Leseglede..

Hei.

Ca et år før jeg begynte på skola lærte jeg meg å lese. Jeg fant pappas gamle lesebok og knakk koden helt på egenhand. Ord som MØ, SI, LOS og SOL utviklet seg sakte med sikkert og ble lengre ord og setninger. Og jeg var fortapt. Fortapt langt inn i bøkenes verden.

Serien om huset på prærien, Nancy Drew, Bobsey Barna og etter hvert Sagaen om Isfolket. Jeg hadde alltid nesa i ei bok. Alltid. Noe jeg arvet fra min mor. Mamma har fortsatt ofte nesa i ei bok, men ikke riktig så ofte som jeg husker hun hadde før.

Selv leser jeg ikke så mye nå. Jeg savner det. Savner å lag egne bilder til det jeg leser. Savner å forsvinne inn i historien som utspiller seg på siden foran meg. Savner å titte på klokka og se at den har blitt altfor mye fordi jeg bare skulle lese et lite kapittel til.

Men det blir liksom så lite tid til det med jobb, tre unger, blogg, sofa og tv/iPad/iphone. Jeg vet jo at det bare er å prioritere. Men det er så mye annet som også skal prioriteres og når man tilslutt legger hodet på puta så sovner man jo. Hjelper ikke hvor spennende boka er. Så lesing har liksom blitt noe jeg gjør på ferie.

Men jeg prøver jo å få ungene til å forstå hvilke gleder som ligger i bøker og lesing. En helt annen glede enn den man opplever ved å se en episode Jessie på iPad.

Vi har mengder av barnebøker. Og fra Eir kom til verden er de blitt flittig brukt. Vi leser alltid på senga. Selv til Eir leser vi fortsatt på senga. Når hun vil da.

Det er en koselig stund synes jeg. Å lese et eventyr, en tellebok, en bok om en brannbil eller å endelig finne ut hvem som bæsjet på hodet til mulvarpen.. Det gir en helt spesiell nærhet og ro før sengetid.

Men det er jo en verden av bøker der ute og her om dagen satt jeg og tenkte på at vi kanskje burde være litt mer bevisst på hva vi leser på kvelden. Gi ungene litt allmennkunnskap og bringe videre litt av det “alle kan og vet” Som Espen Askeladd, Kardemomme By, Nancy Drew og Tante Brun, Tante Grønn og Tante Fiolett.

Men mulig det er dødfødt? Og mulig at ikke “alle vet” hvem Nancy Drew er lengre. Like dødfødt som å få dem til å like skomakergata og andre ting vi elsket da vi var små. Eir liker hestebøker fra Penny klubben, Isa prinsessbøker og Yme elsker brannmannbøkene sine.. Og når de har blitt store så er kanskje det vi nå leser på sengekanten det “alle kan og vet noe om”.

Men jeg har tenkt å gi det et forsøk, så derfor ble jeg så glad da det for noen uker siden dumpet en pakke ned i posten. Husker dere konkurransen til Netflix, der man skulle sende bilder av sin beste “Pus med støvler” til instagram. Vel vi fikk en liten premie for vårt bidrag.

IMG_7018

 

FullSizeRender

 

Ei kjempefin eventyrbok med eventyrene til brødrene Grim. Pus med støvler er flott på Netflix altså, men jeg tror jeg skal gi ungene en sjanse til å bli kjent med den “ordentlige” pusen. Og noen fler.

Å lære meg å lese tror jeg nesten er den enkelthendelsen i mitt liv som har gitt meg størst og mest glede gjennom livet senere. Å gifte seg var fint nok altså, men livet fortsatte på rimelig samme måte etterpå. Etter at jeg lærte meg å lese var det som om en hel verden åpnet seg.

Jeg håper å bringe litt av det videre. At ungen en dag faktisk velger seg en bok i stedet for en film. Om jeg lykkes, det er en annen historie..

20 Comments:

  1. Lesing for barna…. det er et av de punktene jeg virkelig har sviktet på. Det er en kilde til dårlig samvittighet. Jeg tenker hele tiden at jeg skal bli flinkere, fordi jeg selv vet hvor mye glede bøker kan gi, men jeg har liksom ikke tiden og så plutselig er det natta?

    Nytt år, nye sjanser osv…?

