Kjære..

Hei.

Denne høsten har blitt litt annerledes enn jeg så for meg i August. Joda, jeg regnet med å bli litt trøtt, litt kvalm etc.. Men har jo liksom gjort dette tre ganger før og det har da slett ikke vært så ille. Litt mer kveldstrøtt enn vanlig, men ellers ok.

Men denne gangen.. Snakker om kveldstrøtt. Og et nytt bekjentskap jeg gjerne kunne vært foruten. Kvalme. Som så ut til å kreve minst tretten timers søvn for å oppføre seg sånn nogenlunde.

Energien brukes på jobb og til å gjøre ettermiddagene relativt koselige for tre unger.

Så kveldene i Casa Didriksen har gått fra hyggelige stunder i tosomhet og med film, blogg, en og annen samtale og en smule husarbeid innimellom til: “Nå er Isa og Yme lagt, jeg har sagt til Eir at hun kan se en episode til på Ipaden og så slipper du å lese så nå legger jeg meg, natta.” og denne samtalen finner gjerne sted et sted mellom kvart over åtte og halv ni.

Så jeg føler jo at det er på plass med en liten klapp på skuldra til min kjære. Ikke for at han har tatt mer enn sin del av klesvasker, kjøkkenoppryddinger, unger som våkner på kvelden og vil ha diverse flasker, følges på do etc. Og for så vidt tatt sin del av våkne unger på natta. Vært hjemme med syke unger fem dager på rad…

Men for at han faktisk siden august, når jeg tenker etter, ikke har ytret en eneste setning om at dette er en helt ræva høst. Han har ikke en gang, som jeg kan huske, klaget over at han har satt på og tatt ut av vaskemaskinen ca 94% av gangene. Han har sagt at han er glad i meg opptil flere ganger og senest i dag sagt at jeg kunne la alt på kjøkkenbenken stå så kan han ta det i morgen når han kommer fra nattevakt.

Personlig tror jeg at jeg ville vært dritlei nå om jeg var ham. Men håper jo at han holder ut en stund til. Og jeg tror han vet at jeg er veldig takknemmelig.

Skulle da bare mangle at han gjør det! Jeg hører flere av dere tenker det. Men det er ingen selvfølge at man stiller opp for hverandre. At man støtter hverandre. At man tenker at over en 20-års periode så jevner innsatsen seg ut. Jeg tar det i allefall ikke som en selvfølge og det håper jeg han vet.

Så får det ikke hjelpe at det hverken er valentine eller brylluppsdag, når jeg tenker etter så er det kanskje farsdag snart så da kan jeg jo bruke det som grunn til å poste dette håpløst klissete innlegget. Men poenget er at av og til så trenger man ingen unnskyldning for å si at man setter pris på hverandre og setter pris på det den andre gjør for en.

Så takk kjære. Vi håper på bedre tider. Sånn noen uker mellom uke 16 og før kynnerne starter for fullt i uke 20.

3 Comments:

  1. Næmmen!

    Gratulerer så masse 😀
    Etter å ha lest litt lenger ned, ser jeg jo at dette er noe du har både ønsket og er meget glad for så sier igjen, GRATULERER 🙂

    Ting skjer i hytt og pine her i bloggverden bare man snur seg vekk et lite sekund, ca, lissom 😉
    Steinsdotter Vil gjerne at du leser denne blogposten LET THERE BE LIGHTMy Profile

  2. Imponert av dere begge to jeg! God bedring, håper formen blir bedre. (Før den blir tyngre.)
    Carina Vil gjerne at du leser denne blogposten AlleMy Profile

  3. Høres ut som en bra mann til en bra dame 🙂
    På tjukka Vil gjerne at du leser denne blogposten Essesiell sak til fødebagenMy Profile

Comments are closed