Vakt, natur og dyreliv.

Hei.

Av de siste seks døgn har jeg hatt vakt i fem. Det medbringer jo opplevelser av ymse slag.

For eksempel. Søndags morgen, da jeg sto med bæsj opp til albuene og Yme hadde det til ca midt på ryggen ringte vakttelefonen. Yme forklarte høyt og tydelig til dama fra AMK at mamma holdt på med vesentlig viktigere saker enn å redde liv. Etter en noe kjapp vask av nevnte brune masse kunne jeg igjen kommunisere med AMK, dro Henning ut av senga og kjørte avgårde.

Jeg hadde ikke kjørt veldig langt da jeg igjen traff på hindringer på min vei. Midt i veien sto nemlig en kritthvit rein med et imponerende gevir. Nå bor vi rett nok i nordnorge, men rein på Inndyr er alikevel et noe skjeldent skue. I alle fall en kritthvit en.
Når man skriver så bør man jo drive research har jeg hørt. Så jeg googlet dette med hvit rein. Og det første svaret jeg fikk var slett ikke bra. Å treffe på en hvit rein betyr død. Det er jo direkte utrivelig både på et personlig plan og med tanke på at jeg var på jobb så jeg googlet litt videre. Og fant et mye triveligere svar som jeg velger å tro på.

I samisk folketro kommer det hvite reinsdyret fra sola og en høyere bevissthet, akkurat som de hvite løvene i afrikansk folketro. Den eneste forskjellen ser ut til å være at de hvite reinsdyrene ikke er utrydningstruede rovdyr.

– Reinsdyret representerer renhet og fornyelse. Du kan rense deg ved å møte et hvitt reinsdyr. Det er veldig bra å ha mange hvite reindyr i flokken, for de har en sterk forbindelse med åndeverden. Har du mange av dem, er du velsignet.
I samisk mytologi er hvite reinsdyr agenter for det hellige, og ifølge samisk folketro var disse de første dyrene som kom til landet. Både hvite og brune reinsdyr bringer også beskjeder fra åndeverden.
– De hvite reinsdyrene er forbundet med hjertet og bringer budskap om kjærlighet. De er budbringere og kan kommunisere på ulike måter, og spesielt mye gjennom drømmer
 
Se, det var svaret sitt det! Om det skulle være en leser som mener seg å ha peiling på dette så skriv gjerne noen linjer under her.

Reinen gjorde det ganske klart at her gikk HAN og biltrafikk fikk pent vente. Så jeg kjørte nå bak ham helt til veikrysset ved busstoppen der han tok av til venstre og jeg fortsatte rett frem. Jeg forbannet høyt og inderlig min kjære iPhone som lå hjemme på ladning slik at jeg jo ikke har noe bilde som kan bevise denne fantastiske opplevelse, men dere får ta mitt ord på det..

I går var jeg igjen på tur. Med båt, med iPhone og med vakker, vakker solnedgang. Sukk hjerte men brist ikke, jeg forstår så vel Elias Blix som lengtet tilbake. For det er pent her, det må man jo bare innrømme. Selv for en ihuga Helgelandspatriot som har Hestmannens siluett brent inn i både hjerte, sjel og netthinne så er ikke Fugløya så aller verst den heller.. Her sett bakfra mens jeg leker matros, i alle fall okkuperer jeg stolen til matrosen om bord i legebåten.

Måtte bare ta med et bittelite bilde av hestmannen…

Å dra på sykebesøk er trivelig. Man kan jo når man har gjort sine medisinske vurderinger sette seg ned å slå av en prat. Om løst og fast og for eksempel om hvor fornøyd man er med platten mannen har bygget i sommer. Og mens man sitter der i trivelig lag og ser på skogbrynet utenfor kommer det plutselig en elg! «Å, der e hain igjæn! Ja, ja hain bør begynn å pass seg no, ælgjakta e væl begynnt?» Husets beboere var ikke særlig oppskaket over å ha en elg i hagen, jeg derimot fant ut at det vel var for ille å dra frem iPhonen inne i stua til folk..

Men o store lykke. Da jeg kom ut døra sto jo elgen der! Midt på gårdsplassen. Midt mellom, meg, sjåfør og bil… «Nei, nei, nei!! Ikke nå igjen! Det er jo håpløst å komme seg i bilen!» Kommentaren fra sjåføren levnet lite tvil om at det å jage en elg for å komme seg i bilen slett ikke var en sjelden affære. Elgen var slett ikke av den lettskremte sorten heller og lot seg slett ikke feie av veien av at kommunelegen var ute på tokt. Etter intens overtalelse trasket den allikevel bort til en rosenbusk og stilte seg der for å spise. Og jeg fikk endelig dokumentert vår frodige fauna!

