Skolestart til høsten

Hei.

Isa Victoria kom til verden en mainatt. Hun virket allerede før hun kom ut ganske bestemt på hva hun ville. Ut og frem, ingenting å vente på. Henning kjørte dermed litt fort i svingene mot Bodø da vannet gikk i bilen.

Isa er en tenker. Som baby lå hun på gulvet og studerte verden. Leeeeeenge kunne hun ligge på gulvet og studere verden. Vi som fra før var vant til en unge som alldeles ikke gadd å ligge stille å studere verden glemte nesten at Isa lå der under babygymmen sin.

Isa prater. Du verden som hun prater. Fra den dagen hun fikk krøllen rett på tunga og behersket språket har Isa pratet nesten non-stop. Når hun ikke synger da. Når Isa var lita kunne man godt resonere med henne og hun så tidlig sammenhengen at «hvis A-så B» Nå resonerer hun selv før man rekker å si noe.

Isa er en fornøyd unge. Traller og synger og styrer med sitt. Men rett skal være rett og hun har rimelig oversikt på hva som er rett. At man ikke sniker i køen for eksempel. At man ikke prater og tuller når man egentlig skal synge. At man slettes ikke ser en 7års film når man er fire år. Og Isa legger ikke i mellom for å opplyse om dette. I allefall ikke hjemme. Men Isa er stort sett fornøyd og glad.

Derfor var det helt ut av det blå at Isa en gang i fjor alldeles ikke ville i barnehagen lengre. Det var gråt og tenners gnissel hver bidige morgen. Vi spurte i barnehagen om hun ble ertet, om hun var ensom, om det virket som om noe plaget henne. Men der fortalte de om den Isa vi var vant til. Hun som smiler og traller og synger. Men hjemme var det et styr. Allerede på kvelden begynte diskusjonen om barnehage.

Vi klødde oss i hodet. Why??? Isa som fra første dag stortrivdes i barnehagen. Etter mange lange samtaler på sengekanten kunne Isa endelig fortelle at det var så veldig kjedelig i barnehagen. Hun ville gå på skola sånn som Eir, gjøre lekser sånn som Eir, lære matte sånn som Eir. Vi fant også ut at hun jo faktisk hadde lært seg å lese. Helt på egenhand. At hun fint skrev ord hun hørte og at hun kunne både små og store bokstaver. Og i barnehagen fikk hun jo ikke gjøre dette hele dagen. Hun ville være hjemme og skrive i aktivitetsbøkene sine. Vi tenkte vel litt som så i starten at dette var naturlig siden Eir nå gikk på skola og det så veldig spennende ut, at det ville gå seg til etterhvert og at hun tross alt bare var tre år.

En morgen da Isa snufsende gikk inn på avdelingen og jeg satt gråtende på gulvet i garderoben i barnehagen og snilleste barnehagetanta (heter vel ikke det da) trøstet etter beste evne tenkte jeg at dette her går ikke mer. Det er ganske fortvilende å være mamma og pappa og være inderlig glad i ungen sin og se at de ikke har det bra. Og vente på at «en fase» skal gå over når den ikke gjør det.

Så vi snakket med barnehagen. Isa fikk ha med seg aktivitetesbøkene sine, hun fikk være mer med de store barna og ting ble bedre. Jeg tror ikke hun skrev så forferdelig mye i de bøkene, men hun hadde dem med. Hun trives med større barn. De gir henne andre utfordringer. I sitt hode er nok ikke Isa en 09’er. Hun ser nok mer seg selv som en 08’er, helst 07 om hun skulle fått bestemme selv. Hun kan fint leke med barn på samme alder og mindre unger, men for å utvikle seg trenger hun litt å bryne seg på sosialt.

Så skrev vi søknad til kommunen. Isa var da tre år og hadde egentlig 2,5 år igjen i barnehagen. Vi ba om en evnevurdering. Fra PPT. For å se om Isa kanskje kunne få begynne et år tidligere på skolen.

Vi fikk komme til PPT. Vi sa ingenting til Isa om hvorfor hun egentlig skulle dit. Vi sa at vi skulle til en dame som hadde hørt at hun var så flink til å lese og skrive og som ville se hva annet hun kunne. Vi sa ingenting om eventuell tidligere skolestart.

