Campingsesongen er igang!

Hei. 

I skrivende stund ligger jeg altså i campingvogna og hører på regn og bølgeskvulp fra havet og blogger fra mobil. Vi har rullet ut på landeveien igjen og tester atter ut campingslivets gleder.

Det var jo skikkelig fint vær på mandag. Sol, skyfritt, mange varmegrader. Og vi fant ut at nå var det på tide. Så Henning har pusset og skrudd. Litt krisestemning var det da vi i et halvt døgn trodde at doen hadde frosset i vinter, men etter x antal youtubevideoer så fant Henning ut hvor han skulle skru og takk og lov, det var bare en pakning som hadde vridd seg. Så da fortsatte vi vårpussen, fortsatt i nydelig vær. 

  
I går var det ikke nydelig vær. Det regnet og skodda lå nesten i fjæra.. Og camping var i bunn og grunn ikke det som fristet mest. Men altså, har man sagt A så får man si B og ungene var jo innstilt på camping…

  
Så i dag dro vi avgårde. Langt og lengre enn langt. Eller, vent, det gjorde vi ikke. Vi har vel kjørt drøye to mil. Helt til Storvika. Der har vi satt opp camp 30 meter fra butikken. Nå skal der sies at det jo er laget til for å stå her da. Og nærheten til butikken er jo veldig praktisk. Eir ble sendt bort ikke mindre enn to ganger bare under middagen.. Jeg mener, man må jo benytte seg av de tilbud lokalområdet byr på.

  
Og vi har gått tur. Helt bort på skola sin lekeplass der det var et flott klatrestativ å leke i. Litt høyt syntes Yme da han litt engstelig spurte: mamma, ka gjør æ no? når han satt fast på toppen.. 

   
 
Så spiste vi kjeks og sjokolade i noe vi gjetter er barnehagens gapahuk. Før vi gikk i vogna for å spise middag og tørke klær. 

Og vi har kost oss. Eir har lest bok for Yme, Dis har underholdt med glade rop, Isa fikk gulrotkake og ble fornøyd. Faktisk har det vært idyll i vogna hele kvelden. Jeg lover, ti kniver i hjertet. Og sent men godt sovnet de alle fire, en etter en. 

   
   
I morgen skal Eir og Henning hjem på skytterstevne. Eir skal skyte ute så håper jo regnet stopper. I tillegg skal de hjem og hente Marsmellows, Isas kosehund og Ymes regnbukse. Og couscous. Kjekt å campe i nærområdet gitt. Jeg, Isa, Dis og Yme skal kose oss på stranda og kanskje finne en postkasse for et Tellturpoeng.  Isa får også besøk av ei klassevennine så jeg satser på lykkelige barn også i morgen.

Søndag sier nå Yr at skal bli fin, med sol og greier. Planen er å komme seg opp på en fjelltopp. Isa skjønner ikke vitsen med det så vi får se hvor langt motivasjonen rekker. Kanskje får vi selskap av andre også. Campingvenner fra i fjor kommer kanskje og går på tur. De er sånne folk som har fastplass ute på ei gresslette og får ikke løs vogna før det tørker opp. Tenker de angrer når de ser hvor fint dette er.. 

Så konklusjonen enn så lenge er at man slett ikke trenger å kjøre mange mil for å komme bort. To holder i massevis..