biter med gaffel fordi foreldrene ikke har tatt seg bryet med, eller ikke har lagt til rette for at det finnes både kniv/gaffel ved middagsbordet er synd, og foreldre selv som kun benytter gaffel ved inntagelse av mat er ikke særlig gode rollemodeller.

    Den lille piken din synes tydeligvis det er morsomt med bestikk, men det er synd at dette har vært en “kode” som måtte knekkes istedet for en naturlig utvikling. Hun er nok klar for sushi og chopsticks om ikke så lenge!😊

    God middag!

Comments are closed