Tanker rundt en blogg…

Hei.

Den siste uka her jeg tenkt mye på bloggen min. Tenkt på innlegg jeg har lyst å skrive, tenkt på en giveaway som er like rundt hjørnet, tenkt på at jeg jo egentlig har lyst til å skrive hver kveld men så rekker ikke tiden helt til.

Jeg begynte å skrive blogg fordi jeg ble spent på en verden som jeg ante var ganske stor og mangfoldig. Og gjett om det var rett. Føler jo at jeg sitter langt ut i en liten krok av et univers som jeg egentlig ikke aner rekkevidden av og finner stadig nye interessante blogger å lese.

Føler vel at jeg har funnet min «greie» og min «stil».

Lite ante jeg vel om hvor mye glede jeg skulle få av den skrivinga. For det er jo så moro! Og det er faktisk hobbyen jeg alltid har lett etter. Når jeg setter meg ved tastaturet og skriver så er det som om hjernen kobler ut, alt stress, mas og hverdagsting forsvinner og jeg er MEG og gjør dette bare for meg selv.

For det er jo mest for meg selv jeg skriver. Og i begynnelsen for at kjente og slekta skulle kunne følge litt med på hva vi gjorde.

Så har jeg jo etter hvert fått alle dere leserne! Som trofast følger med og leser om små og store hendelser i Casa Didriksen. Og det gir meg masse inspirasjon og motivasjon og har gjort bloggen enda morsommere å skrive. Tusen, tusen takk!! Og tusen takk for alle kommentarer som forteller at det jeg skriver ikke alltid er tull og fjas selv om det er med humor og ironi, men at folk faktisk kjenner seg igjen og føler at det jeg skriver gir dem noe.

Men med lesere følger også et ansvar. Plutselig satt jeg her en kveld i september og følte nattsvart samvittighet for at jeg så på tv sammen med Henning og ikke satt foran PC’en og skrev blogg om Yme som akkurat den dagen hadde knekket koden med finger og Ipad og at det faktisk er han som styrer det som skjer på skjermen.. Og sånn skulle det da ikke være. Blogg er noe jeg skal skrive fordi det er moro og ikke fordi jeg MÅ….

Det følger også et annet ansvar med å ha mange lesere (ok, ikke mange som i fotballfrue-mange, men det er mellom 400 og 600 innom her stort sett hver dag..) Det har den siste uka vært flere blogginnlegg om det å utlevere seg selv og familien sin. Pia har skrevet et og tre tette har skrevet et. Og så ble jeg sittende å tenke på det. Kommer Yme til å hate meg når han blir stor? Vil Eir anmelde meg til politiet for en frastjålet barndom? Skulle jeg blogget anonymt og aldri fortalt navnene til ungene…. Kommer Henning til å ta ut skilsmisse om jeg kommer i skade for å fortelle at jeg synes det er godt å varme nesa mi mot kinnet hans??

Jeg føler at bloggen min er helt ok. Jeg føler ikke at jeg stiller ungene mine i et dårlig lys. Jeg føler heller ikke at jeg forteller forferdelig flaue ting om dem. I den grad jeg forteller flaue ting om noen så er det om meg selv og ler jeg AV noen er det også meg selv det går ut over. Bildebruken vil sikkert noen mene er i overkant og unødvendig, men igjen. Jeg skriver først og fremst for meg selv og synes bloggen en flott dagbok å se tilbake i.

Isa elsker Yme-bloggene. Hun ler så hun gråter og hun liker spesielt de hun er med i selv. Hun og mormor kan sitte i timer og lese Ymeblogg og kose seg. Isa har selvfølgelig ingen mulighet til å fatte omfanget av at dette ligger på internett, men jeg tror med handa på hjertet at hun ikke kommer til å ta skade av det når hun blir stor.  Bloggene Yme skrev i jula i fjor har hun lest utallige ganger og har nå et helt klart bilde av hvordan vi skal feire jul i år. At den som får mandelen får åpne den største pakken sin og at en lege må ha vakt. I fjor var det svensken og i år er det kanskje mamma…

Hvor i all verden vil jeg med dette innlegget. Egentlig ingensteder. Jeg har tenkt mye og mangt i det siste. Også faktisk vært innom tanken på å legge hele greia død.

