Det aller aller værste med å være gravid…

Hei.

Det er fryktelig lite som stresser meg. Eller som vipper meg av pinnen. Ja enkelte vil hevde at jeg rett og slett ikke har evnen til å bli stressa, frike ut, få panikk i det hele tatt. For det meste har de rett.

Men det er en ting som jeg rett og slett ikke takler. Hjernen går i svart, ikke får jeg puste, ikke kan jeg tenke, armene slår vilt som på autopilot.

Det er ikke slanger, edderkopper eller andre små ekle kryp. Det er heller ikke at det blør pumpende fra en arterie eller at noen dukker opp med en fiskekrok i øyet, selv om det siste medbringer litt ubehag og gysninger også hos undertegnede. Det er heller ikke høyder, dårlige værmeldinger (i allefall ikke dårlige værmeldinger) eller streikende piloter.

Saken er at jeg ikke tåler at noen tar på/i/rundt/i nærheten av navelen min. Henning har med et par blåveiser lært at dette ikke bare noe jeg sier (kunne vært blåveiser i allefall), ungene har sluppet varige skader, men at noen hender/føtter/knær har blitt skyflet rimelig bestemt unna har vel skjedd.

Vanligvis så er ikke dette et problem som griper dypt inn i hverdagen. Min navle ligger vanligvis godt beskyttet dypt innimellom diverse valker og myke magefolder. Svært vanskelig å finne om man ikke virkelig prøver. Og den eneste som av og til prøver på det er jeg selv i dusjen når jeg biter tennene sammen for å gi den navlen en vask en skjelden gang. Altså, jeg dusjer ikke så skeldent, men jeg vasker ikke den navlen hver gang, det innrømmer jeg glatt. Og ja, det er faktisk like ille om det er jeg selv som tar i den navlen eller om det er andre som gjør det. Personlig tror jeg ikke dette er en fobi, jeg tror jeg har en nerveskade eller noe slikt fra den gangen navlen grodde etter fødselen. Helt sikker på at det er sånn det er..

Som sagt, vanligvis lever jeg godt med dette handicapet. Kun tre ganger tidligere i mitt liv har dette vært et stort problem. Og nå er det det igjen.

Uke 30 har kommet. Magen strutter, ungen stuper kråke inni der, fostervannet bobler og hva gjør navlen? Jo, den spretter ut. Helt ut! Den sitter faktisk utenpå! Med stor fare for at enkelte tror at dette er et bilde av noe annet så vil jeg bare si at nei, det er ikke en pupp, det er en mage og en særdeles sprengt navle.

IMG_7231

 

Og det er jo helt håpløst. Når jeg står ved kjøkkenbenken kommer den akkurat i veien der benkeplata kommer ut, den treffer rattet når jeg kjører, den treffer kontorpulten på jobb. Den er det første som tar imot Yme når han lykkelig skal gi meg en klem når jeg henter ham i barnehagen.

Drit i et bekken som sitter helt fast i samme stilling når jeg skal snu meg om natta, drit i blodsukker som er litt i høyeste laget, drit i at de hendene igjen er begynt å dovne bort, drit i kynnere som kommer oftere og oftere. Denne navlen gjør meg gal! For jeg kan liksom ikke slå til benkeplata, det vil i såfall gjøre innmari vondt. Jeg må sitte så nært rattet for å nå pedalene og det ser litt teit ut å sitte på jobb med tastaturet på magen for å slippe å nærme seg kontorpulten.

Jeg er inne på tanken på å polstre hele greia de ti siste ukene. Klippe til noe greier i skumgummi eller noe slikt.

Vel, ti usle uker igjen, jeg overlever vel denne gangen også, men mulig stresshormonene som raser rundt i en ellers svært så avslappet kropp kommer til å synes på overflaten etterhvert. Dere er herved advart..

