All PR er god PR.

Hei.

Jeg har et par innlegg i hodet som jeg tenkte jeg skulle skrive, eller det vil si at Yme tenkte vel egentlig å skrive det ene, mulig det kommer en ny bekymringsmelding til barnevernet fra den kanten… Det andre omhandler en turgal mor (les meg) som forsøker å motivere en ikke riktig turgal (les TV-iPAD-sofa avhengig) familie ut på tur, men sårene er for ferske. I allefall sårene i trommehinnene fra Isas hyl over å måtte ødelegge en søndag med bærplukking..

Så da blir det litt om hvordan bloggen min sprer seg rundt i det digitale landskap i stedet..

Dere liker å lese om hvordan jeg har det på jobb. Innleggene jeg skriver som er jobbrelatert får alltid mange treff. Og så er jeg så heldig at bloggen min ligger på hjemmesiden til Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Daglig leder der driver og pusher jobbinnleggene mine på venner og bekjente og den bekjentskapskretsen er ganske stor.. Og består av noen andre typer enn typiske mammabloggere for  å si det slik. Innlegget om legevakt er plukket opp og delt av flere og blir publisert andre steder i modifiserte utgaver. Morsomt. Og fint at man kan delta i debatten uten at det alltid trenger å være så “debattaktig” tenkt i utgangspunktet.

Helen, som daglig leder heter hadde i en anbefaling nevnt innlegget mitt om sytemeldinga. Og plutselig begynte det å renne inn treff på innlegget om sytemelding. Jeg forsto ikke helt hvorfor, for rett nok har Helen en vid omgangskrets, men ikke SÅ stor. Litt detektivarbeid, okay, jeg så på statistikken, kunne avsløre at trafikken kom fra nettsiden til “Kontoret for håpløse oppfinnelser” Og der vet dere. På siden der man laster ned sytemeldingssjemaet lå det en hyggelig takk til kommunelegen i Gildeskål for at jeg uhildret og uoppfordret hadde testet skjemaet. Dette syntes jeg jo var riktig hyggelig og sendte dem en liten mail med tusen takk.

Sytemeldingen ble som kjent levert inn til legesekretæren en dag jeg var i litt dårlig form og vi lo litt av det rundt lunchen. Ingen baktanker og skjemaet er laget uten at jeg har vært med på det og jeg vet egentlig ikke av hvem heller.

På fredag satt jeg på jobb da legesekretæren kom inn med en lapp. En journalist ville snakke med meg og ha en kommentar. Blodet stivnet til is og jeg ransaket timelistene de siste tre måneder bakover i tid. Dette var nok telefonen jeg alltid har fryktet. Jeg var meldt til fylkeslegen, noen har fått uhelbredelig lyte eller skade på grunn av min elendige behandling og varslet media, noen som er nektet hjelp på legevakt har ringt media etter at jeg skrev at vi var så flinke og forklart at det er vi slett ikke. Jepp, det var mange muligheter til at denne jurnalisten ringte. Evt så var vi atter en gang angrepet av fæle virus og bakterier uten at jeg har fått det med meg og de skulle ha en kommentar fra smittevernlegen. Sist gang vi hadde et lite NOROvirusutbrudd ringte dagbladet og lurte på om det var sant at halvparten av kommunenes innbyggere var satt i karantene. Vel er vi en liten kommune, men der tror jeg noen hadde vært litt ivrige på å få tusenkronerstipset…

Man blir ikke drillet i å takle media på legestudiet. For det meste kan man gjemme seg bak taushetsplikten og nekte å si noe som helst. Man fremstår da som arrogant og fæl, men bedre det enn å si noe og fremstå som enda mer arrogant og fæl. Jeg sto derfor foran speilet og øvde meg på å si “ingen kommentar” i flere minutter før jeg ringte opp journalisten.

“Hei jeg er journalist i Dagens Medisin og ville bare ha noen kommentarer fra deg..” Dagens medisin?? Det er jo en seriøs sak det. Som skriver om forskning og alvorlige saker som samhandlingsreform og strukturer i helse Sør Øst. Hva i all verden ville de at jeg skulle si om det??

“Er det du som har laget sytemeldingsskjemaet og er det en protestreaksjon på at leger nå må ta et obligatorisk firetimers kurs i sykemelding?

