å saliheta va eit bæssmorfang….

Hei.

Da jeg var lita bodde vi vegg i vegg sånn ca med farmoren min. Eller «ho mor» som jeg sa. Fra jeg var fem til jeg var tolv tror jeg at jeg kan telle på to hender de nettene jeg sov hjemme. Ellers trasket jeg oppover til mor når barnetv var ferdig og trasket hjem igjen på morgenen. Og var der ellers sånn rimelig mye. Lærte å bake lefser, noe jeg nå har glemt. Lærte å strikke, noe jeg aldri ble så veldig god i. Spiste mengder med fisk. Minner…

Her i huset etter nyttår har mormor vært ganske mye. Til stor glede for både store og små. Store har kunnet sove i helgene, små har frydet seg med en mormor som alltid er klar til å leke.

I går natt kom Yme inn til oss 03:12… Følgende samtale fant sted..

«Æ vil ikke vær hær!!»

Helt ok det Ymefar, jeg tvang deg på ingen måte til å komme inn her, det er natt, du burde sove..

«Æ vil vær hos ho mormor!! Æ vil IKKE ligg hos dæ»

Kjære Yme, jeg lå her uskyldig og sov. Nå ligger jeg her og får tidenes skyllebøtte. Hvorfor kom du hit da? Kanskje du skal gå til mormor?

«Æ vil gå til ho mormor!!! Æ vil ikke va hos dæ eiller hain pappa!!!»

I all rettferdighets navn, det er en grind som må åpnes av oss for at poden skal komme seg ned trappa. Med smokken i den ene handa, flaska under den andre armen trampet han forurettet ned mens vi hørte «Æ sku jo tel ho mormor!!!»

Så sov jeg videre.

I morgen skal mormor dra hjem. Det har vært en helg med lek, latter, hyl, skrik og trass. jeg har bedt mormor ta det som et kompliment at Yme trasser like mye med henne som med oss, det betyr jo bare at han er like trygg på henne.. Og akkurat det sa han da også selv i dag.

«Mamma, æ ska prøv å knus dæ!!»

Inne i en monsterklem forsøkte jeg å si at om han knuste meg så hadde han jo ingen mamma mer..

«Da tar æ bærre ho mormor!!» «Ho kain vær mamma da»

Så lett kan man altså erstattes..

Besteforeldre er en velsignelse. Og vi er så heldige at vi har på begge sider og kan atpåtil spe på med litt oldeforeldre i feriene. Prosjekt Casa Didriksen hadde ikke gått rundt uten besteforeldre og ei tante å støtte seg på. Og når man er så heldig at de gjør det frivillig og ikke av tvang så kan det ikke bli bedre.

For jeg tror jo med handen på hjerte at mormor får noe igjen for at en liten tass kommer inn klokka 03:17 og erklærer «Pass dæ! Æ ska ligg hær!» Eller at hun senere en gang får noe igjen for å springe rundt i stua med et kistelokk på hodet å være brannmann, ri på en tiger på en skummel utflukt eller få hele seg overstrødd med mel under smulteringbakingen..

IMG_6532 IMG_5667 IMG_5872 IMG_6994 IMG_6995 IMG_6997 IMG_6999 IMG_7001 IMG_7018 IMG_7028

8 tanker om “å saliheta va eit bæssmorfang….

  1. Jeg har ikke fullt så lang trening som mormor som hun, men prøver å bidra når det er behov. Nå blir jeg snart farmor også.
    Åshild Vil gjerne at du leser denne blogposten Kokebok på nettMy Profile

    • Så moro. Mange sier at det er forskjell på mormor og farmor, men jeg tror nå det er hva man gjør det til. Jeg var i allefall veldig nær min farmor.

  2. Såå heldige dere er! Jeg har vokst opp med farmor og farfar i nabohuset og mormor og morfar som dagmamma frem til skolealder, jeg reiste dit etter skolen og var der i helgene, var med dem på skitur, ferie, bærplukking og andre besøk- jeg har fått mange av mine verdier derfra. Mamma har vært fulltidsarbeidende med egen bedrift. Det har vært mange dager med jobb for henne hvor jeg har vært hos besteforeldre. Jeg håper jeg får tid og muligheter til å følge opp mine barnebarn:) kos dere masse med mormor:)
    trompetmor Vil gjerne at du leser denne blogposten Ikke undervurder nærturenMy Profile

    • Vi koser oss. Og jeg har som du masse minner fra barndommen. Og jeg har klokketro på verdien av det. At Eir når hun blir tenåring har en voksen hun stoler fullt og helt på når vi foreldre bare er teite og dumme…

Det er stengt for kommentarer.