Camping vol.2

Hei.

Vi var på camping i helga. I Saltdal. Om man ikke liker å bære ungen i sjal, babybjørn, sekk eller pose så er det virkelig å anbefale å ta en tur, for her er turstiene universelt utformet, antagelig for folk i rullestol og ikke egentlig for folk med barnevogn, men samme det..

Det er et stykke til Saltdal. Noe over to timer i ren kjøring. Vi startet ut ganske bra. Hentet ungene på skola, Isa hadde med ei venninne så de ble plassert bakerst i bilen. Dis fikk mat og æren av å sitte bak meg, Yme ble plassert bak faren og Eir hadde stålkontroll i midten.

Det gikk strålende til Fauske. Dis sov, Yme sov, Eir sang ikke alt for høyt, venninnene bakerst koste seg. På Fauske hadde vi en stopp. De fleste var sultne så vi kjøpte litt mat for å ikke gå helt tom før taco på kvelden. Vi traff på campingvennene våre og alt i alt gikk det en time der. Dis fikk ny bleie og mat før vi satte oss i bilen for den siste sjarmøretappen. Det er ikke så langt fra Fauske til Storjord. Femti minutter, lett som en plett, fort gjort, ingen problem….

Etter fire hundre meter begynte Dis å kremte. Eir var sur fordi jeg nektet å spille den CD’en vi nå har hørt på siden slutten av juni flere ganger. Yme syntes det var fryktelig kjedelig å sitte der bak faren for han fikk jo ikke med seg hva de to bakerst fniste om. Så han snudde seg og snudde seg og snudde seg. Og hver gang han snudde seg stakk han ut bena og sparket til Henning i ryggen noe som igjen førte til usedvanlig dårlig humør hos faren. Som sagt, vi hadde kjørt fire hundre meter.

Etter ei mil var det ikke bare kremt som kom ut fra Dis, det var mere hyl. Eir fikk beskjed om å legge ei hand på henne, da dette ofte kan hjelpe, men av en eller annen grunn så var det FRYKTELIG vanskelig å legge den handa opp i barnestolen. I allefall om man ikke kunne få synge høyt til den CD’en. Isas venninne bestemte seg for å ta ansvar og begynte å pipe febrilsk med lekeelgen som vi hadde med til Dis. Dette igjen førte jo til at Yme ikke bare forsøkte å snu seg, men mer gjorde kolbøtter i stolen som igjen førte til at faren fikk et par velrettede spark i nakken. Det var ikke særlig populært og etter et par rimelig konkrete beskjeder om å sitte fremoverrettet fant Yme ut at å ule som en ulv antagelig ville få opp både den generelle stemningen og få Dis til å slutte å gråte.

Isa som vanligvis er en rolig sjel begynte å bli lei og lurte på hvor mange minutter vi nå hadde igjen. Yme skulle ikke være dårligere og spurte i hver sving om det kanskje var sekunder igjen til vi var fremme nå? Eir satt så langt fremmoverbøyd det var mulig å komme og sang til CD’en som ikke sto på, helt uanfektet av søsterens vræl og hadde ingen intensjoner om å legge på noen beroligende hand og venninna på bakerste rad begynte nå å bli tørst. VELDIG tørst. Og vi hadde ikke mere drikke i bilen. Yme fant ut at det gikk jo i tillegg an å stikke handa mellom setet og nakkestøtta til faren. Bare for å kose ham i nakken selvfølgelig.

Tre kilometer før Storjord måtter pappaen ha luft. Jeg måtte ha luft. Dis måtte ha luft. Egentlig trengte de fire andre luft, men ble holdt fanget i bilen i et sammensurium av «e vi framme snart????? Har vi vann hær???? kain vi spæll dein CD’en no da??? og æ VILL spark hain pappa i ryggen!!!!» Campingvennene lurte på hvorfor i all verden vi stoppet?

Vel fremme ble fricamp byttet med campingplass da det var et MC-treff i skogen der vi tenkte å stå. Og i gleden over at vi ble tildelt plass ikke bare i nærheten av, men oppå lekeplassen var turen snart glemt av alle og camping fremsto atter en gang som ren idyll. Og mens campingvennene forlot ungene sine i vår varetekt mens de selv koste seg på DumDumBoys-konsert fikk vi opp både fortelt og laget middag. Rett nok servert halv elleve, men hvem bryr seg. Ungene sov i allefall før ett, alle sju, og jeg og Henning besvimte i hver vår campingstol.

Med fare for å gjenta meg selv så skal jeg ikke fortelle om hjemturen. Men jeg kan jo si såpass at Isas besøk aldri kommer til å ønske seg flere småsøsken og Eir stillte følgene spørsmål halvveis: Koffør må du få onga heile tia mamma? Men i midten der, mellom turen dit og turen hjem var det riktig koselig og idyllisk.

IMG_7483IMG_9447 IMG_9457 IMG_9460 IMG_9462 IMG_9466 IMG_9467 IMG_9479 IMG_9490IMG_9497IMG_7502 IMG_7518 IMG_7527 IMG_7531 IMG_7547 IMG_7491

En tanke om “Camping vol.2

Det er stengt for kommentarer.