Når passer det egentlig å føde?

Hei.

Det føles nesten som å starte bloggen på nytt, så lenge siden er det at jeg skrev noe. Men satser på at det heller bare er å fortsette der jeg slapp.

Den siste måneden har på et vis gått fryktelig sakte, men samtidig fryktelig fort.

I skrivende stund er det 11 dager igjen til termin. Så lillesøster kan jo melde sin ankomst når som helst.

Da vi ventet Eir var vi sånn passe klare til fødsel. I og med at vi flyttet inn i en helt umøblert leilighet 14 dager før termin, måtte kjøpe alle møbler, hvitevarer og pakke ut ca 300 esker er vel “klar” ikke akkurat ordet andre ville brukt, men jeg kan ikke huske at vi stresset så veldig. Og da vannet gikk var senga klar (tror den ble skrudd opp to dager før) og fødebag pakket og klær lå i skapet.

Da Isa skulle komme bodde vi et velmøblert hjem, bag var klar en mnd før, senga likeså og Henning tok fri siste jobbhelg før termin sånn i tilfelle. Da vi hadde grillselskap 1 mai forsto jeg ikke at kynnerne jeg hadde var rier før langt utpå kvelden.

Med Yme tenkte vi at siden den jobbhelga var nesten ei uke før termin så trengte ikke Henning å ta seg fri. Jeg og jentene var på volleyballturnering i hallen på dagen og på kvelden hadde vi turnuslege og vikarleger på middag. Søndag morgen dro Henning på jobb og jeg ringte ham hjem igjen to timer etterpå.

Med termin i mai og tre unger fra før er det egentlig umulig å få en fødsel innplottet i kalenderen.

Det aller største hinderet heter Isa og har bursdag 2.Mai. Isa har siden hun som toåring måtte feire dagen alene med faren, med is på verandaen og bilder der krona står på skeive og bare viser bokstavene “victor” vært brennende opptatt av bursdagsfeiring. Det er og blir den viktigste dagen i året. Kaker må planlegges, kjoler prøves, sko matches, inbydelser skrives osv, osv. Vi starter planleggingen av neste år allerede 3.mai.

Det har nå i ni måneder vært snakket om, forberedt, planlagt og forsøkt kriseminimering i tilfelle det grusomme skulle skje. At lillesøster kommer 2. Mai. Det har gått bra, frem til nylig. Isa har innfunnet seg med sin skjebne, det kan skje at hun må dele dato.

Så kom Eir med den fantastisk hjelpsomme setningen:

“Hvis lillesøster blir født den 2. mai så kan jo du og hun feire bursdag annenhvert år da. Det blir jo rettferdig!”

Ni måneder med godt gjennomtenkte formuleringer og uttalelser falt i grus. Feire bursdag annenhvert år?? Det er da det minst rettferdige i hele verden! Panikken formelig lyste ut av vår til nå yngste datter.

Til alt overmål har jo kompisen bursdag 30 April. Så vi feirer jo allerede fellesbursdag. Skulle det nå komme en baby og ødelegge annenhvert år?

Ting har roet seg. Eir synes fortsatt at hun hadde et godt forslag, vi andre har sablet det ned og sagt at det på ingen måte blir feiring bare annehvert år. Dog får vi ikke lovt at lillesøster ikke kommer på bursdagen.

Vi har feiret bursdagen en gang. Forrige helg. Hun og Sander. På lekeland. Med hele klassen. Fornøyde unger, fornøyde foreldre. Fryktelig lite stress. Enkel kake.

IMG_7421

Så skal mormor og bestemor ta med Eir og Isa på bowling på den ORDENTLIGE dagen og vi skal ha marsipankake med hvitt lokk, roser og navnet på når de kommer hjem. Selv mormor skal kunne klare det…. håper vi.. om ikke jeg er her mener jeg.

Og sånn innimellom alle tanker på bursdag har jeg hatt mine siste uker på jobb med intro av ny lege, jeg har blitt kjempeforkjøla, hatt et låst ribben som faktisk fikk meg til å ringe doktor, det er starten på fotballsesongen, det skal være dugnad i barnehagen, ungene skal klippes, Eir har knekt brillene sine slik at jeg må kjøre til Bodø til optiker med henne og det er fotballtrening, svømming, og diverse smågreier. Henning har egentlig dagvaktshelg til helga, men klok av skade har han tatt seg fri.

Vi har fått opp barnesenga. Og i går pakket jeg den evinnelige bagen. Og klærne er jo på plass i skapet for lengst. Så jada, vi er så klare som vi kan bli. Vi har til og med sånn passe kontroll på hvem vi kan ringe når ting begynner slik at noen er her sammen med de andre ungene. Tror vi.

IMG_7437

 

6 Comments:

  1. Lykke til med fødsel og planlegging.
    Jeg er utrolig glad for at du blogger igjen.
    Elisabet Vil gjerne at du leser denne blogposten Gave til en god venninneMy Profile

  2. Jeg føler at dette svangerskapet har rast veldig fort avgårde. Jeg føler jeg faktisk nesten var med på å teste, så ja…. jeg kjenner på meg selv at jeg faktisk er litt spent. Jeg vet jo hva som kommer. En “dritfin kid”, og jeg håper hun kommer i morgen.

  3. Maiken Skoglund

    Føler med deg. Har termin to dager før førstemann blir fem år. Bekymret jeg, klart det. Liker ikke når ting ikke er planlagt å nå blir jeg stressa. Har ferdige innbydelser (klar til å skrives på å deles ut) plastkopper og fat og godis poser klart. Alt annet også av klær og sånt til lille nurket. Men føler panikken skal ta helt overhånd når jeg ikke vet om den kommer før eller etter bursdagen. Huff at jeg må planlegge alt. Var mye lettere når vi ventet den første. Nr to stresser mamma mer.

  4. Lykke, lykke til!
    Selv gikk jeg så langt over med begge at jeg begynte å tvile på om de ville rekke sin egen konfirmasjon.
    fru storlien Vil gjerne at du leser denne blogposten Tiden det tarMy Profile

  5. Tja… akkurat det med fødsel “passer” vel kanskje aldri helt…? Det er bare noe som må komme… Selv ti dager på overtid med førstemann og veldig klar for å få det overstått så var det litt sånn “å nei, ikke i dag, jeg hadde jo tenkt å gjøre ditt og datt”! Men får håpe litt for din del at det ikke blir 2.mai da, det er kanskje greit for ungene å ha hver sin dag… 🙂 Lykke til uansett!

  6. lykke til og håper for Isa sin del at det ikke lander på den 2.mai 🙂
    trompetmor Vil gjerne at du leser denne blogposten Så høyt elsker man…My Profile

Comments are closed