  2. Jeg er såå enig! Jeg elsker også å lese, grave nesa i ei bok og forsvinne! Lage egne bilder og en helt egen verden. Jeg blir beruset rett og slett.. Det å videreføre dette til barna er ikke lett, jeg har klart det med èn, virker det som. Sekstenåringen, som bruker nesten all sin tid på dataskjermen, som tilbringer påsken i vikingskipet, i stedet for på hytta, som jeg aldri hadde trodd skulle arve leselysten, han overrasker. Han har lest mye i perioder som liten, om kvelden på senga. Her om dagen kom han hjem fra skolen, stakk hånda i sekken etter Tolkien som jeg vet han holder på å lese, og da skulle han opp og legge seg på senga for å lese. Min indre gudinne formelig hoppet av glede, snurret rundt og klappet i hendene.. Jeg kan ikke helt si han har den samme leselysten som meg ennå, men det er et sikkert tegn. Jeg krysser fingrene. `Det er min fritidssyssel nr 1:)
    trompetmor Vil gjerne at du leser denne blogposten Jeg tør nesten ikke si det..My Profile

  3. Min historie er identisk din! Leste i en alder av 4 år, fant det ut selv. Leste min første Gulltopp-bok som 4,5 åring, og derfra rant det på. Jeg var på biblioteket minst 2 ganger i uka, og som 13-14 åring syntes jeg at jeg hadde lest ALT i ungdomsavdelingen på biblioteket. Isfolket – check, Bobsey, Nancy, Lykkebarna, Hardy – check, Evi Bøgenæs – definitivt check.. lista er så lang. Siden alle klassikerne og litteratursnobberi, nå krim og atter krim.

    Da vi hadde en fersk 1.klassing i huset sist (nå 8.), var hun IKKE interessert i lesing overhodet. Det ble nitidig oppfølging, og hun var ikke interessert i skriving heller, selv om hun forstod at hun måtte.. Som 3.klassing våknet hun virkelig. Etter å ha avvist ALLE bøker vi prøve å introdusere for å vekke lesegleden, så bestilte jeg Den vesle vampyren av Angela Sommer-Bodenburg… DEN eeelsket hun, og leste hele serien på rekke og rad.
    Etter det har ungen slukt bøker, og leser murstein etter murstein, og vi ser at skriftspråket hennes har blitt suverent etter at hun begynte å lese. Hun har også hatt best på skolen flere ganger på leseprøven, leser fortest og får med seg ALT hun leser. Selv da hun stavet seg igjennom leseleksa, og jeg datt ut, så visste hun akkurat hva hun hadde lest!

    ..og så tørket jeg en liten tåre da hun i høst skulle ha med 3 ting til skolen som har vært viktig for livet hennes: det ene var et bilde fra første skoledag (skolen har vært viktig), det andre var et kort fra venninnene (venner er viktig) og Den vesle vampyren, den aller første boka, sitat; fordi det å lese har vært så innmari fint!

    Og en av de tingene vi liker aller best er å sitte under parasollen på verandaen om sommeren, med nesa i hver vår bok. (selv om det fremdeles er sånn hvert 3.minutt; hør her da.. og så leser hun høyt og kommenterer det hun har lest.

    Bøker er helt fantastisk!
    Therese Vil gjerne at du leser denne blogposten Fine ting x 10My Profile

  4. Jeg har lest mye for ungene, og vi snakker mye om bøker vi har lest. Eller snakket, ettersom han på 16 er inne i en ikke-lesende fase…Vi leste Harry Potter og Narnia før de så filmene, og har brukt tid på dette med bildene vi danner i eget hode kontra de bildene vi får fra film og tv. Da de begnte å lese selv leste jeg også det de leste, for å kunne fortsette å snakke om bøker. Det tror jeg har vært viktig ( og jeg håper selvsagt leselysten skal kvikne til igjen hos eldstemann).
    Tolvåringen leser mye, både norsk og engelsk, hun elsker bokhandler og vi kan fint slå av tv-en en kveld og lese.

    • Så god ide å lese bøkene før de får se filmen. Jeg har tenkt at Eir fortsatt er litt lita for Harry Potter, men gleder meg vilt til å ta fatt på dem sammen med henne.

