Søsken…

Hei!

Lørdag og tidlig morgen. Utenfor vinduene ligger det an til å bli en strålende dag.

IMG_1912

 

I dag har jeg sittet og sett litt på Dis som har krabbet rundt i stua. Det er SÅ mye morsommere å være Dis på en lørdag virker det som. Det er søsken man kan plage, leke med, rope til, klatre på, stjele nugattiskiva fra…

Dis er en sosial skapning. Veldig sosial. Sikkert derfor hun er så sur om natta. Det er jo ingen folk som gidder å snakke med henne da.

En riktig pratebøtte er hun også. Og det er litt moro å se hvordan hun glir inn i gjengen her uten å bry seg om at hun ikke kan snakke og at ingen egentlig forstår et kvidder av det hun prøver å formidle.

Som når vi kjører hjem fra barnehage og skole. Isa sitter bakerst og synger av full hals, Yme roper for å fortelle om et eller annet fra dagens mangfoldige hendelser og Eir prøver å overdøve begge med en helt annen sang enn den Isa synger, gjerne den som er på radioen som selvfølgelig også står på. Fra barnesetet høres: BABABABABMÆMØMØMNEHNENEMSMSSAAMAMAM!!!! I et imponerende volum, imponerende tempo og med et tonefall som sier at hun helt klart er født nord for polarsirkelen.

Eller ved middagsbordet. Vi prøver jo at alle skal få si noe, og helst på tur men vanligvis er det et kaotisk surr der alle snakker i munnen på hverandre og ingen hører noenting. Og Dis. Hun prater, og prater, og prater…. BABABABABMÆMØMØMNEHNENEMSMSSAAMAMAM!!!! Og ler hjertelig av noe vi ikke aner hva er.

Når de andre tre har satt på «Lets dance now» og danser foran tv så krabber hun rundt mellom dem, roper og klapper og er verdens ivrigste og mest plagsomme heiagjeng. Og når Isa synger så uler hun med og lar seg ikke plage av at Yme fortvilt holder seg for ørene.

Nope. Hun krever sin plass. Det er ingen tvil om at hun her ikke kommer til å la seg pelle på nesa og hun kommer heller ikke til å godta at «hun er minst og må vente litt før hun får lov».

Snodig hvordan personlighet bare skinner igjenom allerede nå ved 10 måneder.

Men sånn er det kanskje. Man er bare nødt til å stå på krava når man kommer som nummer fire. Og det er like greit å sette skapet på plassen sin fra første stund..

 

 

Hæ? For lita til å trille ball?? Ta deg en bolle storebror!

Hæ? For lita til å trille ball?? Ta deg en bolle storebror!

Og det er ingen tvil om hvilken side hun står på. I sted da jeg sa fra til Yme om at det ikke var greit å kaste harde leker i gulvet, det kunne jo tross alt bli hakk… Vel, jeg fikk tidenes skyllebøtte fra en liten klump som sto og støtta seg på skuldra til storebror, klappet når det sa pang når lekene slo i gulvet og virkelig utsrålte med hele seg: «du og jeg storebror!! Du og jeg! Bare fortsett, jeg dekker deg, jeg tar meg av den teite mammaen!» MAMAMAAMBABABABAMAMAMAMAHMPFR!!

Jeg står her og passer på deg storebror.. Bare slapp av..

Jeg står her og passer på deg storebror.. Bare slapp av..

Søsken altså.. Smelt…

IMG_8378

4 tanker om “Søsken…

  1. Hehe, vi har ei frøken på 7mnder. Minst i flokken på 3, og hun eeeelsker helger / helligdager når søskenene er hjemme. Hun blir faktisk litt grinete på slutten av dagen når de er i bhgen, men med en gang hun hører de kommer inn døra så er hun i hundre! Klapper å roper, og får hun ikke oppmerksomhet rundt middagsbordet så roper hun og ler så høyt at alle må se på henne :p så dis høres veldig ut som lille norma’en vår :p

    Barn er fantastiske! Med hver sine personligheter. Og søsken ja det er gull verdt <3

    • De høres veldig like ut ja. Er så morsomt å se på under middagen. Hun snakker og babler og ler og ser ut som om hun deltar helt i samtalen. Noe hun forsåvidt gjør, men det er jo bare hun som aner hva hun deltar med…

      • Hehe ja ikke sant 😂 Man skulle visst hva de egentlig vil formidle, men godt er det at de er veldig fornøyde med svar slm «åh du er så fin» «å ja sier du det» til nesten alt de babbler om 😂

Det er stengt for kommentarer.