Seansen hos PPT var riktig interessant. Startet med litt humper men gikk etterhvert som en autostrada. Jeg og Henning satt i bakgrunnen og slet med å holde munn, men vi klarte det. Det er vanskelig å sitte der og ikke kunne si et ord for å hjelpe. Men Isa klarte seg helt fint hun. Mens jeg satt og klødde meg i hodet over hvilke bilde over streken og hvilket bilde under streken som passet sammen pratet hun i vei om at det nok var ekornet og nøtta for ekorn spiser nøtter og tenkt det var helt rett. Jeg trodde kanskje det var treet og nøtta, men de var under streken begge to så det passet jo ikke..

Det var mange spørsmål.. På spørsmålet om hvor mange føtter en fugl har lurte Isa på om hun kunne få tenke litt på det og svare siden. Lengre ut i undersøkelsen var det noen bilder av tre piler som gikk hver sin vei. Isa lyste opp og kunne stålende fortelle at en fugl jo har to føtter men tre tær!

Dama på PPT var enige med oss og anbefalte at Isa burde begynne på skola et år tidligere.

Smilet som bredte seg i Isas ansikt den dagen vi fortalte at hun skulle begynne i maxiklubb sammen med 08-kullet har jeg aldri sett maken til. Isa snakker fortsatt om Mia på PPT som forsto at «hun kunne like mye som de store» og hun er veldig veldig glad for at hun kom på at fugler har to ben og tre tær.

Dette barnehageåret har vært en sann fryd. Ukene før maxiklubbstart gikk med til intens venting og valg av kjole til oppstarten.

IMG_3252

 

Isa virker å ha funnet sin plass, hun har landet og er den gode gamle harmoniske Isa som vi kjente. I følge ped-leder er det ingen bekymringer rundt henne og skolestart til høsten og det har vi jo heller aldri hatt. Vi som kjenner henne best, jeg og Henning har hele veien følt at dette var riktig å gjøre.

Klart det har vært argumenter i mot. Hun kommer til å være 15 når hun må på hybel, hun er 17 når de andre er 18 og kan feste. Vel, det får vi ta da. Jeg mener at det er viktigere at Isa nå får utvikle seg og det potensialet hun har uten å bli bremset av at hun er født fire måneder for sent. At hun slipper å føle at hun står på stedet hvil og stamper med bena i kvikksand. Det er for meg uendelig mye viktigere enn at hun er 15 når hun skal flytte på hybel.

Nå er det 20 uker til skolestart. Vi teller ned for å si det sånn. Isa har planer og mål som hun streber etter. Det er viktige ting man må kunne før man begynner på skola. Som å kle på seg helt selv, finne klærne sine selv, gå på do selv, vaske håret selv, tørke seg etter dusjen selv, kunne lese de små bokstavene ordentlig (b og d er forferdelig like) og så har de lekser i Maxiklubben som gjøres med mer eller mindre iver.

lese

 

Jeg tror ikke Isa er noe vidunderbarn. Jeg tror neppe hun blir noen ny Einstein, men det er heller ikke målet. Jeg tror det finnes mange som Isa der ute. Unger som har evner og lyst til å lære. Som er født litt på feil side av en nyttårsaften og som kjeder seg innmari siste år i barnehagen og som i værste fall kommer til å kjede seg innmari på skola også fordi at ingen tar hensyn til at de faktisk leste den leseboka for to år siden og nå leser Doktor Proktor på egenhand. Jeg vet litt om hvordan det føles, for jeg satt der selv i førsteklassen og lurte på når men egentlig skulle begynne å lære noe.

Vi er i allfall glade for at vi ble tatt på alvor med våre bekymringer. Og at Isa ble tatt på alvor og ble sett med de interessene hun hadde. At hun ikke trengte å være noe vidunderbarn for å få lov til å starte litt før. Skolesystemet i Norge kan man si mye og mangt om. Jeg tror i allefall Isa med å starte et år før får den beste starten vi kan gi henne. Hun får starte mens hun ennå har iver, glede og lyst til å lære det de lærer i første klasse. Hun er ikke kommet forbi, men er akkurat på rett sted. Det ville hun ikke vært om hadde måttet vente til alderen tilsa at hun kunne begynne. Da hadde hun alltid higet etter neste steg i stedet for å ha det bra der hun var.

