Ode til auårshauet!

Hei.

Mamma og pappa kommer i helga. Det er jo lykke. Ungene gleder seg, jeg gleder meg, Henning gleder seg. Henning kan nemlig snekre, være ute i boden sin, klippe gresset og alt sånt uten å tenke på unger. Jeg er trygg på at ungene får mat, at de får leke og at de kommer seg i seng uten alt for stort kaos selv om jeg eventuelt ikke er hjemme. Men mest av alt…. MIDDAG!!!

Jeg har tatt opp en svinestek til i morgen. Jepp, vet det er bare fredag, men det var nå den som lå øverst i fryseren og mamma så ikke svart på å tilberede den til jeg kommer hjem fra jobb.

Og på lørdag.. Det blir noe bra, har bare ikke helt bestemt hva enda. Uansett så vet jeg at det blir laget uavhengig av om jeg er hjemme og lager det eller om jeg er ute på et eller annet prekært vaktoppdrag…

Men på søndag!! På søndag!! Tennene løper i vann allerede. I fryseren ligger det nemlig 8 stk auår! For dere stakkars søringer som ikke aner hva en auår er så er det altså en rød fisk, også kalt uer, som lever dypt nede i havet og når man drar den opp i båten så spretter øynene ut av hodet på den! Helt sant! Og stikker man seg på ryggtaggen kan man få blodforgifting. Da må man skynde seg å stikke fingeren i øyet på den, for der er motgiften! Helt sant!

Auår er så godt!! Aller best er den når den er saltet. Og det aller, aller beste er hodet! Eller auårshau som den rette betegnelsen er. For midt inni i hodet der er det nemlig en fantastisk geleaktig masse som  man slurper i seg når man suger ren beina. Jepp, det er bortimot det beste jeg vet.

Fra jeg var ca to så konkurrerte jeg med min bestefar, eller «hain far» som han jo het, om å få spise flest av de auårshauene. Det som er så dumt er at en auår, eller en uer da om man skal snakke pent, bare har et hode. Man må jo spise så mange fiskestykker for å rettferdiggjøre at man har krav på et hode til… En trehodet ur! Det hadde vært noe å få på kroken!

Senere så er det jo jeg og pappa som har sloss om disse hauene, eller hodene om man skal snakke pent. Mens mamma har sittet grøssende på enden av bordet..

Stor var derfor lykken da jeg fant ut at det siste Henning kunne tenke seg å spise var auårshau! Fisken, helt greit, men ikke vis ham et hau! Fantastisk! Jeg får dem helt for meg selv. Det hender jeg for syns skyld lar svigerfar få et, men jeg mener, han har jo spist auårshau et helt langt liv, jeg har jo masse jeg må ta igjen!!

Og på søndag er altså mamma her og vi skal koke auår. Åtte hau!! Aberet er jo at pappa er her. Så der forsvinner ett..

Så har jo til min store stolthet, men jo også til min fortvilelse Eir og Isa fått sansen for denne delikatessen. De slurper og slafser i seg salt gelemasse og suger på bein som den mest garvede fisker.. Hjertet flommer over av stolthet hos meg, mens mamma og Henning grøsser om kapp. Svigermor kan knapt se på mens svigerfar er så stolt så stolt..

Men der forsvinner jo to til.. Antagelig fire da de ikke bruker å nøye seg med ett.. Nå er altså fem borte og jeg kjenner at lykken jeg følte da jeg begynte å skrive dette har minket litt..

Men altså, tre hau er igjen og de har jeg virkelig tenkt å kreve min rett på! Om vi da ikke inviterer svigermor og svigerfar på middag, og det gjør vi sikkert for noen må jo spise all fisken også.. Så da må jeg vel gi ett til svigerfar da…

Men de to siste! De er mine!! Bare mine!! Hvis ikke Yme har lyst til å smake da.. Og det har han jo helt sikkert for han er jo veldig glad i det meste som er litt sært….

Pokker også, et enslig lite stusselig auårshau igjen til meg.. Men vær sikker, det skal nytes!! Hvis ikke vaktradioen uler da, det ville vel være typisk!

8 tanker om “Ode til auårshauet!

  1. Du kan få mitt hode også… Vi bruker å kaste u-fisken tilbake i havet hvis den er så dum å bite på! God middag 🙂
    K.

  2. Du, jeg befinner meg nordpå akkurat nå, men vi har slekt på Neverdal så jeg kan kjøre dit i kveld, og så kommer vi innom på middag i morgen? 😉 NAM! Auår ftw 😀

  3. Jeg likte den delen med middagen klar når en kommer hjem fra jobb jeg. Foreldre/besteforeldre er gull verdt 🙂 Fikk også en sånn rød fisk på, da vi fisket på innsiden av lofoten. Skipperen kastet den raskt ut i igjen, så det ble bare torsk og sei på oss 🙂 Nå fikk jeg jo litt lyst på, mulig han kastet den ut i for den var liten. Han kastet også ut en, i mine øyne, stor torsk og (den var sikkert minst 1,5 kg hehe). Greit å vite hvor motgiften er da, takk for det!

  4. Kjenner meg igjen i hvert eneste ord. Auårshau e bærre fantastisk. Og sæææærlig om det ikke er ødelagt av en tullete fiskekjøper som skal ha halve haue skåret vekk.

Det er stengt for kommentarer.