Derfor ble jeg lege..

Hei.

Da jeg begynte på medisinstudiet var det ikke så ulikt andre studier ved at diverse studentforeninger drev og vervet og informerte om hva de drev med de første ukene. Så en kveld der i august/september 1998 ble jeg sammen med resten av kullet introdusert for Den norske legeforening. Det ble gjort under inntak av pizza etter en omvisning på polarmuseet. Polarmuseet ble man fryktelig godt kjent med når man studerte medisin i Tromsø på den tiden. Det var før DRIV kom og polarmusset var derfor et yndet sted å ha slike infokvelder om mangt og meget..

I allefall. NMF (norsk medisinstudentforening) hadde infokveld og man meldte seg jo naturlig nok inn i foreningen. Og med medlemskapet fulgte abbonement på Tidsskrift for den norske legeforening. Og jeg husker godt at jeg satt med mitt første eksemplar i hendene og tenkte «jeg kommer ALDRI til å forstå en eneste en av disse artiklene» Og jeg husker enda gleden der en gang midt på tredjeåret i studiet da det ramlet et tidskrift ned i postkassa og jeg forsto alle ordene ikke bare i en av overskriftene, men i hele tre.

Fortsatt ramler tidsskriftet ned i postkassa hver tiende dag. Fortsatt er det overskrifter og artikler jeg ikke helt forstår. Men de siste årene har det vært en liten spalte helt der bak som heter «Derfor ble jeg lege»

Og det er klart. Serien har etterhvert hatt mange deltagere. Og jeg regner med at det etterhvert begynte å bli vanskelig å finne gode kandidater. Det er tross alt antagelig et begrenset antall leger i dette landet som har allmenn interesse. Men nå må det være virkelig krise og det er nok på tide å avrunde hele serien. For i begynnelsen av oktober troppet ei trivelig dame og en svært så seriøs kameramann opp på kontoret mitt for å intervjue meg.

Og selv om jeg hadde trodd at det skulle være superkleint å se seg selv på video så ble ikke resultatet så aller værst. Litt poser under øynene og småkvalm og nygravid, men ellers bra får jeg si. Og glitrende reklame for Gildeskål. Og det kan jo trenges etterhvert når vi trenger en svangerskapsvikar. Ja altså en som kan jobbe når jeg er i permisjon. Om det skulle være interessant så er det bare å ta kontakt!

I allefall, her har dere meg in all my glory:

 

Og om dere vil lese det korte innlegget jeg skrev som vedheng til videoen, om hvorfor jeg valgte å bli lege, så kan dere gå inn her. Det som er litt morsomt er at han som sto foran på den båten, eller i allefall han som undersøkte meg er fastlegen min i Bodø nå.

Og så må dere få alle vennene deres til å klikke seg inn på den youtubevideoen. For det sitter nemmlig en kar ute på Røst. Trivelig kar, veldig trivelig kar både som kollega og bordkavaler, for all del, men han kan skryte på seg at hans video er sett 1109 ganger. Og jeg har usle 325 visninger. Man ligger jo søvnløs av mindre. Jeg mener, visst har han queriniopera, tørrfisk og et sjarmerende smil å slå i bordet med, men i min ser du da tross alt rumpa på Yme mens han klatrer inni bilen helt selv… og jeg som løsner fortøyninga til Blixen. Det må da være verd 1110 klikk….. 

6 tanker om “Derfor ble jeg lege..

  1. Ke arti. Eg husk at du i 4 klassen sa du sku bi dokter å du Laila YOU DID IT 🙂 Mæn dæ va’tje mytje lurøyfjæring å hør… 🙂

  2. Flott video, det da! Da har jeg ihvertfall bidratt med ett klikk ekstra. 😀 Artig å se deg laiv. 🙂
    Rødhette Vil gjerne at du leser denne blogposten KontaktMy Profile

  3. Jeg skulle gjerne kommet å vikariert for deg …om jeg hadde vært lege:) Jeg har alltid drømt om å tatt med meg mann og barn og bodd ett år i andre omgivelser, og Gildeskål virker som en sånn plass man kan trives på! Da ble det ett klikk fra meg også!
    trompetmor Vil gjerne at du leser denne blogposten Jeg ønsker meg..My Profile

  4. Så EGENTLIG, innerst inne, ville du vært en islandsk mann. Jeg beklager, jeg måtte bare (patologisk dårlig humor). Jeg kan være vikaren din! Eller vent. Hvor langt er det fra Sandnes til Gildeskål egentlig?
    Nina Vil gjerne at du leser denne blogposten KonklusjonMy Profile

Det er stengt for kommentarer.