To døgn i skrekk…

Hei.

I påska fikk jeg en ide. Akkurat da syntes jeg det var en god ide. Jeg fant ut at jeg skulle flytte domenet til bloggen til et annet webhotel. Der det var norsk support og gode greier. Undersøkte litt og det skulle være en kurant sak å flytte bloggen med.

Bare for å si  det kort og enkelt. Det var ingen kurant sak. Domenet ble jo flyttet. Men det å skulle få bloggen opp å gå viste seg å være umulig. Selv med backup av bloggen godt lagret lokalt på Macen. Og selv etter å ha fulgt alle veiledninger til punkt og prikke virket absolutt ingenting.

På slutten av gårdagen kan man jo trygt si at han typen på support og jeg var rimelig lei av hverandre. Tonen var tilsynelatende høflig, men syredryppende av underliggende raseri fra min kant og oppgitthet på andre siden. Når samtalen i tillegg blir avsluttet med: sorry, dette kan jeg ikke hjelpe deg med, du må bruke våre manualer eller du kan sende en mail på vår support mail så vil noen svare deg i løpet av 24 timer, ja da holdt jeg på å dø.

Supporten på mitt gamle webhotel kan riktignok ikke norsk. Men de flyttet domenet tilbake og fikk bloggen opp og gå i løpet av 1 time. Og etter å ha sittet i to døgn og bannet og funnet ut av greier stort sett selv så innser jeg at jeg faktisk har alt av samme tilbud på mitt gamle. Så da får jeg heller lære meg litt engelsk.

Nå er det tydeligvis ikke alle som kommer inn på bloggen enda, men dette bør være i orden i løpet av kommende døgn. Og etter to døgn i redsel for å ha mistet fire år av livet ut i cyberspace sov jeg godt på puta mi i natt. Henning var også fornøyd. Etter å ha levd med en hysterisk kone som bare snakket om SQL-filer, xml-filer og databaser som hun alldeles ikke har peiling på fikk han meg til å love at ALDRI mer få en sånn ide. Og det lover jeg. Med mindre jeg blir en sånn toppblogger da. Som får kontrakt og et team i ryggen som kan data. Men det er vel heller tvilsomt.

Nå kan man jo si at det kan skje værre ting her i verden enn å miste en blogg. Man kan miste jobben, huset, ungene kan bli syke, noen kan dø. Men det føltes altså virkelig ille når jeg en stund der trodde at hele bloggen var forsvunnet. Det er liksom fire år med MEG.

Planen var jo at jeg på nytt webhotel skulle bli litt ny da. Tenkte kanskje å lage litt ny layout og fornye meg litt. Akkurat nå kjennes ordtaket: du vet hva du har, men ikke hva du får som en god rettesnor. Så fornyelsen tror jeg får vente til jeg har nervene noenlunde på plass igjen. Om noen har noen tips, ideer eller ønsker så kom gjerne med dem i kommentarfeltet..

IMG_2104

3 Comments:

  1. Sååå glad det ordnet seg ❤ trodde du var blitt borte😤ønsker deg en strålende dag 🌹

  2. Sååå glad det ordnet seg ❤ trodde du var blitt borte😤ønsker deg en strålende dag 🌹 du er så utrolig flink til å skrive❤elsker bloggen din 😍

  3. *hehe* Lurte faktisk på om jeg skulle spørre meg litt for på andre blogger, om noen visste hva som hadde skjedd da bloggen din plutselig så ut til å ha tatt kvelden. Men her er du jo – heldigvis! :o)

Comments are closed