Mote og sånn..

Hei.

Det kommer vel neppe som en overraskelse for noen at undertegnede ikke er særlig motebevisst. Når jeg kjøper meg klær så kjøper jeg noe jeg synes ser sånn passe pent ut, og som ikke minst, er behagelig å ha på. I følge Eir, som er ærlig ser det meste ut som striesekker. I følge Henning som er litt mer diplomatisk så er «det ikke så værst..»

Henning på sin side er ikke akkurat en moteløve han heller. Vil vel påstå at han trives best i joggebukse, selv om Ymes pyntegen nok kommer fra ham fordi han i det minste kommer på å skifte til annen bukse når vi skal ut av huset.. Noe jeg lett kan glemme.

Derfor er det meg en gåte hvor Eir har hentet gener og interesser fra.. Sminke er jo et kapittel for seg. Jeg har kapitulert. Jeg vet hun er for lita, jeg har satt et absolutt nei på greier i ansiktet på skola men lørdag morgen kommer hun strålende ned trappa. Pent og diskret sminket. Foruten den lebestiften da. Den har vært en smule intens.

Så da vi var i byen forrige uke gikk vi inn på en sånn sminkebutikk. Målet var en diskret lebestift som passet til jordfarget øyenskyggepalett eller hva det nå heter. Dama bak disken var opptatt og vi tittet litt rundt og fant en farge som jeg syntes var diskret nok og Eir syntes var iøyenfallende nok.

Så ble dama ledig og jeg fremsa vårt ønske. En diskret lebestift til denne unge dame som passer til en jordfarget øyenskyggepalett…

«Vi skal ikke gå for en lipgloss da?» Dama fant alle mulige varianter i skimrende rosa og dill og dall. Neitakk, hun har en million fra før. Vi har sett ut en farge her borte…

«Her borte?? Sikker på at dere vil ha en ordentlig lebestift?» Jepp, vi vil det.

«Fra denne hylla?? Det er fryktelig skjeldent, ja jeg vet faktisk ikke om vi noengang har solgt en Guerlain lebestift til en åtteåring!»

Det begynte å ane meg at dette kom til å bli dyrt. Men nå var den fargen akkurat det jeg hadde sett for meg at jeg kunne overleve å se på ungen så jeg spurte nå hva den kostet.

«Jeg tror kanskje faren skal gå ut av butikken før jeg sier det høyt..» Svaret fra dama var jo ikke akkurat oppmuntrende. Eir bidro videre med at hun faktisk hadde masse sminke, det var slett ikke første lebestiften hennes!!

«Men ikke en Guerlain!» jeg begynte å lure på hva en Guerlain lebestift egentlig inneholdt.. Gull? Diamanbelagt hylse? Safran?

Vi tar den. Jeg gadd ikke stå i den butikken lengre. Følte maskara, pudder og dall holdt på å spise meg levende..

«Du er en heldig jente må jeg si! Det er altså første gang jeg selger en Guerlain lebestift til en åtteåring. Kanskje du vil ha en gratis sminkeveske med på kjøpet??» Eir takket høflig nei, hun hadde tre fra før kunne hun fortelle dama bak disken.. Henning himlet med øynene, hun kunne da i det minste tatt den med og gitt den til Isa.

Nå var ikke den lebestiften så dyr som jeg etterhvert begynte å frykte. For all del, den kostet nok og mer enn det, men jeg så jo etterhvert for meg flere tusen kroner sånn som hun dama bar seg. Så turen gikk videre til Hennes og Mauritz. Klesskapet til Eir begynner etterhvert nemlig å inneholde klær som egentlig burde ligget i Isas skap.

Og det er her poenget mitt kommer. For noen år siden så skulle Eir plutselig bare ha turkise klær. Det var jo knapt å oppdrive, men etter å ha trålet Oslo, Bodø og Lofoten hadde hun da i hvertfall fem plagg som ble brukt på skift. To måneder etterpå var det turkise klær hvor enn man snudde seg. Det ble skikkelig in..

Før jul var det et svare mas om en skinnjakke. Jeg sa nei og gys gikk nedover ryggen når jeg tenkte bakover i tid, på motorsykkelgjenger, gutter i skinnjakke og relativt dårlige minner.. Eir fikk skinnjakka til jul av mormor. Og se her:

IMG_5729

gannio ddd_0 skinnjakker kollage prod_0

 

Nå er Eirs rett nok sort, men det er vist dette man skal ikle seg til våren. Om man nå kan stole på KK som en pålitelig kilde da…

Og jeg har ytterligere et motetips å komme med. For inne på Hennes og Mauritz ble det en opphetet diskusjon…

Kommer ikke på tale Eir! Jeg kjøper ikke en shorts med en dårlig sele på ryggen og som ikke ser ut i måneskinn.. «Den er kjempefin!! Jeg må ha den!! Hvis du bare skal kjøpe klær til meg som jeg ikke vil ha så er det jo ingen vits!! Jeg kjøper den selv!! Jeg har fått penger av bestemor!!»

Reddet av ytterligere en bestemor.. Shortsen ble kjøpt. For egne penger.. Og her kan dere altså se hva jeg vil tro blir å se på enhver motebevisst kvinne denne våren.. Dog ikke på undertegnede, jeg er da tross alt gravid.. Kun derfor…

IMG_7119 IMG_7120 IMG_7122

6 tanker om “Mote og sånn..

  1. Jeg har også guerlain leppestift, og fikk litt sjokk da jeg så hva den kostet. Det er første gang jeg har kjøpt en så dyr leppestift, så jeg skjønner at dama ville advare deg. Jeg reagerer på mange leppestifter, så for meg er den verdt pengene.

    Takk for motetipset. Med 15 minus ute i dag tror jeg at jeg står over shortsen foreløpig (selv om eksperten sikker sier at jeg kan ha en strømpebukse under). Kanskje til sommeren?
    Abelone Vil gjerne at du leser denne blogposten Kriminelle megMy Profile

  2. Herlig. Dere har en liten trendsetter i hus 😉 kan bli farlig dyrt fremover det der. Men det er jo bra hun vil ha egne ting og ikke bare det alle andre har.
    Kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten Me&i for liten og storMy Profile

  3. He he, så gøy med en liten moteguru i huset:) noen ganger kan man som foreldre undre seg veldig på hvor alt kommer fra, og det morsomste er når man begynner å ane at det kanskje er noen bortgjemte gener fra seg selv som viser seg. Kanskje mannen din egentlig er en liten motefriik? Det aller beste og morsomste er at de finner sin egen stil og det å se den bli til:) kos deg med en kreativ dame i hus:)
    trompetmor Vil gjerne at du leser denne blogposten Unge jenter, rådyre vesker … hvordan fremstår vi?My Profile

  4. søskebarnet mitt, på 11 år (og høy for alderen – ca 158) har idag vært på byen og kjøpt seg grønne kontaktlinser, uten lov og uten lovlig alder (visstnok må man være 14 for å få kjøpe kontaktlinser). Hun har bestemt, og på en eller annen måte har visst jeg gått med på dette, at når hun er 13, skal hun ta piercing i navlen. Hun har en nedtellingsapp på mobilen, og snapchater meg med ujevne mellomrom hvor mange dager det er igjen til piercing. Jeg skal være den foresatte som er med henne til piercingstudioet og gir henne lov, fordi foreldrene nekter. Jeg lurer litt på hvordan jeg skal vri meg utav denne…
    Nina Vil gjerne at du leser denne blogposten What do you see? version 2My Profile

Det er stengt for kommentarer.