Når omgivelsene dine kan drepe deg…

Hei.

Når vi bygget hus så måtte vi skyte ut ganske mye fjellmasse. Så mye at jeg tror det ble kjørt bort ganske mye selv etter at vei, tomt og alt var laget. Og i og med at huset ligger i ei skråning så er det jo dermed en steinvegg på ganske mange meter. Og faller man ned der så er skadepotensialet ganske stort.

Like bortenfor her er det et steinbrudd. Med store steiner. Fristende å klatre i og relativt stabilt. Alikevel, å klatre i et steinbrudd kan jo gi opphav til mange farlige situasjoner og i værste fall ihjelklemt unge under en stein.

Det går ei elv like borti her. Rett nedenfor oss er havet.

Alt dette er alikevel ganske greit å forebygge. Man setter opp gjerde. Man gir totalforbud mot lek i steinbruddet, man kan bruke redningsvest i fjæra om man nå virkelig vil sette alle kluter inn.

Men nå har jeg oppdaget noe som VIRKELIG er farlig. Og som jeg ikke ante var farlig. Henning visste det ikke. Mamma visste det ikke. Ungene visste det i allefall ikke. Og jeg innser at det er bare å sette seg ned med Norsk Flora å lese.

For på min trilletur innover veien her med Dis så jeg en vakker busk. Den var allerede fullt utsprunget i blomst, lilla, nydelig og fristende for små hender som ikke har fått plukke blomster på nesten et år.

IMG_2261

Vi så samme type busk når vi var ute og gikk tur på søndag og vi alle var enige om at den var SÅ fin!

Så jeg la ut et bilde på Instagram og spurte om noen kunne fortelle meg hva det var. Og det var det.

Planten heter Tysbast. Og den er ikke bare giftig, den er en av de aller giftigste plantene vi har her i Norge.

Og det er ikke måte på hva du får av symptomer før du dør heller. Vi snakker brennende følelse i halsen, pustevansker, blodig oppkast og diare, magesmerter, nyresvikt og tilslutt død. Er du så uheldig å få plantesaften i et sår risikerer du kolbrann.

Litt ironisk er da at den ble brukt mot hudsykdommer før i tiden. Dog med forverring som resultat. Men med vondt skulle vondt fordrives. Og jeg vil helst ikke tenke meg hva de stakkars folkene med syfilis måtte gjennom når de fikk omslag av dette slaget….

Den var tydeligvis effekt beskyttelse mot trolldom og går man med litt sånn bast i lomma så vil vistnok huggormer sky deg.

Faktisk så er vel elgen den eneste som kan spise dette her. Planten har nemlig spesialisert seg på skogsdyr slik at de ikke fordøyer de giftige frøene og dermed kan hjelpe til med å spre djevelskapen rundt. Og når man snakker om djevelskap… Luther uttalte at selv «djevlene tør ikke tygge Kellerhals, fordi den vil brenne dem i halsen som den hellige ild». Nå skulle man jo tro at den hellige ild ikke skapte så mye ulykke for deg, men den gjør kanskje det om du er en djevel.

Bærene er de som er farligst, men altså også barken. 50 gram bark er nok til å drepe en hest og tre bær er dødelig dose for barn. Så her snakker vi giftig. Og de bærene er jo så fine, og røde, og fristende.

800px-Daphne_mezereum_Kouvervaara_Kuusamo_29.7.2005

Faktisk er det et rent mirakel at vi fortsatt har fire unger. For akkurat der denne buska står så har Eir, Isa og Yme vært og plukket og spist teigbær mange, mange ganger. Og selv om de vokser på bakken så er de jo ikke helt ulike. Og en treåring tenker jo neppe over at den ene vokste på et tre og den andre på bakken.

teigbær

Så nå blir det naturfagforelesning ute i det fri når ungene kommer hjem og solen igjen skinner. Og nøye instruksjoner om at denne her spiser man bare IKKE!

Jeg klarte det med Firblad. Som også er en livsfarlig greie som vokser rett bak huset her. Alle ungene vet at dette ikke er blåbær men et superfarlig giftbær som de ikke skal røre.

firbald

Problemet mitt er at jeg jo ikke aner hva annet som befinner seg der ute. Nå skal vi på camping i helga og jeg vurdere hansker og munnbind på hele gjengen. Gud vet hva de kan finne på å putte i seg. Jeg vet at Gullregn er farlig, men det vokser jo stort sett i hager og ikke i vår. Men ellers. Stup skal vi handtere. Men fristende døsdfeller i lilla, gult og rødt.. Håpløst. Så om noen kunne være så vennlig å fortelle meg hva som ellers kan ta livet av oss så ville jeg bli glad. Jeg ser litt svart på å sette meg ned med floraboka nemlig. Dog vurderer jeg sterkt et søksmål mot mamma, barnehagen hjemme og skola som ikke lærte meg dette da jeg var lita. Jeg kunne vært død liksom..

2 Comments:

  1. Tysbast har jeg fått høre om sia jeg var lita. Vokser i skogen på hjemstedet mitt. Helt enig i at det er en nydelig plante med vakre farger, bare synd den er så giftig. Blomstrer ikke den bare nå på våren?

  2. Tyrihjelm (tror ikke den får bær?) og liljekonvall. :o)
    Anne Berit Vil gjerne at du leser denne blogposten Jeg knuste Bøckmannsveien!My Profile

Comments are closed