Vi gleder oss veldig sammen med Isa til august og skolestart for det blir jo litt ekstra spennende denne gangen. Hun er et år mindre enn de andre, selv om man fort glemmer det, så det vil nok kreve litt ekstra innsats fra oss fremover. Men minnet om smilet som kom da hun fikk vite at hun var blitt maxiklubbunge gjør det så absolutt verdt det!

 

Hva tenker dere. Skal man se slavisk på fødselsår og la barnehage og skole ta ansvar for å lage et individuelt opplegg tilpasset barnet, eller skal man bruke de verktøy som blandt annet PPT har og tenke litt utenfor kull-XX boksen?

25 tanker om “Skolestart til høsten

  1. Syns det e flott at Isa får bynn tidligere på skolen. Alder e kun ett tall, æ trur man bør bynne å gå etter utviklinga te ungan. Noen bynne før å noen må kanskje vente ett år.
    Lykke til det går nok helt sikkert kjempebra 🙂

  2. Min eldste kråkebolle kunne nok ventet et år, den yngste er der hun skal være og Isa er litt før. Flott med mangfold og flott at Isa får utvikle seg i sitt tempo. Hurra for foreldre som tør tenke utenfor boksen!
    Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten BortskjemtMy Profile

    • Det er bare så synd at skoleverket er så veldig inne i den boksen, for tror det hadde blitt veldig mye bedre for veldig mange om noen fler fikk vente og noen fikk tjyvstarte

  3. Så fint for Isa – hun er både flink og heldig! Det har vært mye snakk om såkalte «evnerike» barn en stund, og om hvordan de mangler tilbud. Jeg er til en viss grad enig, men litt sytete syns jeg og debatten har vært. Jeg tenker at man i de fleste tilfeller kan komme langt med å være var på barnet, slik som dere har vært, fremskynde skolestart ved behov, gi vanskeligere oppgaver og respektere at det blir kjedelig å følge alle vanlige klassetimer. Det hadde vært fint om det ble kult å være flink, men sånt er ikke gjort i en håndvending i alle miljøer.
    Å gi barn utfordringer mens de er motivert tror jeg er veldig viktig, jeg var nok ikke selv så voldsomt evnerik, men skoleflink og veslevoksen, og tror jeg hadde profitert på å begynne på skolen et år tidligere (eller gitt vanskeligere oppgaver på barneskolen) – om ikke annet så for å pirre nysgjerrigheten. Så dette tror jeg blir kjempebra! Andre igjen har masse potensiale som ikke kommer frem fordi de er umodne og kanskje begynner for tidlig, ikke fordi de ikke er evnerike. Og igjen – Isa høres så kul ut 🙂
    På tjukka Vil gjerne at du leser denne blogposten En hårete historieMy Profile

    • Isa er kul, det synes i allefall ikke helt objektive jeg 🙂 Og jeg skulle også ønske at det ble litt kulere å være flinkt og ikke bare midt på treet. men som du sier så er det en stooooor snuoperasjon å få det til. Nå skal alle vralte i flokk og ingen bør egentlig være hverken god eller dårlig..

  4. Så bra at dere har funnet ut av dette allerede før skolestart! Heldige Isa.
    Hele 1 av 5 evnerike barn dropper ut av skolen fordi de kjeder seg og mister motivasjonen. Det er et skremmende høyt tall.
    Og så bra at både PPT og skolen er med på å finne løsninger som kan gjøre skolehverdagen for Isa best mulig.
    Alder er bare et tall. (Det sa i hvert fall mannen min da vi møttes. Han er sju år eldre enn meg).
    Tilpasset opplæring på alle nivåer, også for de flinke, og individuelle opplegg er uten tvil det bese for barna.
    Casa Kaos Vil gjerne at du leser denne blogposten Vinn gavekort – Barnas uker på Coop ObsMy Profile

    • Man kan jo godt forstå at de mister motivasjonen for det er virkelig lite tilrettelegging for de flinke. Vi har sett litt av det med Eir som bare har fått mer av det samme i stedet for vanskeligere utfordringer. Og da blir det kjedelig.. håper i allefall at med å starte et år før så blir skolestart for Isa like spennende og morsomt som det skal være.

