Å gjøre alle til lags…

Det er ikke til å legge sjul på at tidligere turer til lofoten har inneholdt mye snekring. Altså Henning har snekret. Eller malt. Eller skrudd. Eller drillet.  

Så denne turen her skulle være mer som et bevis for både meg og ungene at det gikk an å dra til Lofoten uten at et eller annet prosjekt skulle gjennomføres og ferdigstilles. For å si det slik så har det vært skepsis å spore hos gjengen. Særlig hos Isa. 

Men det går veldig bra. Den eneste som til nå har hatt fremme hammeren er Yme. 


Dog er det jo litt komplisert å tilfredstille alle. For den perfekte dag for noen er mer som et mareritt for andre. Men i dag har vi gjort et tappert forsøk på å favne alle. 

Vi startet i en bilforetning på Leknes. Det var tråbil der som Yme likte, det var en splitter by Opel der som Eir prøvesatt. Uheldigvis eller heldigvis alt ettersom, så var ikke den bilen som Henning hadde sett på FINN der. Da ville nok dette innlegget hett noe slik som “en liten pitstopp på Leknes og vips var en multivan i familien Didriksens eie..” 

Så skulle Isa shoppe sommerklær. Det er her marerittet for enkelte kommer inn. Forøvrig var den bilforetningen et lite mareritt for Isa, men ikke i nærheten av hva bikinikjøp på Cubus og shortskjøp på Ung Mote er for Yme. Selv om Henning gikk en runde på lekeplassen og i en elektrisk brannbil med ham så lå han altså under et tilbudsbord og erklærte for alle som ville høre at “MAMMA!!! Dette tar ei evighet!!! Kjøp dæ du vil tel mæ, æ låva å bruk det!!” 

Isa på sin side skulle nyte dette og en evighet er vel en ganske korrekt beskrivelse. Så da jeg skulle tvinge henne innom en bokhandel for å kjøpe en bok, ja altså en god gammeldags bok, var krisen nådd for flere. Dis var slett ikke ferdig i den elektriske brannbilen, Isa hadde slett ikke tenkt å bruke ferien på å lese og Yme, Yme MÅTTE ha en dritdyr boklignende sak med seks miniatyrstore superhelter. Gud bedre. Tidenes meltdown da jeg sa nei. 

Faktisk så bra meltdown at en ansatt fra narvesen og en vekter var på tur for å se om det var en kidnapping eller en mer regelrett avretting på gang.. For å si det sånn så stoppet handleturen der, og ja, det var altså oss om noen hørte vrælene. Jeg vil tro de hørtes bra ned til Å.. 

Etter dette skulle vi altså ha en koselig biltur til Kabelvåg. Og det ble faktisk det. Vi stoppet på et lite bakeriutsalg i et lite hus langs veien og kjøpte skillingsboller og et glass pesto av seiersløk. Samt ei lefse som Dis klarte å lage tre billioner smuler av. 

Målet i Kabelvåg var så klart sushi. Nøye undersøkelser på nettet viste at det skulle være en sushiresturant i Torggata. Og det var det. Drømmesak for alle oss, mer som et mareritt for kelneren kan jeg tenke meg. Han foreslo at Isa og Yme skulle dele et fat med usle fjorten biter… Om blikk kunne drepe og Yme fikk poengtert at da fikk jo Isa bare to for han skulle ha tolv!! Og det fikk han. Og Eir var storfornøyd. Og Dis klarte nesten å sette en telefon tilbake til fabrikkinnstillingene så hun var fornøyd hun også.

æhhh, kelner…. æ meinte fjorten laksenigiri! dein makien kain du bærre ta mæ ut igjæn!!


Vel hjemme ble det brettspill og god stemning og Isa fikk legge seg tidlig mens Eir og Yme var klar for båtutsetting og fisketur. Og det var to fornøyde fiskere som kom hjem med hver sin fisk. Og mens den minste fiskeren gikk å la seg med midnattsola skinnende inn vinduet sto den andre ute med kniv og koste seg med å sløye fisk. Som hun rullet i mel, salt og pepper og stekte på panna og spiste på verandaen i den samme midnattsola.

klar for fisketur… har kledt ut myggen..

sløyer fisk…

røye i midnattsol


Så jeg tror vi klarte å tilfredstille alle. Men det er en heldagsjobb gitt. Og jeg… Jeg får kose meg med instagram og blogg sånn på tampen. Så da er jeg fornøyd jeg også..

alkoholfritt ingefærøl om noen lurer…

2 Comments:

  1. He, he det er så deilig når du deler sånne hverdagshistorie, man får dratt litt på smilebåndet, latteren bobler og man nokker gjenkjennende. Eller jeg gjør det da 🙂

    Fortsatt god tur 🙂
    Nann karin Vil gjerne at du leser denne blogposten Å finne et par på en benkMy Profile

Comments are closed