Hverdagens risikovurderinger..

Hei.

I forgårs var jeg på et møte på jobb. Møtet var klokka ni og jeg dro rett dit med Dis på slep, etter at de andre var levert på SFO og i barnehagen. Møte varte ikke så lenge, men lenge nok til at det var tid for Dis sin formiddagsblund da vi skulle dra. Planen var å komme seg innom butikken på tur hjem, men siden ammetåkehjernen hadde lagt både mobil og pengebok hjemme måtte jeg hjem først.

Den kjøreturen tar tre minutter men det var jo nok det da. Til at Dis sovna. Så jeg hentet pengeboka inne og så kjørte jeg på Joker. Jeg handlet det jeg skulle mens Dis sov i bilen og så kjørte jeg på Coop for de hadde ikke alt jeg skulle ha på Joker. Dis sov fortsatt som en stein og hun fikk sove i bilen mens jeg handlet resten. Så kjørte vi hjem.

Allerede nå tenker jeg at nakkehårene har reist seg på en del. Hun lot da vel ikke ungen sitte alene igjen i bilen? Jeg vl bare skynde meg å si at jeg ville aldri gjort det om det var mars, 13 varmegrader og sol. Du lar ALDRI en unge sitte alene i bil når det er solskinn og fare for overoppheting. Bare så det er sagt. Eller om du er i den minste tvil om det kan bli varmt. Men vi snakker november, 3 grader og overskyet. Jeg ville heller aldri forlatt henne i parkeringshuset ved City Nord. Men utenfor Joker, der jeg ser bilen fra vinduet. Jo det gjorde jeg. Det er klart, jeg kunne jo ramlet død om der inne på butikken og da hadde det sikkert tatt en time før noen kom på å se etter Dis i bilen. Skjønt med mitt nettverk her ville det nok blitt spørsmål etter henne ganske kjapt..

Men det blir værre. For da jeg kom hjem sov jo fortsatt Dis som en stein. Og enda etter at jeg hadde åpnet bagasjerom, tømt bilen for varer og lukket bagasjerom og andre dører gjorde hun ingen tegn på å våkne. Ja, jeg sjekket at hun pustet.

Jeg visste jo at jeg aldri kom til å få henne sovende inn. Hvis jeg flyttet henne ville hun våkne og da var det takk og farvel til resten av formiddagsluren. Det ville igjen gi sur og grinete unge resten av dagen. For jeg får vist bare en type unger. Unger som sover EN laaaaaaaang hvil på formiddag og så er det ikke så nøye resten av dagen. Slik har de andre tre vært og slik er Dis.

Men å la henne sove ferdig i bilen? Fysj og føy, det er jo ryggmargsrefleks hos enhver mor at slikt gjør man da ikke. Vel. Jeg gjorde det. Jeg la babycallen ved siden av henne, koblet på varmeren slik at det ikke skulle bli iskaldt og gikk inn. Og hun sov i drøye to timer til. Og våknet glad og fornøyd.

Og jeg hadde dårlig samvittighet i to timer. Hvorfor? Aner ikke. All sunn fornuft tilsier at det alldeles ikke er noe galt i å la henne sove i den bilen. På det stedet. På den dagen. Andre steder, andre dager ville det kunne vært fullstendig galskap og direkte farlig. Men er det ikke derfor man har hjerne da? For å skille det ene fra det andre.

Den kan ikke trille noe sted. Det er helt plant utenfor huset. Og skulle det komme et jordskjelv som tippet den bilen utenfor kanten så vil jeg tro at også vi inni huset raste ned og ville blitt like skadet.

Det er uhyre skjeldent at biler selvantenner og eksploderer. Det er klart at det kan skje, men om det hadde skjedd så ville nok vogna hun ville sovet i like ved også gått med. Og sannsynligheten for en slik eksplosjon er mye mindre enn at det skal krabbe ei mus opp i vogna og bite henne ganske stygt. Feks på halsen. Eller en rev. Snakker vi bjørn så begynner vel sannsynlighetene å nærme seg hverandre.

Det er klart noen kan komme å ta henne. Men nå er det et stykke vei til vårt hus og med mindre du er vår gode venninne som akkurat har kjøpt el-bil så kommer du ikke uanmeldt, det høres. Og hvorfor noen akkurat den ene dagen skulle komme tuslende for å kidnappe henne fra bilen…. nei.. Større fare da om hun lå i vogna. Den har ingen alarm.

