Energifelt til besvær….

Hei.

Mandag. Starten på uka. Starten på året. Dagen der man kan starte med blanke ark og fargelegge akkurat den regnbuen man vil.

Vel, jeg tenkte at jeg skulle komme mandagen i forkjøpet i går kveld. Jeg har til nå i livet ikke hatt særlig stor tro på negative energifelt og yin og yang, men i dag tror jeg nesten jeg skal ringe en japansk interiørarkitekt eller en klarsynsk eller noe.

Det saken dreier seg om er så klart soving. Eller mangel på dette. Hos min nå straks åtte måneder gamle datter. Planen om å møte på åttemånederskontrollen med et smil og fortelle at ungen sluker grøt og sover som et murmeldyr på natta ser ut til å gå rett ned kloakksystemet for å si det forsiktig.

Ungen spiser ikke mat, noe hun forsåvidt ikke bærer tydelig preg av all den tid hun spiser litersvis med morsmelk. Og hun skal i allefall IKKE sove før klokka bikker 03:17. Og da KUN i vår seng. Som en sylskarp og dødelig ninjastjerne ligger hun der i midten og avskjærer alle forsøk på en liten nattasuss fra min kjære. Jeg må seriøst prøve å få klippet de neglene hennes før en av oss får en halspulsåre punktert i søvne..

Men jeg tenkte at det må da kun være snakk om vilje her…. Senga hennes er jo så fin og myk og innbydende.

Det første jeg gjorde i går kveld var å fjerne uroen. I stedet for å virke beroligende og søvndyssende ble jo ungen argsint når hun ikke fikk tak i elefanten som svirret rundt der oppe og terget henne. Når armen i tillegg ble med rundt når hun endelig fikk tak i den så fant jeg ut at demontering var på sin plass.

Så bysset og bar jeg.. Lenge. I evigheter… Og ungen sov både søtt og tungt på armen min. Armen min sov også forøvrig. Men så fort jeg nærmet meg enden av rommet vårt der sengen hennes står var det to vidåpne øyne som stirret opp på meg og spurte: “du har ikke tenkt å legge meg ned der borte? I den kalde, ensomme og mørke kroken der??”

Så prøvde jeg å sitte ved senga og synge og stryke og kose. Vrælene som fulgte fikk morfar til å gråte og faren kom og spurte og kanskje HAN skulle prøve. Noe som ikke gav noe bedre resultat.

Så la jeg hodeputa hennes på armen min, ballet henne inn i sengeteppet og bar og bysset i enda en evighet. Og under over alle under! Jeg fikk lagt henne ned i senga, listet meg ut av rommet og ned helt til tredje trinn i trappa før hun våknet!

Man skulle tro at den rosa kosebamsen som lå der holdt på å ete henne levende for værre vræl….

Så da jeg på tredje timen på min egen førtiårsdag sto bøyd over sprinklene med en pupp hengende i friluft for at hun kanskje skulle sovne liggende på rygg i senga mens hun spiste tok en titt på meg selv utenfra, innså jeg galskapen, og la meg i dobbelstsenga sammen med henne.

Etter å ha skravlet og smilt og pludret og spist ca syv ganger sovnet hun søtt ca 03:17. I stjerneformasjon. Midt i dobbeltsenga. Som hver natt den siste måneden. Og de syv månedene før der igjen. Og hun sto opp glad og fornøyd halv ti. Kun abrutt av et ukjent antall matpauser…. Og jeg tenker. Det må jo være sprinkelsenga sin feil! Så om dere kjenner noen som kan noe om energifelt så be dem ta kontakt.

IMG_8215

10 Comments:

  1. Uff da. Slitsom når det blir sånn. Sleit sjøl med frøkna mi og søving. Sku helst ligg i armkroken min. No er ho snart tre år og sovne i egen seng, men kommer No tuslandes i løpet av natta og kryp inn til me. Ho sier sjøl at ho ikke får søv aleina og derfor kjem ho oop i senga. Ho ha søv ei uke sammen med bestemor og bestefar i senga,så No er vi helt på villspor når det gjeld søving, men da va forklaringa hennes i natt da ho kom. Mamma, e får ikke søv aleine

  2. Men blidere åtte måneder gammel ninja har jeg aldri sett, det går seg til…. plutselig er dette bare et minne du smiler av. Stor klem!
    Avdeling Holt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Du skal elske din selgerMy Profile

  3. Våre døtre sov best sammen med oss i storsenga, og den yngste var stor jente før hun var klar for å sove på eget rom. Jeg angrer ikke et øyeblikk på at hun fikk sove så lenge sammen med oss.

    • Vi har hatt litt av hvert. Kan telle på ei hand de nettene Eir har sovet sammen med oss. Hun likte seg desidert best alene i sin egen seng fra hun var helt nyfødt. Hun her derimot…

  4. Så lenge dere alle får sove er det jo greit, men at det er noe med senga tviler jeg på, er nok staheten til denne fine jenta 🙂
    Krever nok mer enn en kveld med prøving, men slikt tar på så det er kanskje enklest å vente….kanskje 🙂

    • Problemet er mest døgnrytmen egentlig. For når hun endelig sovner så har hun ei god “natt”. bare at natta strekker seg litt vel langt ut på formiddagen og starter vel seint.. men enig med deg. Tror nok det blir dobbeltsenga en stund til..

  5. For oss fungerte det å kjøpe en slik lav juniorseng så snart lille greide å klatre ned selv. Mener hun var ca 1 år da. Hun virkelig hatet sprinkelsenga!! Med juniorseng fikk plutselig vi dobbeltsenga tilbake. I allefall til hun våknet opp midt på natta og kom tuslende inn. Men en halv natts søvn alene er mye bedre enn ingen….

  6. nordlandsrompeten

    Dette høres sikkert feil ut, men jeg må innrømme at det gjør litt godt i et nybakt mammahjerte at det ikke bare er vi som strever med den helskottens sovinga.
    Når selv en firebarnsmamma mangler et triks så føler man seg litt mindre mislykket!

    • Godt at egen elendighet kan bli andres lykke i allefall 🙂 🙂 🙂 Hilsen mammaen som nå ti over elleve sitter og hører på ro ro ro din båt i plingplongutgave fra en lykkelig lekende Dis på gulvet. Prøver på den sovinga et annet år..

Comments are closed