MEN, jeg kan jo ikke det. Det er jo moro. Det er jo min absolutt beste hobby noensinne. Jeg har de siste kveldene kjent på skikkelig bloggabstinens og følt at hvis jeg nå ikke får postet et innlegg snart så sprekker jeg. Så får fremtiden dømme om det var rett eller galt. Jeg har tro på at både jeg og ungene og for så vidt Henning lever godt med denne bloggen også om ti år så jeg kommer ikke til å forandre på noe.

I morgen skal jeg opereres. Den handa jeg har klaget på i utallige innlegg. Den som dovner bort når Yme ligger på den om natten og når den henger over kanten på sprinkelsenga. Den er litt trang i handleddet. Mulig jeg er for feit, i alle fall blir det riktig ille hver gang jeg er gravid. Ikke at jeg er det nå altså. Selv om ryktet går som ild i tørt gress. Hvorfor skulle ellers doktorn sykemeldes…
I allefall, i morgen skal ei kirurgdame få boltre seg i skalpell, blodtomhet og en trang carpaltunell og forhåpentligvis blir handa etter det bedre.

Jeg skal som sagt sykemeldes. Flere uker faktisk. Ungene skal i barnehage og på skole.. Uendelig med timer til  forfatte blogginnlegg. Og se Dr. Phil… Og alle episodene med 71.grader Nord som v har tatt opp men ikke hatt tid til å se..

Dog må blogginnlegg i nær fremtid skrives kun med venstre hand.. Men poenget… Vi blogges folkens!!

21 tanker om “Tanker rundt en blogg…

  1. Jeg puster lettet ut over at du skal fortsette med å blogge og gleder meg alltid til nye innlegg fra deg. Lykke til med operasjonen:)

  2. Jeg skvatt! «Jeg er nevnt i bloggen til Casa Didriksen!!!» 🙂 🙂 Vet du, selv om jeg føler meg medskyldig i dine tanker (og skrekk og gru om du skulle lagt ned, da hadde jeg pakket trekløveret i bilen og kommet nedover!) så er det likevel så godt å lese slike blogginnlegg. Som sier høyt det jeg selv tenker. Som anerkjenner bloggemanien jeg tidvis føler på som helt normal galskap. Jeg syns du balanserer privat og personlig veldig godt. Jeg tror ikke noen av dere tar skade av at du skriver. Det du skriver. Jeg tror ikke det er så farlig som vi noen ganger frykter.

    Og du, masse lykke til med operasjon. Håper det går strålende og gleder meg til masse blogginnlegg. Uten at du skal føle på noe forventningspress, altså 😉

    • Hadde jo vært hyggelig med besøk. Yme trenger litt testosteronpåvirkning… Men godt at vi er flere som føler litt likt. Og som du sier, jeg tror heller ikke det er så farlig, men det er jo så forferdelig mange andre som synes det så man lurer jo litt innimellom..

  3. Sier som førstemann her, puster lettet ut over at du skal fortsette med bloggingen. Jeg blir alltid så glad når jeg ser det kommer et nytt innlegg fra deg. 🙂 Koselig å følge deg. Og jeg syns ikke du utleverer ungene dine på noen måte som gjør at det skulle prege dem når de blir voksne.