Det kan bli for varmt. Som sagt. Det er november, tre grader og solen befinner seg på andre breddegrader. Det er ikke fare for overopphetning. Og motorvarmeren er temperaturinnstilt.

Det kan bli for kaldt. Med motorvarmeren så er vi vel heller tilbake på forrige punkt og det blir nok betydelig kaldere i vogna, selv med voksipose.

Hva mer? Det kan falle en komet i taket på bilen. I så fall tror jeg ikke det ville hjulpet hvor hun lå på eiendommen. Jeg kunne falle død om inne i huset og ingen ville vite hvor hun var. Jeg tror de ville funnet henne. Hun kunne startet bilen og kjørt avgårde. Det er grunnen til at Yme ikke får sitte der alene. Dis er 6 måneder og satt fast i beltet i bilstolen.

Nei, jeg vet virkelig ikke hvorfor det gav meg dårlig samvittighet å la henne sove ute i bilen mandag formiddag. Men det viser vel at mennesker i all hovedsak ikke er styrt av rasjonell tenkning, men følelser. Men samtidig er rasjonelle nok til å undertrykke de følelsene når de er helt på jordet.. For det finnes få ting her i verden som er 100% og mennesker som sier at de ALLTID eller ALDRI gjør det ene eller det andre gjør meg skeptisk. Da har de skjeldent tekt på alle dersomatteomoghvis…

IMG_0541

8 tanker om “Hverdagens risikovurderinger..

  1. Jeg lar ikke frøkna sove i bilen, MEN vi bor i et svært borettslag med en skole like ved. Det er masse raringer her og jeg ser ikke bilen fra leiligheta. Da jeg bodde i Saltstraumen langt fra vei og folk lot jeg ungen sove i bilen med babycallen. Uten nevneverdig dårlig samvittighet må jeg innrømme.

  2. Tipper du tenker at nå kommenterer kjeftesmella 😛 Men nei, all støtte til deg og jeg blåser bort den dårlige samvittigheten du følte på 🙂

    Nå bor vi et sted der det har vært en del innbrudd selv med eierne hjemme, så her hadde jeg ikke gjort det samme. Men der jeg bodde som liten som er en liiiiten plass, hvor alle kjenner alle og vet om du har skiftet truse før du vet det selv så hadde jeg nok glatt gjort det om det var kjølig og ikke sol ute.

    Deilig at hun tok seg en god blund da, jeg får sånne som sover en time her og en der 😛
    Fru Jacobsen (@frujacobsenno) Vil gjerne at du leser denne blogposten Tips til billig og kreativ julekalenderMy Profile

    • Med innbrudd og andre skumle saker hadde jeg latt henne sove inne ja. Men som du sier, her er det annerledes.. Og det var veldig godt for henne å få den blunden, hun trengte det. Slitsomt når de bare sover litt her og der. De blir så trøtte og uopplagte..

  3. Hei Laila,

    La meg begynne ganske klassisk: jeg kommenterer aldri på blogger. Mulig jeg har gjort det en gang tidligere. Dette er ikke fordi jeg ikke leser mange, – særlig nå i permisjonen leser jeg en rekke hver eneste dag (i ammesammenheng, slik jeg har forstått flere bedriver!). Grunnen til at jeg likevel nå velger å bryte trenden er for å gi deg et kompliment, og et skikkelig klapp på skulderen. Tror jeg har saumfart store deler av arkivet ditt nå, og som jeg har kost meg! Du skriver så gjenkjennelig, godt og vittig. Jeg har selv to barn, en jente på tre år og en babygutt på fem måneder. Så det meste du beskriver rundt Yme og Dis er velkjent. Om jeg skulle valgt meg en favoritt i mylderet av bloggere, og jeg leser som sagt mange og mye, får du pallplass! Håper du fortsetter å gi av deg selv fremover, – det beriker nok ikke bare mine dager.

    Klem fra meg 🙂

  4. Jeg hadde gjort akkurat det samme!

    Du som mamma kjenner Dis best Omgivelser med tilhørende risikovurdering klarer du utmerket. Og jeg lover gi beskjed om jeg kommer med elbilen min. 😉
    Avdeling Holt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Ro deg ned!My Profile

Det er stengt for kommentarer.