27 tanker om “Det aller aller værste med å være gravid…

  1. Vet du, det der kjenner jeg meg SÅ godt igjen i! (Riktignok var det ikke et problem forrige svangerskap, men denne gang blir jeg kvalm bare noen sier navel. Og jeg går kun med åpne jakker.)
    Carina Vil gjerne at du leser denne blogposten I taktMy Profile

  2. Jeg kan relatere til denne navle-angsten (men nå lider jeg av alskens fobier også da.. i motsetning til deg 😉 ) Men navle syns jeg er utrolig ekkelt. Og her i huset har vi en ongoing diskusjon, Jack syns utover-navle er det mest delikate (selvfølgelig for han har det sjøl) Jeg syns innover (fordi jeg har det selv, ja… med unntak av graviditet!)
    Men over til en digresjon, nå måtte jeg le litt (av meg selv). Jeg så bildet på facebook, og jeg var helt sikker på at Casa Didriksen nå hadde flasha et litt mer intimt område, i et øyeblikks preggis-hormon-overveldende-øyeblikk.. 😉 Hahaha, og *rødme*.. fordi at jeg kunne tror noe sånn 😉 (Men nå har jeg jo dagens Newton friskt i minne… om det kan være en unnslyldning?!)
    Diaperdiva Vil gjerne at du leser denne blogposten Årets (nest beste) MammabloggerMy Profile

    • Jeg så potensialet til forvirring hos lesermassen med det bildet ja.. Men så var det veldig vanskelig å få vist hvor mye ut den virkelig stikker uten å ta «profil» bilde. Så du var nok neppe den eneste, tenkte jo selv at «dette ble da fryktelig likt en pupp…»

  3. Du er ikke den eneste som blir stressa om noen nærmer seg navlen.. Jeg slapp den utstående delen under graviditeten, men likevel. Hold deg unna navlen min, verden!
    Line Vil gjerne at du leser denne blogposten En dag av gangenMy Profile

    • Huff, visste ikke at jeg hadde postet denne kommentaren. Det var begynnelsen på et lengre innlegg, men så måtte lillegutt på do. Hehe. Nå husker jeg ikke helt fortsettelsen. Men jeg hadde værtfall tenkt å spør om du har vurdert hjemmefødsel denne gangen? Og om hvilke synspunkt du har på det.

  4. Ei venninne av meg hadde skikkelige blager med det under graviditeten, og jeg regnet med å få det jeg også, så jeg hadde planlagt å teipe fast en sånn melkeoppsamler fra avent utenpå – men heldigvis slapp jeg:)
    Sovebebibloggen Vil gjerne at du leser denne blogposten Frykten for å bli tattMy Profile

  5. Kan anbefale tarmslyng eller andre stor operasjoner i mageområdet som gjør at det skjæres og sys rundt navlen (naturligvis I full narkose sånn at dine problemmer med at noen tar på navlen er ikkeeksisterende). Navlen klarer bare ikke å komme seg ut (den gjorde I allefall ikke det hos meg…)

    Lite tips skulle du vurdere en gang nr 5

  6. Det aller beste med å være mann er at vi ikke trenger være gravide. Sykt store påkjenning dere kvinner tåler! Er så imponert, og samtidig flau av oss menn. Vi hadde ikke tålt en tiendel uten store mengder klaging krydret med litt syt.
    Casino Bonus Vil gjerne at du leser denne blogposten Favorittslotten akkurat nåMy Profile

  7. Ha ha, kan ikke minnes at jeg har hatt et navle-fobi. Men kjenner igjen den navlen som popper ut…

  8. Haha! Jeg hadde angst for at navlen min skulle poppe ut da jeg var gravid, for det så ut som det skjedde med alle. Heldigvis ble den bare kjempedratt, men holdt seg inne…
    Hanna Vil gjerne at du leser denne blogposten CirencesterMy Profile

  9. Huff, visste ikke at jeg hadde postet denne kommentaren. Det var begynnelsen på et lengre innlegg, men så måtte lillegutt på do. Hehe. Nå husker jeg ikke helt fortsettelsen. Men jeg hadde værtfall tenkt å spør om du har vurdert hjemmefødsel denne gangen? Og om hvilke synspunkt du har på det.

    • Hei du.

      Jeg har ikke vurdert hjemmefødsel. Jeg tror nok hjemmefødsel kan være en fantastisk opplevelse når alt ligger til rette for dette, men jeg synes ikke risikoen er verdt å ta. Vi har 1,5 timer til sykehus her. 1,5 timer er fryktelig lenge om noe skulle gå galt og det ville jeg aldri kunne tilgitt meg selv. Såklart har man ingen garantier dersom man føder på sykehus heller, men det er litt kortere vei til operasjonsstua dersom ungen må ut fort. I tillegg ble Eir tatt med sugekopp, og vakum var trillet inn på fødestua da Yme kom til verden også. Så nei, det har aldri vært noe alternativ for oss.

Det er stengt for kommentarer.