Tennisalbue…

Hei.

Siden jeg sist gang i serien «dr.Didriksen tegner og forklarer» snakket om albuer tenkte jeg like gjerne å fortsette med det. Men denne gangen i en litt mer voksen variant.

Vi var i Sverige. Nermere bestemt Arvidsjaur. Det er ikke mye i Arvidsjaur. Men de har badeland og de har et Audiverksted. Så en uke i november, da Isa var ca 6 måneder dro vi på tur til Arvidsjaur. Vi bodde på hotell og var i badeland.

Og etter turen til badeland fikk jeg noe så innmari vondt i albuen.. Morgenen etter klarte jeg faktisk ikke rekke Henning melkekartongen ved frokostbordet.

Etter å ha vridd hjernen ut av ammetåke og barseltanker fant jeg jo ut at årsaken slett ikke var de nitten svømmetakene jeg hadde tatt i badeland, men mer at jeg nå i seks måneder mer eller mindre konstant hadde gått med en liten kobbe på armen. En unge som slett ikke hadde det travelt med å utforske verden, neida hun trivdes utmerket med å bli bært rundt og hadde i tillegg spist seg tyngre og tyngre og tyngre og passet ved seks måneder de samme klær som Eir gjorde ved barnehagestart.

Da vi kom hjem fra Sverige oppsøkte jeg en av fysioterapeutene på jobb. «Du kjenner kanskje dette?» så satte hun tommelen på et punkt på utsiden, rett nedenfor albunen min.

Om jeg ikke hadde hatt et instinkt som sa at jeg var i ferd med å gjøre noe fryktelig galt så hadde jeg slått dama rett ned. Noe så inn i det grønneste vondt!!

Fysioterapeuter er gode på tennisalbuer. Etter noen timer med stor lidelse der hun knadde og knadde og satte nåler med støm rett i det grønneste vonde begynte faktisk armen å fungere.

«Nå må du huske å avlaste!!» Ja, for det er innmari lett når du er hjemme i permisjon med en liten kobbe som etterhvert mer minnet om en blåhval hva vekt angikk..

Men med mer knaing, mer strøm, øvelser jeg gjorde hjemme så forsvant faktisk alt av tennisalbue.

Men jeg hadde fortsatt vondt. Så fysioterapeuten fikk inn en annen kar til å titte på den albuen. «Klarer du å rette ut begge albuer?»

Klart jeg kan, teiet spørsmål. Jeg strakk ut armene og manglet i allefall 20 grader på å strekke ut den høyre.

«Du har ikke merket dette her da? At du ikke kan strekke ut armen?» Ehhh, nei, jeg hadde faktisk ikke det. Fasinert satt jeg å glodde ned på min egen arm som rett ikke lot seg strekke ut. Og hvor lenge den hadde vært sånn?? Aner ikke.

Fyren gjorde en manøver, slett ikke ulik den jeg beskrev i mitt innlegg om amå barnealbuer og vips så kunne jeg strekke ut armen. «Du hadde et ben her litt ute av posisjon men nå er det tilbake. Jeg tar liksågodt det som står skjevt i handleddet også» Tydeligvis er jeg i dårlig kontakt med min egen kropp….

I allefall, etter dette så ble jeg bra og har ikke kjent noe siden.

Tennisalbue, eller lateral epikondylitt som det også heter er rett og slett at man har overbelastet musklaturen som strekker handleddet. Denne musklaturen fester, altså har sitt senefeste oppe i albuen og det er derfor man får vondt der oppe.

Bildet er hentet her

Bildet er hentet her

Grunnen til at det heter tennisalbue er at bevegelsen man bruker ved tennisspill ofte nettop er å strekke handleddet. Andre ting som kan føre til dette er ensidig jobbing med data, maling, og altså bære en unge på armen et halvt års tid.

Plagene kommer i form av murrende verking eller smerter på den ene siden av albuen, oftest på utsiden, ofte med utstråling nedover underarmen mot håndleddet. Funksjonen i armen blir rammet; det kan være vanskelig å skjenke, holde en kopp, drikke; og arbeid med hånden kan bli problematisk. Det er praktisk talt nesten umulig å skjenke seg et glass melk.

Behandlingen er avlastning og diverse metoder en fysioterapeut behersker og kan instruere i. Jeg kan altids skrive ut noe smertestillende og en sykemelding, men jeg vil påstå at det er bedre anvendte penger å oppsøke en fysioterapeut/manuellterapeut/osteopat. Om man ikke får bukt med det med dette er siste utvei en tur til ortopedene og en aldri så liten operasjon.

 

4 tanker om “Tennisalbue…

  1. Tennisalbu er ikke til å spøke med, og det til tross for at jeg aldri har spilt tennis! Glad for at det finns både gradert sykmeldning, betennelsesdempende og fysioterapi med gode råd og «dette kommer til å bli litt ubehagelig»/evt dette er grisevondt-behandling! Det blir vel bra igjen etterhvert!
    Kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten Vekestart veke 8My Profile

    • Det blir som regel bra, med tid, tålmod og en viss posjon smerte underveis…

  2. Sitter her med tennisalbue selv. Går til en tøffing av en fysioterapeut / osteopat som tar livet av meg hver uke – fyttikatta så vondt det er! Men det hjelper godt! Har bare en gang igjen nå, tror jeg og jeg lurer veldig på hvordan det skal gå etterpå. Har fått et par tøyeøvelser jeg kan gjøre så mye jeg orker, men utover det ikke noen formaninger om noe som helst. Kjenner igjen den der med at det er umulig å rekke melkekartongen over bordet ja…

    • Kjenner følelsen av å bli tatt livet av hver uke du.. men som du sier så hjelper det jo. Egentrening er et ork, så mye lettere når den fysioterapeuten puster deg i nakken…

Det er stengt for kommentarer.