Ehhhh, nei. Og det kan jeg ikke tenke meg…. Journalister må ha en vannvittig god fantasi. En fantasi som langt overgår min i allefall…

“Jammen er ikke legene sinte for at de nå må ta dette kurset da??”

EEEHhhhhmmm, noen er vel sinte, det har jeg så vidt fått med meg, men hva har egentlig det med det skjemaet å gjøre?? Og med meg for så vidt??

“Har du en kommentar til det nye obligatoriske kurset?”

Der fikk jeg endelig bruke min innøvde kommentar og jeg fikk si “ingen kommentar” som om jeg aldri hadde sagt annet..

“Men hvorfor fylte du ut skjemaet da??”

“Fordi jeg hadde en jævlig dag på jobb!”

“Kan jeg sitere deg på det?”

“Ehhhhmmm, nå var det jo ikke jobben som var ille da, det var jo at jeg var så forkjølet og følte meg så syk og alt var litt trist og verden generelt var grå..”

Etter hvert forsto journalisten at jeg slett ikke har stått i bresjen for en protestaksjon mot det nye obligatoriske sykemeldingskurset. Ei har jeg heller vært med på å lage sytemeldingen. Jeg fant den på facebook og syntes den var morsom. Så ble samtalen avsluttet i all sin vennskapelighet og jeg regnet med at journalisten funderte på hva hun nå skulle skrive om siden dette falt i fisk.

Vel, ikke lenge etterpå kom en melding på facebook. Jeg var tagget i en kommentar på en lenke til dagens medisin..

Kommunelege fikk godkjent “sytemelding” Kommunelegen i Gildeskål, Laila Didriksen, synes sytemelding kan være til god hjelp på dårlige dager….

Innlegget er delt av hele 114 personer, inkludert min egen deling siden jeg barnslig nok synes at det der var veldig moro. Mulig ikke sjefen synes at det er så stas at Dagens Medisin proklamerer at kommunelegen i Gildeskål er en stor sutrepave, men jeg velger å tro hun tar det med et smil. Er ikke kalt inn på teppet hos rådmannen ennå, men så er han neppe en leser av Dagens Medisin. Ei heller følger han meg på facebook. Så burde være trygg. Sånn ellers er han en helt ok rådmann altså.
Nå strømmer det inn treff fra Dagens medisin (minst 20 om dagen) på bloggen min og det er jo ikke dårlig på en mammablogg(slæsh legeblogg). Sytemeldingsinnlegget ligger nå kun 50 treff unna på å beseire tronen som mest leste innlegg, kun slått av en oppskrift på suksessterte. Den kaka er veldig god så om du ikke har bakt den bør du prøve..

I løpet av helga har jeg også fått flere følgere på instagram (@casadidriksen) og jeg nærmer meg 200 likes på facebook. Nå synes kanskje du at 200 likes ikke er en stor sak, men jeg synes dette er fryktelig morsomt og ønsker alle nye lesere hjertelig velkommen.

Jeg har i helgen fundert på om jeg nå må bli en seriøs blogger som skal skrive om samhandlingsreform og økonomien i Helse Nord….. Særlig! Glem det! Aldri! Så jeg får i samme stund som jeg ønsker nye lesere som er fanget inn av Senter for distriktsmedisin og Dagens Medisin velkommen også beklage ovenfor dem dersom de føler seg litt lurt. Jeg kommer til å fortsette i samme gata som før.. Jeg og Yme…

3 Comments:

  1. Ha ha ha, stas med PR. Kunne ønske min lege hadde litt mer humor….

  2. Åååå går det egentlig an å bytte fastlege til en i en annen kommune? Det hadde vært så gøy om du, den sutrete legen der litt lenger sør enn meg, hadde vært fastlegen min! Så kunne jeg liksom ta det som en husmorferie i samme slengen? Jeg kan sågar komme “by air” når jeg er tilbake i min faste jobb 😉
    Doc Didriksen – du ruler, jeg elsker jobbinnleggene dine!
    Hege 🙂

  3. Så gøy å bli markedført..
    her står leserantallet i stampe, men det handler kanskje om at jeg ikke får skrevet noen innlegg om dagen eller helst om kvelden.

    Men jeg morer meg over dine sider og blir glad av de, så ta imot all den Pr du kan få og hold fingrene på tastene i ny og ne. Me like!

    Klem for en god kveld, Laila!
    – og hadde du vært i nærheten så skulle jeg ha kommet innom på vannbakkels

Comments are closed