Han, hun eller hen?

Hei.

Man kan nå lese at en barnehage i Trondheim velger å ikke arrangere karnaval i år. Man kan jo godt være enige i at karneval kan være noe fryktelig herk og at det således er like greit å droppe hele greia, men for noen er det jo innmari alright også… Nå hadde barnehagen noen grunner som jeg forsåvidt syntes var fornuftige nok, men hovedgrunnen gjør meg litt oppgitt. Ungene kom nemlig i for kjønnsstereotypiske kostymer.

Og jeg lurer. Hva slags unger er det vi ønsker oss? Gutter som skammer seg over at de er gutter og jenter som ikke tør å kle på seg en kjole, for gud forby, noen kunne jo tro at de var en jente.

Dersom en gutt kler på seg et pippikostyme skal han hylles som modig og en som tør å skille seg ut. Dersom han kommer i spidermandrakten er det fysj og føy og klaps på labben til foreldrene som lar guttungen ha et så maskulint og rett og slett guttete forbilde.

En jente som entrer karnevalet i det samme spidermankostymet skal hylles og jubles frem, men har hun på seg en Sofia den første-kjole så er det grusomt. Fy til foreldrene som lar henne kle på seg kjole og gjøre seg til. Har noen av dere sett Sofia den første forresten? Og sett hvilke etiske og moralske verdier den serien står for? Jeg synes den er aldeles toppen.

De aller færreste her i verden er født 100% maskulin eller 100% feminin. Vi er alle en god mix. Derimot har de aller aller fleste av oss en klar ide i hodet om hvilket kjønn vi har. Og for de aller aller fleste så passer denne ideen med kroppen vi er født med. Og for å unngå misforståelser så handler dette innlegget om disse aller aller fleste. Og for å unngå enda flere misforståelser så presiserer jeg at jeg snakker om kjønnsidentitet og ikke om seksualitet, som er noe helt annet.

Jeg har som kjent tre jenter. Den minste vet jeg ikke så mye om enda. Men de to eldste kjenner jeg ganske godt.

Isa er JENTE. Så innmari. Hun liker kjoler, hun liker prinsesser. Hun elsker dill og dall og små pyntefigurer hun kan sette i mønster og hun liker perling, fargelegging, tegning og sang. Hun prøvde seg på fotball fordi «alle andre gjorde det» og fikk slutte etter en sesong fordi hun rett og slett ikke bryr seg om den ballen. Og jeg regner med at handballen går samme vei. Hun har etter fire år med bare kjoler og skjørt nå utvidet garderoben til et par bukser. «Så lenge de er skikkelig fine så går det kanskje an»

Vi styrker Isa på at det er greit å prøve å klatre opp i klatrestativet for så å gå ned igjen og så kommer man kanskje til toppen etterhvert. Og når hun sier at hun liker svømming så har vi vært i bassenget med henne nesten hver uke. Det vil forundre meg om Isa ikke blir en akademiker. Og det skal hun få lov til, for jeg tror vi trenger litt flere kjolekledte akademikere. Og det kunne ikke falle meg inn å tvinge på henne et brannmannkostyme når hun selv mest av alt ønsker å være Sofia den første.

Eir er motsatt. Hun liker ATV’en, er knallgod til å skyte. Hun trives på fotballbanen og liker ikke skolearbeid SÅÅÅÅÅ innmari. Hun liker å ha på seg bukser og de kjolene får stort sett ligge i fred. Men hun elsker sminke og det vil forundre meg stort om hun ikke inngår kompaniskap med Erlend Elias når hun vokser opp. Gjerne med skinnjakke og en motorsykkel parkert utenfor salongen.

Yme er gutt. Noe så veldig. Han elsker biler, ATV, gravemaskiner og å leksloss. Men han kan godt sitte rolig å perle eller tegne en tegning. Og han elsker å se Monster High sammen med søstrene. Og han kommer til å elske matte. Men å nekte ham spidermanpysjen han ønsker seg til bursdagen i morgen fordi han heller burde hatt en ensfarget og kjønnsnøytral grønn… Kunne ikke falt meg inn.

Poenget? Jeg tror at denne streben samfunnet har til at man skal være så innmari like, at det ikke skal være noen forskjell på jente og gutt er litt skummel. For det ER nemlig forskjell på jente og gutt. Gutter har XY og jenter XX for å si det kraftig forenklet. Og unger må få lov å være stolte av det de er. De må få lov å ha en kjønnsidentitet. En forankring i den delen av prosentstreken der de føler at de hører hjemme.

Jenter må slippe å bli sett ned på fordi de ønsker å være en jente. Og gutter må få lov å være gutter uten at det hele tiden skal bli sett på som negativt.

Jeg har stor tro på at jentene klarer seg. Det er de som kommer positivt ut av dette sjansespillet samfunnet nå bedriver. For la oss være ærlige. Jenter heies på. De dyttes frem. De skal ut fra de stille krokene og de skal igjen og igjen fortelles at de kan bli hva enn de har lyst til. Ingenting eller ingen står i veien for dem. Og når de pynter seg til fest så er det greit.

