De første smilene

Hei.

Forskning er jo en fin ting. Det bringer verden fremover og videre, gir oss nye medisiner, redder liv og gjør verden stort sett til et bedre sted.

Men av og til så er disse forskerne helt på viddene vil jeg påstå og langt langt fra realitetens verden. Som når de sier: Spedbarnsforskere vil hevde at barn egentlig ikke smiler sosialt før de er to måneder gamle. Disse smilene er mer flytende og uklare enn dem vi ser hos en 3 måneder gammel baby, og det er vanskeligere å fremkalle dem. Man vet heller ikke om det kan være endringer i barnets indre tilstand som gjør at det smiler.

Heldigvis finnes det folk som sier noe annet. Ellers så ville vi jo hatt en alien eller noe annet unaturlig og merkelig vesen her i huset. Psykolog Dag Smørvik har gjennom forskning vist at spedbarn kan smile allerede den første leveuken . Ved hjelp av oppsiktsvekkende bilder tatt tidlig på syttitallet, viser han at datteren smiler til sin mor allerede da hun er fem dager gammel.

For Dis smiler. Masse. Og hun er ikke fire uker enda. Men hun har smilt i de fleste av dem. Nå har jeg ikke klart å fange dette på kamera før i forrige uke (har ikke egentlig prøvd, merkelig hvor stor forskjell det er på antall bilder av første og fjerde unge) så dere får ta meg på mitt ord, men hun har altså smilt fra sin første leveuke. Og foreldrene er naturligvis veldig stolte av dette lille vidunderet som allerede nå viser seg å ligge langt foran jevnaldrende. Både i vekt og smiling. For ikke å snakke om i det å være søt og sjarmerende. Helt objektive foreldre her altså..

Det er noe spesielt med de første smilene. For det første så er de jo forsinket så det holder. Så det ungen smiler til er jo forsvunnet, gått ut av rommet, gått lei eller på annet vis endret seg før smilet brer seg i ansiktet. Som når Henning har stått i evigheter ved stellebordet og pratet og tilslutt går inn på stua og så kommer smilet i det han går ut døra. Og jeg høster hele æren fordi jeg kom og overtok stellet…

IMG_7829

Videre så er det jo ikke bare munnen som smiler. Det starter med snøfting og iherdig nesepust, videre begynner armene å kave litt vilt før hodet bøyer seg bakeover, ungen gaper og grimaserer og det hele ender med et smil som når øynene….

Så med noen strålende smil ønsker vi dere en fin lørdag.

IMG_7857

 

 

IMG_7863 IMG_7861 IMG_7859

 

 

7 Comments:

  1. Å så skjønn ho er, koselig med ei så blid jente.

  2. Nommen se så SØT da!!!! hun er jo helt til å spise opp. Og dette med smil: SELVSAGT smiler de før de er 2 mnd. Duh. Alle de søte små knøttene jeg ser på kontoret og helsestasjonen, som jeg egentlig diller mer med enn undersøker (de er jo så søte, hvem kan konsentrere seg om å jobbe…), og lager rare fjes til og sier “WOAH!” med stor munn og så kommer det stoooore tannløse smil tilbake… I love it. <3 Tror eggstokkene mine prøver å fortelle meg noe 😉
    Nina Vil gjerne at du leser denne blogposten Land jeg har besøkt… og land jeg vil besøkeMy Profile

  3. Så utrolig skjønne smil! Det gleder jeg meg masse til jeg også. Og jeg tror også barn kan være bevisst i ansiktstrekk tidlig. Barn lærer jo av mimikken i ansiktet til vi som snakker med dem, og det å vise dem mimikk tidlig er viktig (syns jeg) samtidig som det er viktig å la dem ta sine pauser.
    Anita Husevåg Vil gjerne at du leser denne blogposten Ukemeny #24-2015My Profile

  4. Visst smiler hun, dette lille vidunderet som blant annet skal lyde navnet Dis! Og nydelig er hun, lille mini-Yme! 😉
    Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten 60:40, bilder og andre gode ordMy Profile

Comments are closed