Statusraport!

Hei!

Operasjonen gikk bra folkens. Så nå sitter jeg her med høyre hand inntullet i en relativt stor bandasje.
Det er interessant å være på den andre siden en gang i blant. De ringte meg fra dagkirurgen på mandag og fortalte at jeg måtte være forberedt på litt venting. Så jeg tok med boka mi og godt humør og satt klar på venterommet en halv time før jeg egentlig skulle.

Hadde time klokka ti. Allerede kvart over ti kom ei hyggelig dame og henta meg inn til det EGENTLIGE venterommet. Der var det myke stoler og fotskamler. Og man fikk pledd om man ville. Snakka med ei hyggelig anestesidame som med beklagelse sa at det ble nok en del venting i dag. Flotters. Hvis hun der dama hadde visst hvor lenge jeg har ventet på noen uforstyrrede timer med den boka mi så hadde hun ikke trengt å beklage i det hele tatt.. Jussi Adler Olsen. Fantastiske bøker folkens. Og Candy Crush! Og Jelly Splash. Jeg kaller det rett og slett ferie!

Men det var jo kjentfolk på venterommet. Så første timen gikk til trivelig sladder om diverse. Så ble det en time  med bok..

Så kom hun dama som skulle operere. Siden hun anestesidama hadde fortalt meg at nevrografien jeg hadde vært på ikke viste noe galt så var jeg litt spent på samtalen med hun kirurgen, for var det ingenting å operere da? Var det bare innbilning at den handa dovner bort hver natt og ved diverse andre gjøremål. Vel, hun dama viste hvor hun skulle trykke! Et par teknikker der jeg tar med meg til fremtidige konsultasjoner gitt…

Så var klokka halv ett. Siden jeg håpet at kirurger også får spise lunch tok jeg et nytt dypdykk ned i boka, kun genert av andre pasienter som stønnet inn i telefonene sine “neida, sitter her ENDA!!”

Halv to fikk jeg skifte. Skulle tatt bilde, men hun pleieren sto rett på utsiden av det forhenget så måtte jo kjappe meg litt, men jeg kler fortsatt ikke blå sykehusskjorter særlig bra…

Å ligge på et operasjonsbord er litt annerledes enn å stå på siden av det kledt i sterilt. Jeg følte meg forholdsvis rolig og avslappet. Helt til hun anestesidama målte blodtrykket. 134/89!!! Hærregud, jeg holder på å bli gammel. hva blir det neste? Kolesterol på 6? Må sjekke blodtrykket mitt under roligere forhold, har da ikke hatt slike tall siden slutten av graviditetene.

Kirurgen kunne sette lokalbedøvelse også. Jeg pleier å fortelle pasientene mine at det gjør vondt. Det gjør vondt!!! Men så kjenner man ingenting. Hun kirurgen hadde med en asslege som ikke hadde sett en slik operasjon før så jeg fikk med meg alle stukturer, alle snitt og alle blodkar og hvordan nerven var fin og hvit ned til carpalligamentet, men rød og preget av at kroppen hadde forsøkt å kompensere med å tilføre blodårer nedenfor.. “Og hvis man tar fingeren og tjuker litt opp gjennom der… akkurat der ja så kjenner du fortsatt en litt hard kant?? Jepp, der må man klippe litt blindt forstår du, men det går bra.. Kjenner du? Nå er den borte. Kanten altså. Så ser du bare om det blør når du slipper blodtomheten.. Der ja, litt vanskelig å stoppe den blødningen der når det liksom er under huden . Må svi litt blindt der under huden. Bare ikke svi nerven så.. Flott der stoppet det.. ” Flink hun kirurgen! Må være en drøm å være asslege sammen med henne. Skulle egentlig vært moro å operere litt igjen. Men tror ikke jeg har tålmodigheten som skal til.

På slutten oppdaget jeg at lampa i taket fungerte som speil og fikk med meg at de sydde. Litt merkelig å ligge å se ned i sitt eget åpne handledd mens man kjenner ingenting.. Muligens litt svimmel der et øyeblikk og fikk blodtrykket ned på normale tall og tittet en annen vei og var egentlig glad jeg ikke oppdaget det speilet tidligere….

