Hvordan havnet jeg her?

Hei.

I morgen, sånn ca ti på to, er det 40 år siden et vakkert pikebarn med særdeles vinnende og intelligent vesen så dagens lys. Om dere må ha det inn med te-skje så blir jeg altså 40 år i morgen.

40 år! Jeg mener, hvor ble de av? 40 år! Selv med gode blodtrykksmedisiner og bragden det er å aldri ha tatt en røyk så er jo det halveis til døden… 40 år er på en måte, ja hvordan skal jeg si det….. FRYKTELIG GAMMELT!!!

Som dere skjønner så gleder jeg meg vilt til i morgen og dagen skal feires med brask og bram.

Eventuelt IKKE. Jeg skal lage pizza. Og kake. Og det er det. Mamma og pappa er på besøk og svigers skal få komme å smake på kaken.

Et lyspunkt i sorgen er jo at Henning faktisk blir like gammel som meg han også. Men det er jo ikke før om seks måneder. Noe som i følge ham gjør ham til en sprek ungfole i forhold til den gamle kjærringa han har.

Og ingen av oss er så veldig lystne på noe stor feiring. Så derfor har vi bestemt oss for at vi i stedet skal reise bort sammen en langhelg. Bare jeg og ham. Sånn midt i mellom. I april. Og etter å ha snakket om å gjøre noe slikt i la meg se, åtte år, har vi nå endelig bestilt både billetter og hotell. Turen går til Riga. Og bursdagsgaven fra mamma er at hun skal passe alle fire ungene mens vi er borte. Må bare få vennet Dis på mat først. Jeg tenker jo at det må være mye enklere å få til om jeg er borte, men mamma var visst av en annen oppfatning.

Men igjen. 40 år! Jeg som føler meg så ung og sprek i sinnet. Som hviner av glede omkapp med Isa når adventspynten kommer ned fra loftet, som elsker softis og mer enn gjerne kan tilbringe ferien i en fornøyelsespark og heller ser på Lego Chima enn Suits og som skulle ønske at jeg også kunne fått lego i bursdagsgave. Hvordan ble jeg plutselig over natten et gråhåret gammelt støv?

Men når jeg tenker på hva som gjorde meg mest stolt av fjorårets juleforberedelser så stemmer antagelig kartet med terrenget allikevel. For jeg mener, dette her er visstnok fra 50-60 tallet.. Altså enda gamlere en meg…

IMG_0930

7 tanker om “Hvordan havnet jeg her?

  1. Man er ikke eldre enn man føler seg sies det. Og alder er bare et tall. Dessuten blir man aldri for gammel til å få lego i gave (jeg fikk legotog av nissen for et par år siden). Det kjedeligste med å bli voksen er likevel at man må lage bursdagskaka si selv.

    Gratulerer med dagen uansett! Det blir nok en fin dag.
    Abelone Vil gjerne at du leser denne blogposten Nytt år, nye muligheterMy Profile

  2. Hurra for deg! Alder er kun ett tall og 40 er det nye 30 eller noe.
    Jeg feirer alle bursdagen, men trekker ikke fram alderen. Bruker drt heller som en anledning til å samle fine folk.
    Lykke til med feiringen, og tur til våren.
    kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten Godt nytt år!My Profile

  3. Haha, aspikk (evt. kabaret for de fiine) er jo kjempegod mat, da! Ihvertfall om man kutter ut ertene som de fleste insisterer på å ha i. Man kan jo ha alle sine egne favoritter i, og da blir det nesten ikke bedre!

    Men vent nå litt … JEG er jo 42.

    Søren.
    Rødhette Vil gjerne at du leser denne blogposten Litt av denne julens matMy Profile

    • Liker ertene også jeg:) Aldri prøvd å lage selv før, men mamma ønsket seg en slik på julelunchbordet så da tok jeg sjansen. Og den ble jo ganske fin. Kom i siste øyeblikk på å legge fuglene opp ned slik at det skulle bli rett når jeg snudde den rett 🙂

Det er stengt for kommentarer.