  5. Alder er absolutt bare et tall.
    Jeg har en som må ha oppgaver fra et klassetrinn, eller to, eller tre, høyere enn hun går i. Var ikke aktuelt for henne å begynne tidligere, hun var prematur, så hun skulle egentlig startet et år senere som det var. (Så etter termin startet hun jo året før, hun var bare 5,5 år.)
    Det har gått veldig bra fordi hun har en god lærer, og fordi jeg er veldig bevisst på det selv etter å ha kjedet meg veldig store deler av skoletiden.
    Jeg var glad når mini var fullborn og født tidlig på året fordi han da ville være 6,5 år når han startet på skolen! Jeg synes nemlig de er små som 5,5-6 åringer. Men så er jeg ikke helt sikker på at han kommer til å begynne da, eller året før. Det er veldig tidlig enda altså, kan være tilfeldig, men jeg ser enkelte tegn på at han muligens er en til som trenger ekstra utfordringer.

    Anyway, Isa er heldig! Flott at dere tok det steget. 🙂

    • Så bra at de tilrettelegger så bra for henne da. Jeg kjedet meg og mye på barneskola og ungdomskola og lærte meg aldri å gjøre lekser siden jeg tok alt med det samme. Straffet seg egentlig på universitetet da jeg hadde elendige studievaner. Så hurra for utfordringer og ikke bare skli gjennom gratis.

  6. Så flott at hun får begynne et år før! Jeg vet om mange, inkludert meg selv, som kjedet seg store deler av barneskolen pga at hensynet i klassen lå hos de svakere elevene. Vi som var litt forut måtte vente på de andre, og endte opp med å bølle i timene i ren kjedsomelighet. Var vi heldige fikk vi jobbe med «kva las du no?»-bøkene, men vi var flere som hadde pløyd gjennom alle bøkene før 5.klasse var over.

    Jeg krysser fingrene for et skolevesen der alle får utfordringer, tilrettelegging og hjelp. Uansett om de sliter med alfabetet eller kunne det i fireårs alderen.

    Personlig eg jeg jo skråsikker på at mini er et lite geni, men innser at jeg er noget inhabil i tolkningen av atferden hans 🙂
    Søster Cecilie Vil gjerne at du leser denne blogposten Livet gittMy Profile

    • Vi var veldig fornøyd da PPT mente det samme som oss. For det er klart man føler seg litt inhabil i å skulle bedømme sitt eget barn 🙂 Men vi var aldri i tvil om at vi hadde rett.. Og helt enig i at det ville være fantastisk med et skolevesen der alle ble sett der de var.

  7. Klart Isa gleder seg! 🙂 Snapp er akkurat som Isa. Han gråt sine modige tårer da han forstod at alle vennene hans fikk begynne på skolen et helt år før han. De på hans egen alder var kjedelige og han ville ikke leke med de. Og han var vel så moden som de 08- barna. Ja, kanskje litt mer! Flere ganger måtte jeg si til både foreldre og ansatte i barnehagen at, nei, det er TRE år til han skulle begynne på skolen. Vi så det litt an… Og plutselig løsnet det for han. Han fikk venner som var like gammel og det var helt greit at de andre skulle begynne på skolen et år før han. Jeg er derimot fortsatt i tvil om vi har gjort riktig. Han skriver og leser litt allerede og det er jo fortsatt en stund igjen av barnehagetiden…
    Drømmelykke Vil gjerne at du leser denne blogposten Ukens sunne snacks og en rekordMy Profile

    • Så bra det løsnet, ellers ville det blitt lange år. Det er vanskelig det der med bestevenner som starter på skola et år før. Plutselig har de andre venner og de som er igjen i barnehagen er ikke så interessante lengre. Har hatt et par sånne runder 🙂

  8. Først; gratulerer med ny side, og eget domene. Jeg har tenkt litt på det selv og har en blogg på wordpress som for øyeblikket er helt tom men som kanskje (eller kanskje ikke) en dag blir brukt:)