    Lykke til med operasjonen! 🙂

  4. Stå på Laila! Høydepunkt for meg å lese bloggen din!! Lykke til med hånden!!

  5. Hei, Laila! Jeg er glad du fortsetter å blogge og holde din stil. Selv fikk jeg plutselig nok og koblet bloggen delvis fra en stund. Nå er derimot lysten tilbake, og jeg håper jeg finner lesere igjen 😄 jeg blogger anonymt, og noe av det jeg skriver er oppdiktet. Det er fordi jeg hadde planer om å bruke blogg i undervisningen…. Og fordi vi systematisk arbeider med å lære elevene noe om anonymitet, men jeg har tenkt at jeg burde begynne å signere med eget navn…

    • Så godt at du har fått lysten tilbake. har savnet innleggene dine! Leserne kommer nok tilbake de også. Synes Petrine hører med til bloggen jeg. Så kan du jo ha ditt ordentlige navn i profilen.

  6. Glad du har valgt å fortsette bloggen din:) gleder meg hver gang til nye innlegg. Føler at bloggen din er jordnær og ekte. Ikke noe glorifisering av hverdagen. Lykke til med operasjonen;) Lene.

    • Nei. lite glorifisering her du:) Da må man lese andre blogger. Glad du føler at bloggen er ekte, for det er viktig for meg at den fremstår som det. jeg skriver jo ting som de er nemlig 🙂

  7. JEG tenker ikke at det er ille at du viser bilder av ungene dine og nevner navn. Jeg klarer ikke å se hva det farlige er? Men man blir jo litt stressa av å lese om dumme mammabloggere som utleverer familien sin, blablabla. Der det OSS det siktes til? Gjør vi noe forferdelig galt uten at vi helt skjønner det?
    Ungene mine er ofte sure på meg. Blogginga har aldri vært en grunn. Men ganske mye annet. Vi får nå se, om noen år, om vi har gjort noe veldig dumt ved å blogge…

    • Og kos deg med Dr Phil! Jeg er jo så hyggelig at jeg trykka liker av håndbildet ditt inne på Instagram, mens alle andre skriver god bedring…

    • Får samme følelsen Pia. Jeg forstår ikke helt hva krisen er, hva som er så forferdelig galt og farlig. men så er det så mange som maser om det og til slutt tror man jo selv at man rett og slett ikke har skjønt poenget… Og jeg skal absolutt kose meg med Doktor Phil. Når jeg ikke dirigerer Henning rundt om kring for å gjøre ting i huset..

  8. Kjenner meg igjen i tankene dine! Men tenker at det er jo bra også.. å ha en kontinuerlig dialog med seg selv ang dette. Når det er sagt, så synes jeg absolutt at du skal fortsette hobbyen din! For jeg synes absolutt ikke at du utleverer, eller at det er ille med bilde eller navn! Jeg leser dine innlegg som d-i.-n-e tanker rundt det å være mor, i akkurat din familie. Og liker meg veldig godt her inne.
    Lykke til med operasjon!!

    • Takk for hyggelig kommentar. Fint å se at bloggen blir oppfattet slik jeg håper. men som du sier, det er greit å ha tenkt tankene. Men uten å bli hysterisk av den grunn 🙂

  9. Hei du! Jeg håper da du fortsetter å blogge – det er alltid hyggelig, morsomt og mange ganger rett og slett også tankevekkende å titte innom her 🙂 Jeg synes da også virkelig at du holder deg godt innenfor «nettvett-rammen», selv om de grensene er ulike fra person til person!

    Lykke til med operasjonen – jeg var plaget med carpal tunnell (eller hva det nå heter) i begge svangerskap og et par mnd etter og kan skrive under på at det er ordentlig plagsomt!! 🙂

    • Godt å høre, godt å høre. jeg har egentlig hele veien følt at jeg har holdt meg godt innenfor rammen av hva jeg selv synes er greit. Mulig bittelitt utenfor av og til i følge Hennig, men sånne treiginger kan man ikke la seg stoppe av 🙂 Men det er fint å høre at bloggen også blir oppfattet slik av andre…Carpaltunell er noe dritt. Nå satser jeg på rask rekreasjon og at jeg kan operere neste utpå vårparten..

Det er stengt for kommentarer.