Juletrefest i Kvina.

Hei.

Jeg har hatt det store privilegium å ha fri i jula. Det hadde ikke mamma. Dermed pakket vi x antall julegaver, finklær og gomme (og noen julekaker og sennepssaus og hjemmelaget leverpostei og rulle) i bilen og satte snuten mot Kvina lillejulaften da jeg gikk av vakt. Mamma hadde hentet ungene helga før så det var en usedvanlig stille tur sørover.

Jul hjemme er vel som juler flest rundt omkring. Det er mye mat. Og det er mye TV. Og det er litt mer mat. Og pakkekaos på julaften, men det gikk rimelig greit. Alle var fornøyde til slutt selv om Hennig trodde alt håp var ute da han åpnet første gave fra meg som var vintersko og ikke helt fikk med seg at det var en til der med det han egentlig mest ønsket seg.. Ny Ipad. Selv innkasserte jeg stor mengder nydelig julepynt som i følge Eir er dritkjedelig å ønske seg år etter år samt en sous vide, så nå lurer jeg på om nyttårskalkun kan vakumpakkes og tilberedes i en sånn…

Eir ble verdens lykkeligste da mormor på mirakuløst vis hadde kjøpt skinnjakka som jeg plent nektet Eir å kjøpe før jul…. Mormor steg om mulig enda mer i kurs.. Isa fikk akkurat nok Lego Friends og Yme, ja han fikk både lego og en bilbane. En bilbane som nok faren og morfaren også satte pris på..

IMG_6898 IMG_5719 IMG_5723 IMG_5729

 

I dag var vi vel alle sånn passelig lei av late dager, avslapning og mat. Så da passet det jo bra med en heidundrende fest! Juletrefest!

Vi har alltid hatt juletrefest her i Kvina. På forsamlingshuset. Før var det vel et bedehus, men det er ikke så veldig mye bønn som foregår der mer. Mer bingo, søndagskaffe og årets høydepunkt juletrefesten. Den er i bunn og grunn som den var da jeg var barn. Man tager med seg et fat eller tre med mat. Så går man rundt juletreet, synger julesanger, har åresalg og klager på at de andre vinner og så klart så er det besøk av nissen. Akkurat slik en juletrefest skal være.

Kvina er ikke ei veldig stor bygd. Det bor ikke så fryktelig mange her til vanlig. Og det har vært år det har vært omtrent tvang å stille på juletrefesten for at det skulle komme noen.

Vel ikke i år!! 70 stykk!! Det er ganske mange det. Det ble akkurat stoler nok, det ble mat nok og det var kakao til alle som ville ha. Alle årene ble solgt ut i begge runder og vi vant nesten ingenting til Isas store fortvilelse. Men for en fest. Iallefall for minstemann som ikke var helt sikker på hva en juletrefest var og initialt trodde at vi skulle ut i skogen å besøke et juletre.

Men etter et par runder løpende rundt treet, med noen søte piker foran seg og senere bak seg var det fullt festmodus. Han deltok med liv og lyst på «vi klapper i hendene» og ble kledelig beskjeden da hun tremenningen prøvde å holde i handa under juletregangen. Sjokoladerisboller og rundstykke med egg og kaviar ble måket inn med begge hender. Åresalg kan være en prøvelse når man er tre år og i allefall når alle de andre stikker av med alle pakkene og alt man sitter igjen med er et par rosa hansker som attpåtil er for store. Å løpe villmann rundt det treet derimot var ganske skøy helt til det dunka fryktelig hardt i døra og en nisse som var litt over middels skummel kom inn. Men ikke skumlere enn at man fikk tatt ham i handa og ble premiert med en pakke. Og på god avstand kunne man gå rundt treet å synge «på låven sitter nissen» Greit å ha ei mormor som en beskyttende mur mellom seg og nissen sånn i tillfelle han skulle finne på å gjøre noen sprell, den nissen.

Tilslutt på en juletrefest er man faktisk så sliten at man sitter under et bord og uler. Ikke så ulik sin far på enkelte julefester i sin ungdom antagelig, ja altså juleTREfester i sin barndom skulle det være…… Slips og vest har kommet av, skjorta havnet utenppå buksa og man bruker sine aller siste krefter til å sitte på mammas arm mens hun går rundt juletreet og synger «deilig er jorden»

IMG_5848 IMG_5849 IMG_5852 IMG_5855 IMG_5862 IMG_5864

 

Helt, helt til slutt er det ikke annet å gjøre enn å prøve å samle sammen sine eiendeler, sko, vest og slips, få på seg dressjakka og tumle seg ut i desembermørket, inn i bilen og komme seg hjem.

IMG_5867

 

Det kan være vanskelig å sovne etter en slik storveis opplevelse, men med en sutt, ei flaske og på mammas arm så klarer man det tilslutt, mumlende om nisser, trær og julegaver som må åpnes…

 

Og med denne statusrapporten ønsker jeg dere en videre god jul. Til alle dere som venter på julekort, de kommer, de ligger hjemme og venter på å bli skrevet så det blir vel heller nyttårskort.. I morgen drar vi hjem og et par jobbdager venter neste uke før det blir nyttårsfeiring hjemme på Inndyr. Dog er det tvilsomt at den slår juletrefesten…

IMG_5704

2 tanker om “Juletrefest i Kvina.

  1. Juletrefest var sånn skrekkblanda fryd då eg var lita, men kjente meg veldig igjen i beskrivelsene! Særleg når det var slutt, men var trøtt og varm og skulle ut i kald bil og både ville heim og ikkje… Livet blit litt enklare når ein blir stor!
    Kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten JuleselskapMy Profile

  2. Kan ikke annet enn le litt når jeg ser for meg han som sitter der med rosa fingervotter.. hehe.. slik er det her også. Vi har tatt mange lodder men ikke alltid vunnet og skuffelsen er sååå stor.. vi gråter oss hjem fra fest etter fest.
    Høres ut som dere har hatt ei fin jul, kos dere videre og godt nytt år!!

Det er stengt for kommentarer.