Frisørtime….

De siste månedene har følgende samtale gjentatt seg mer enn et tosifret antall ganger i Casa Didriksen:

Eir, har du børstet håret?

Jada…

Men har du børstet det ordentlig??

Jada… Eller det vil si, jeg skal gjøre det nå… 

Ehhh, mamma… Kan du hjelpe meg bak? 

Eir? Hvor lenge siden er det du egentlig børstet dette her? Det er jo mer bustete enn en høysåte! Hvis du ikke begynner å ta litt mer vare på det håret så må du jo heller klippe deg!! Dette her går ikke lengre. Jeg gidder ikke sitte her på halvtimesvis å gre ut floker. Hører du hva jeg sier?? 

Ja… Men jeg skal ikke klippe meg altså..
Før helgen gav jeg ungen beskjed om å gå innom frisøren å bestille seg time. Så hun gjorde. Men på direkte spørsmål om hva hun hadde bestilt var svaret nedslående.. En liten stuss… 

Etter en hard og nådeløs kamp fra begge sider var kompromiet klart. Klipp over skulderhøyde mot lyse striper! 

Men da måtte jeg jo spørre frisøren om det var tid til dette. Fordelen med landsbygda er at messengermeldinger fra fortvilte mødre med døtre som tror de er tenåringer alltid mottas med et smil. Avtaler ble gjort på bakrommet, informasjon om at gule tupper er HELT uaktuelt mens blonde normale striper er ok ble utvekslet. Timen ble flyttet til tidligere på dagen og Yme som på dette tidspunkt så ut et lykketroll, skogstroll, velg det som passer, fikk den opprinnelige timen. 


Så i morges hadde pappaen i permisjon følgende timeplan: Eir skulle sendes avgårde slik at hun nådde timen klokka elleve, Yme måtte hentes i barnehage til timen halv to. Sistnevnte måtte hentes i sykkelvogn da den ene bilen var på verksted. 

Følgende skjedde: 

Sånn litt over ti sto vel Eir opp og fikk beskjed om å passe på Dis. Far syklet avgårde til barnehagen og hentet Yme. Tilbake sto antagelig litt forfjamsete barnehageansatte som hadde fått beskjed om frisørtime halv to. Vel fremme hos frisøren kunne jo hun fortelle at det jo var Eir som skulle klippes nå, men for all del. Yme fikk sommerklippen og satt som en prest. 


I mens kom Eir som hadde overlatt barnepassen til nærmeste søster. For Eir viste jo at hun hadde time elleve og hun hadde ikke tenkt å gå glipp av striper i håret. Å informere pappaen om dette var derimot ikke noe hun tenkte på. Pappaen får telefon fra verkstedet om at delene alikevel ikke kan byttes og syklet etter bilen. Og mens han kjefter på en sykkel som ikke vil stå i stativet sitt ringte Isa som kunne fortelle at også Dis var begynt å kjefte. Årsak: når man trykker på den runde knappen på iphone så forsvinner candychrush fra skjermen. Og det vil man jo ikke. Men man MÅ jo trykke på den knappen… 

Det løste seg. Yme kom tilbake i barnehagen, Dis var glad og fornøyd igjen og Isa fikk telefonen tilbake. Og Eir. Eir fikk stripene sine. 

Og jeg mener. Det er ikke for ingenting jeg sier vi har verdens beste frisør. For mens jeg intetanende om dagens forviklinger målte blodtrykk og skrev helseattester for førerkort så tikket bilde etter bilde inn på messenger..


Så får det være at jeg kom hjem til et veldig stille hus og en spørrende Henning som sa: har du ikke hentet Yme i barnehagen? Jeg sendte jo melding…  Der og da forsto jeg ikke hvorfor ungen var i barnehagen når han hadde så sen frisørtime som halv to… 

4 tanker om “Frisørtime….

Det er stengt for kommentarer.