  5. Jeg er en ekte bokorm, og sluker bøker som en sulten elefant. Selvfølgelig vil jeg at Kasper også skal finne den gleden! Vi leser en del, både Tante Grønn osv, og Kaptein Sabeltann. Og den lille larven aldrimett selvfølgelig. Når det kommer til de gode gamle eventyrene tror jeg han kanskje er litt for liten (?), men sist jeg var hos mamma og pappa fant jeg en DVD-samling med Ivo Caprino’s beste, og tror du ikke han ble helt oppslukt av Askeladden og de gode hjelperne da? Jeg er sååå fornøyd med det 😀
    Line Vil gjerne at du leser denne blogposten En dag av gangenMy Profile

    • Larven er så koselig å lese. Tante grønn o co blir litt langtekkelig har vi funnet ut her. men Putte i blåbærskogen er en stor hit.. Caprino skal letes frem snart til Yme.

  6. *sukk* Jeg jobber i bibliotek. Pappan jobber i bibliotek. Bonusmora jobber i bibliotek. Men liker ungene å lese? Nah. 16-åringen har støtt trynet i en skjerm og 14-åringen er mer opptatt av tegning, maling og denslags, men! Hun har oppdaget bøkene om Violetta, fra den fantastiske, seriøse, kvalitetserien på tv ved samme navn… (ironi – for den som ikke skjønte det…) Jaja – hun leser dem i det minste og synes det er spennende fordi hun da vet hvordan personene og omgivelsene ser ut. Øh… Jaja, så lenge ungen leser!
    Anne Berit Vil gjerne at du leser denne blogposten Jeg innleder sykkelsesongen!My Profile

    • Thihi.. Det skal ikke være lett. Her er det penniklubben.. Og jeg som ikke kan bry meg mindre om hester… Men som du sier, det viktigste er at de leser noe..

      • Hadde det enda vært Pennyklubben! Det ville jo betydd at en av ungene i det minste var hesteinteressert! Jeg er gammel hestejente, min søster er gammel hestejente og min kjære og min svoger er gamle travgubber – men tror dere noen av ungene viser det minste fnugg av interesse for de firbente!? Jeg har knegått jentungen om hun ikke vil begynne på ponnikurs (da hun var litt yngre), men der hennes venninner ville gitt sin høyre arm for samme tilbudet bare så hun foraktfullt på meg, trakk på skuldrene og sa “Neeei.” Vrææææææl! Jeg har bommet stygt på flere fronter i barneoppdargelsen… *sukker tungt*
        Anne Berit Vil gjerne at du leser denne blogposten Lefsekos og joggeturMy Profile

  7. Å, dette var et herlig innlegg, og jeg skal innrømme jeg satt og tenkte, avsnitt for avsnitt, at “hæh, dette er jo som min historie?!”.. veldig gjenkjennelig!! De tre-fire første avsnittene er omtrent identiske med hvordan det var for meg da jeg vokste opp og fant ut av det hele med lesing…og det er tydlig at vi ikke kan være så langt fra hverandre i alder for JEG husker iallefall både Nancy Drew, Bobseybarna og alt det der du nevner, hehe 😉 Og så flott at du ønsker at bøker skal ha større plass hos barna dine enn ipad og alt det der, jeg kunne ikke blitt mer enig!
    Flott innlegg – også ønsker jeg deg en fin uke videre 🙂 klem

  8. Jeg har lest metervis med bøker og vi harundt lest timevis for ungene. Trivelige stunder for store og små

  9. Jeg bare elsker bøker og gode historier. Så lenge jeg kan huske har jeg pløyd igjennom bøker på null komma niks. For det er mitt problem. Jeg klarer ikke legge de fra meg! I ca fem år etter eldstemann ble født leste jeg derfor minimalt. Leste riktig nok Milleniumstriologien på noen få dager liggende i senga med nummer to alt for lenge på puppen, men det var unntaket. Så oppdaget jeg kindle og e-bøker… Hallo! En helt ny verden åpnet seg! Så nå leser jeg hver eneste dag på kindle appen jeg har på mobilen. Til og fra jobb. Og ellers når jeg har et ledig øyeblikk til overs. På venterommet for eksempel! Hver kveld blir jeg også headhuntet til barnas seng med ordre om å lese og jeg gjør det med glede 🙂
    Drømmelykke Vil gjerne at du leser denne blogposten Løp som en tyvMy Profile

    • Har liksom aldri fått til det der med e-bøker. Er liksom noe med å ha historien på papir og holde i boka og sånn. Men mulig jeg er håpløst gammeldags.. At jeg bør gi det en sjanse. Telefon er jo noe man alltid har med seg så kanskje jeg fikk lest litt mer da..

Comments are closed