Da jeg kom hjem i natt var det stjerneklart og kaldt. Over før nevnte Fugløy var det et fantastisk nordlys. Men igjen. Dere får ta mitt ord på det for iPhone klarer ikke å ta bilder av nordlys. Det klarer jeg heller ikke med kameraet mitt for jeg kan ikke fotografering så godt. Men i stedet får dere et bilde av en solnedgang sett fra verandaen en annen kveld.. Jeg vet jeg brukte det i et blogginnlegg for ikke mange dagene siden men det er jo så FIIIIIIIIINT!

I dag ulte fagalarmen. Jeg, båten og de på ambulansen hadde en vakker tur. Solen strålte, havet lå stille. Når jeg til vinteren henger over rekka og spyr skal jeg lese dette og tenke at det jo er slik som i dag det EGENTLIG er å være distriktslege… Da pasienten var vel levert i gode hender i Bodø kom vi på at det var langt på dag og vi hadde ikke spist så på turen tilbake nøt vi takeawaysushi. Hun ene på ambulansen hadde i tillegg bursdag så mens vi var på land og behandlet pasient benyttet skipper og maskinist anledningen til å handle kake.. Fantastisk hva slikt gjør for trivselen på jobb..

Bodø i sikte

Selfie

Sushi

Sol, sol, strålende sol. Og ikke minst, stille hav..

Fugløya rett vei.

Vågen på Inndyr. Hjemme igjen..

Jeg har ikke sett noen rare dyr i dag, men hvem vet hva morgendagen vil bringe? Jeg har vakt da også så muligheten er der.

Ettermiddagen har gått til å nyte mammas fårikål og til å beundre min mann i arbeidsklær som driver og bygger et soverom til Yme. Da vi planla huset tenkte vi jo ikke på at den ungen som lå i magen antagelig ville ha godt av å flytte på eget rom etter hvert. Fortrinnsvis i samme etasje som resten av oss. Så nå er brått 13 kvm av loftstua under ombygging til soverom. Og alle hjerter gleder seg. Men snekringa fikk en ende da Yme skulle legge seg slik at vi på ny kunne nyte en vakker solnedgang fra verandaen. Siden årstiden er som den er så går ikke sola ned bak Fugløya lengre, men nærmer seg Stavsundet dag for dag..

Og dere som ikke kan rusle ut på verandaen nå og se nordlyset danse over Fugløya får forsøke å ha en fin kveld allikevel… Blogges!

14 tanker om “Vakt, natur og dyreliv.

  1. Det er nesten så jeg får lyst til å bli kommunelege i nord. Men vakt nesten hele tiden (?) frister kanskje ikke så myr.

  2. Nordland er et vakkert fylke.. Jeg er så takknemlig for å ha disse årstidene, og høsten er jo bare nydelig. Her har vi titt og ofte elg ruslende nedenfor huset, orrleik hører vi innimellom i lia og i morgest hørte jeg duringa fra et helikopter. Lurer på om samene kan ha begynt å samle troppen? I så fall må vi ta oss en tur ned i gjerdet og se på. Finner jeg en hvit kan jeg jo alltids forsøke å lure den med hjem… 😉 God vakt videre, snart ferdig! 🙂

  3. Herlig! Minte meg om alle opplevelser i distriktsturnus! 🙂 Fine bilder, Laila!

  4. Jeg smiler når jeg leser om alt du opplever 😉 mye forskjellig – rein og diverse….Nydelige bilder som får meg til å få lyst til å reise dit. Vakkert! Ønsker deg en skjønn helg. klem din vei

  5. For en terapi å ha sånt rundt seg hver dag…! Heldig du! Jeg har aldri vært lenger nord enn Trondheim, men har veldig lyst til å se den delen av landet også. Blir vel å leie bobil med gjengen om noen år… 🙂 God helg til deg!

  6. Så mange flotte bilder!
    Og det høres jo ut som du får oppleve ganske mye forskjellig i jobben din da. 🙂 Moro.

  7. Åh, når jeg ser bildene dine går det virkelig opp for meg at det er skammelig at jeg ikke har vært i Nord Norge. Fy søren så vakkert det er 🙂

  8. Du kunne kanskje kombinere vaktene dine med elgjakta? Elgvakt? Bare ha rifla på ryggen liksom, sånn i tilfelle? Tenk deg når du kommer hjem etter en lang vakt, med selvskutt elg i bagasjen, altså elg i solnedgang, og du bare danser deg inn på kjøkkenet, slenger elgen oppi gryta (håper Henning har iphone så det blir foreviget til bloggen) så familien har middag de neste dagene du er ute på jakt, nei jeg mener vakt…

Det er stengt for kommentarer.