Ei gammel hand…

Hei.

Jeg har jo det siste året levd litt i min egen lille boble. Og vært fornøyd med det. Og en uke inn i jobblivet må jeg innrømme at jeg har savner den bobla litt. Sulle rundt hjemme uten tanke for andre enn meg og mine. Papirhaugen som vokser fortere enn fort, felleskatalogen som etter et års fravær plutselig virket gresk, takstkoder som jeg ikke husker og bare det å tolke et prøvesvar rett er etter et års fravær grunn til å fundere på om man egentlig er på rett hylle her i livet. Kanskje skulle man heller bli hjemmeværende?

Men så skjer det. Man sitter på kne ved en lenestol. Man holder ei gammel hand i sin. Ei hand man har holdt i mange ganger. Ei hand som har klemt min hardt og stolt i gode øyeblikk og svakere og mer spørrende i vonde øyeblikk.

Nå holdt jeg handa på nytt. Og så en enslig tåre. En tåre av bekymring, men også en tåre av takknemlighet. Fordi doktoren orket å ta turen. Fordi doktoren sa, uten å love, at dette kom til å gå bra denne gangen også. Og fordi doktorn forsto at det å sitte de tre minuttene på kne, på stuegulvet, ved lenestolen egentlig betydde mer enn alt det medisinske som hadde foregått på stua de tjue minuttene før.

Så jeg tror ikke jeg skal bytte hylle alikevel. Og jeg kommer nok inn i den felleskatalogen etterhvert også. Men det aller viktigste, det husker jeg. Og det er jo derfor jeg er der jeg er. I distrikt, i stua, på kne, ved lenestolen. Og holder den gamle handa i min.

7 tanker om “Ei gammel hand…

  1. Nydelig innlegg! Det er mange måter å være berydningsfull for andre på – både på jobb og hjemme i permisjon😊

  2. Nå er jo ikke jeg lege, men jobber på sykehjem. Og ja de øyeblikkene der er nesten magiske. Å kunne gjøre noen så glad og så taknemlig, bare ved å sitte å holde hånda deres og lytte til dem, det er fantastisk!

  3. Det er en lege med akkurat de 3 minuttene ekstra vi alle ønsker å treffe når det røyner på!
    Og en påminning til oss andre, som ikke er i samme yrke, men som treffer noen som trenger å bli sett.
    Kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten Vekestart veke 19My Profile

  4. Takk for at du finnes, for at du tar deg de minuttene, for at du fikk hjertet mitt til å banke litt ekstra en fredag mens min tåre rant ned over mitt kinn. Du er et flott menneske, Laila, du er definitivt på rett hylle.
    Avdeling Holt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Fredag den trettendeMy Profile

  5. *snufs* Dette var et av de mest rørende innleggene du har skrevet. *gåsehud* Et vakkert øyeblikk og helt sikkert av stor betydning for et gammelt menneske. Du er så fin, Laila. :o)
    Anne Berit Vil gjerne at du leser denne blogposten Dvergspett igjen!My Profile

Det er stengt for kommentarer.