Da jeg endelig fikk dra hjem klokka fire, med to skiver brød i magen, en sykemelding, 9 paracet, 3 voltaren og en resept på Paralgin Forte rikere fikk jeg prisen for dagens mest tålmodige pasient. Kun en gammel mann satt igjen, men han kom klokka kvart over ett… Anestesidama mente at prisen burde være en bedre middag med min kjære, men som vanlig da vi kom til favoritt sushiplassen var det stengt. jeg lurer på hvor mange ganger vi skal dra dit på en tirsdag før vi husker på at de har stengt da. Så det ble burger på Shell. har du prøvd å spise en 250 grams burger med alt med kun venstre hand??? Lite gjennomtenkt bestilling, Svært lite gjennomtenkt.

Bedøvelsen satt i kjempelenge. Vi snakker godt ut i kveldsnyhetene før jeg igjen hadde følelse i pekefingeren. Og da bedøvelsen gikk ut fortet jeg meg å gjøre som doktorn hadde sagt, tok 3 paracet og en voltaren og gikk en smertefri natt i møte…

Problemet mitt nå er hvor jeg skal gjøre av den handa om natta. Jeg ligger jo vanligvis på den… Det kan jeg jo ikke nå. Så i natt lå den pent dandert på en sofapute ved siden av meg, mens jeg lå og lurte på hvordan i all verden man får sove uten å ligge med handa si under haka….

I dag har jeg gjort hyggelige ting som å sove lenge etter at ungene var ekspedert i barnehage og på skole. Stor lykke, snøen er kommet! Så leverte jeg sykemelding til sjefen og spiste lunch med Henning på kafe. Har spilt spill med ungene i ettermiddag og vasket klær med venstre hand og Eir som medhjelper.. Jepp. livet er ikke så ille med bandasje. Dog litt vanskelig å huske å holde den handa høyt, men jeg prøver. Og blogging med venstre hand ser ut til å gå aldeles utmerket.. I morgen drar vi til mamma og pappa. Henning så litt svart på en helg med en evinnelig rekke bleieskift og diverse annet uten hjelp fra mormor.

9 Comments:

  1. Gikk igjennom det der i sommer så vet hvordan du har det 🙂
    God bedring! 😀

  2. God bedring! Jeg fikk fjernet to nevuser (?) på den ene leggen min for over 10 år siden, og oppdaget også at operasjonslampa var ypperlig som speil. Dessverre oppdaget jeg det tidligere enn deg. Da fascinasjonen gikk over i småkvalm svimling dro jeg endelig blikket til meg. Har i dag to “flotte”, tynnhudete arr til minne om anledningen … (Det ene såret sprakk samme dagen stingene ble tatt. Skal si det svei godt!)

  3. Godt når opersajonen er over, og jeg kjenner jeg misunner deg bittelitt den ferien med bok!(ikke op da, den kan de få som trenger den, men noen timer med bok…sukk)

  4. God bedring, og lykke til med innlæring av nye soveteknikker. Jeg gleder meg til blogginnlegget (med bilder) som beskriver alle de forskjellige måtene å sove på uten at hånda er under haka 😀

  5. Veldig fin avhandling! 🙂 Signerer Hege – Spent på nye soveteknikker:D
    Jeg, for min del, gleder meg bare til Candy Crush blir lagt ned, sånn at jeg får begynt å lese bøker igjen:)

  6. God bedring! Jeg hadde besvimt bare av snakkingen deres…Bruk sykemeldingsperioden fornuftig 🙂

  7. Du får ha god bedring, tålmodig er du i alle fall! Jeg har hatt noen inngrep i knærne og vet det med lampa. Jeg greide ikke å ligge stille, fikk kjeft av legen og en lett narkose;)

    Kos dere hos mormor og morfar,
    klem til deg:)

  8. Riktig god bedring.
    Håper du finner en god sovestilling uten armen under hodet. 🙂

  9. Har du skrevet alt dette med venstrehånda!! Imponerende!
    Hadde jeg måttet høre alle de beskrivelsene, PLUSS oppdaget det speilet.. ja, da hadde de hatt andre ting å stri med enn høyt blodtrykk. Da hadde asslegen fått opplæring i hjerteinfarkt i samme slengen :-O
    Fortsatt god bedring!!! :-*

Comments are closed