Mens gutter… De skal hysjes på, for det er jo mye bedre med en høflig gutt som sitter pent ved bordet og tegner enn en som springer rundt og klartrer i trærne. Når de digger politileker og cowboy og indianer så skal de heller presenteres for kjøkkenkroken og dukkene slik at de lærer at det er like verdifullt med myke verdier. De sees på som bråkebøtter og urokråker og jevnt over et problem. Og de pådyttes kjønnsnøytralitet og myke verdier over en lav sko. Og du ender opp med gutter som aldri har fått lov å være gutter, som aldri har fått leke og som er presset inn i en helt unaturlig stillesittende jenteverden allerede fra seksårsalder når skolen starter. Eller, helt fra barnehagen faktisk.

Guttene blir taperne. De dropper ut av videregående skole. Og det starter tidlig. En artikkel jeg leste her om dagen sier det så bra: Det er høy perlefaktor, og gutter som tenker på tre ting, lek, lek og lek blir tvunget til å gjøre alt annet enn nettopp leking.

Så mitt enkle hode tenker: la gutter og jenter få være nettopp det. Gutter og jenter. Ikke fortell jentene at de er mindre verdt om de gjør «jenteting» og ikke fortell gutta at de bare er til bry når de lever ut gutten i seg. Støtt gjerne jenta i blå dongeri og batmanskjorte, men støtt hun i rosa tyllskjørt ved siden av like mye. Gutten som henger opp ned fra treet i hagen, iført batmandrakt og lekesverd er akkurat like smart som han som sitter i penskjorte og perler.

La unger være unger og slutt å tre voksen stereotypisk tankegang ned over hodet på dem. For unger tenker ikke noe videre over dette, de gjør det som faller dem naturlig. De er den de er, hverken mer eller mindre. Det er vi voksne som roter det til.

 

 

 

7 tanker om “Han, hun eller hen?

  1. Det er synd om barn settes i bås allerede i barnehagealder. Lekebutikkene er LANGT mer kjønnsdelte nå enn da jeg kjøpte leker til egne barn for 20+ år siden. Det er ikke et framskritt. Det bør være lov å være den du er – enten du et «typisk» jente eller gutt – eller du er den du er og velger dokker om du er gutt eller biler om du er jente. Eller motsatt. Menneskeverd?

  2. Jeg er så enig. Jeg tror ikke jentene mine klarer seg noe mindre her i verden bare fordi de elsker «Frost» og går i kjoler i barnehagen. I vår barnehage lager de kostymer selv. Og det er ok. Så slipper vi bruke masse penger på kostymer. Kanskje det er der skoen trykker?

  3. Hei Laila.

    Bare en sidekommentar fra en annen Kvinværing 🙂 Jeg er enig i mye av det du sier her, spesielt det med at det er de voksne som klusser det til for barn. Men for meg er ikke det å tenke annerledes og nytt rund kjønn og det å være kjønn noe «hysterisk» eller noe som er «gått for langt». Kromosoner eller ikke kromosoner – det ligger noen helt ulike, satte og kommersielle verdier (som jeg jo tror er hovedpoenget bak dette tiltaket?) bak det å være batman og det å være prinsesse.

    Jeg syns ikke vi skal være så redde for å sette fokus på de som ikke passer inn. For selv om dette er HOT tema i media, er det jo ikke sånn at de aller fleste går rundt og kaller ungene sine hen og nekter dem å gå på karneval i kjønnsstereotypiske kostymer er det vel? Du sier: «Jenter må slippe å bli sett ned på fordi de ønsker å være en jente. Og gutter må få lov å være gutter uten at det hele tiden skal bli sett på som negativt» – dette tror jeg bare ikke på er et så stort problem som du lager det til her? Barn og voksne bekreftes jo KONSTANT når de utfyller de «riktige rollene». I min jobb der jeg overvåker barn i sosiale medier kan jeg i alle fall konkludere med at de aller aller aller fleste finner seg meget godt til rette i sine kjønn og får positiv tilbakemelding når de gjør og uttrykker nettopp det. De som derimot ikke gjør det havner ofte i hardt vær. Noe jeg syns er trist og sier noe om hvor kort vi egentlig er kommet.

    I min optikk er dette litt som å si «hva med «straight pride» – når skal vi feire heteroseksuelitet? Grunnen til at det ikke trenges å opphøyes og feires er fordi det er normalen, det er normen og det er hva resten av verden retter seg inn etter.

    Syns forresten bloggen din er super.
    Hilsen Martine

  4. Enig med deg!

    Jeg er forkjemper for likestilling i betydning av at kjønn aldri skal være hindring eller fortrinn verken den ene eller andre veien. Faktisk er jeg litt bekymra for at utviklingen egentlig har tatt et skritt tilbake, men dette ble bare teit.

    Som du sier: ingen er 100% feminine eller maskuline. Vil ei jente være prinsesse, så skal hun selvfølgelig være det, men det er like viktig at hun som ikke vil være prinsesse slipper det. Å forby karneval løser ingen problemer.

  5. Det er vel mere slik at hvis en jente ønsker seg en «stereotypisk» gutteleke, så skal hun ikke bli kjeftet på for å ikke velge en mer femenin leke.
    Og hvis en gutt for eksempel har lyst å gå i kjole og leke med jenteleker slik som dukker og slikt, så skal man ikke kjefte på ungen heller for å like de tingene.

Det er stengt for kommentarer.