    Så bra at Isa blir sett, både av dere og av de andre rundt henne. Det er ikke noe som er så frustrerende som ikke å få utfordringer som er tilpasset det nivået man er på – slikt blir det fort krøll av… Og det går jo begge veier, så nei – jeg er ikke tilhenger av å følge alder slavisk for skolestart. Noen er klar før tiden, mens andre trenger litt mer tid, ideellt sett burde jo dette styre skolestart.
    Lykke til, når skolestarten står for døren:)

    Ønsker deg ei god ny uke, håper snøen ligger og sola fortsetter å skinne. Her blåser det opp, vi har tatt våre forholdsregler og har planlagt noen inneaktiviteter.
    Hanne Vil gjerne at du leser denne blogposten Mobilbilder 2014 – Uke 11My Profile

    • Jo takk, enn så lenge trives jeg greit på WordPress, men det er en overgang og har litt lite oversikt ennå.
      Her ligger snøen hvit, sola skinner og det tegner til å bli en fin uke.

  9. Tror dere har vært veldig kloke her – det høres helt rett ut for Isa. Så flott at skolen og PPT er så fleksible, det er jo sånn det skal være!
    Samtidig er det viktig at skolen tar de som kommer – slik som de er når de kommer uansett hvilket år de er født. De fleste begynner året de fyller seks – og de er så forskjellige som snøfnugg! Noen ligger langt framme og kjeder seg fort og noen er «umodne» og må stelles mye med og få lov til å utvikle seg sakte, hvis det er det som skal til.. Skolen må mestre dette spennet. Og det gjør den nok bare til en viss grad. Antagelig skorter det mest mht de «sterkeste» elevene, som lett ramler av, noen blir utålmodige og bråkete osv fordi det ikke er kapasitet til dem.
    Så uansett – dette blir sikkert veldig bra for Isa!

    • Jeg er helt enig med deg. Skolene begynner etterhvert å få både kompetanse og rutiner rundt det å tilrettelegge og hjelpe barn med ekstra behov for hjelp, men de flinke, som kanskje trenger vel så mye tilrettelegging glemmes. Det er synd, for det er jo veldig mye potensiell utvkling som går tapt..

  10. Tilbaketråkk: Isa når de store avisene… |

  11. Jeg mener at skolesystemet i Norge henger seg alt for mye opp i når ungene er født. Vi søkte om fremkynnet skolestart til meg i 2002, men fikk avslag fordi PPT mente norsken min ikke holdt mål (dette kan godt stemme, tenk blanding av Møre-dialekt og Stavangersk med tysk aksent…). Men da jeg gikk på barneskolen var jeg mer eller mindre ferdig med stoffet da jeg var i 6. klasse. Ny runde till PPT, denne gangen med mer hell, så jeg skiftet til 7. klasse februar og starten på ungdomsskolen et år før kullet mitt. Jeg er ikke noen vidunder unge, men jeg trengte bare 6 år i stedet for 7. Det er en av de beste tingene som har hendt meg. Go Isa!

  12. Nå er jo dette innlegget et par år gammelt, men jeg er SÅ for at man kan få begynne et år tidligere eller senere om man skulle trenge det. Som Isa lærte jeg meg å lese da jeg var tre, jeg kjedet vettet av meg på barneskolen og trengte ikke gjøre en lekse før videregående (gjorde dem i timen). Det førte til at jeg aldri fikk inn ordentlige studie/lærevaner fordi jeg sjelden ble utfordret. Nå er jeg jo glad jeg gikk sammen med mitt kull fordi hvis ikke hadde jo alt vært annerledes – men jeg tror absolutt at jeg hadde trivdes noen hakk bedre på skolen om jeg hadde fått utfordringer tilpasset meg. Så gikk jeg i klasse med en som hadde fått vente et år med skolestart, det fungerte kjempebra og ingen tenkte noe særlig over det – men det hadde kanskje kunne blitt «en greie» om han ikke hadde fått vente. Lang kommentar, men summa summarum – jeg heier på Isa og på dere som ser hennes behov! 🙂

    • Takk for fin komentar. Kjenner meg igjen i det du sier. Jeg kjedet meg også på grunnskola, videregående var grei nok, men anstrengte meg aldri og fikk det igjen så det sang når jeg kom på universitetet og slett ikke hadde noe forståelse for at man faktisk var nødt til å gjøre en egeninnsats..

Det er stengt for kommentarer.