Tarva

Hei.

Før du leser videre på dette innlegget så vil jeg bare komme med en advarsel. Det er så spekket med «visefrembilder» av ungene, ferieidyll, sommeridyll, familieidyll, naturidyll og annet klisjeaktig grums at det er nesten til å bli kvalm av. Om man ikke er meg da, som rett og slett vil skrive et innlegg for å bevare minner om to deilige dager på Tarva. Og kanskje bevare minner for ungene når de blir større slik at de kan lese dette og tenke at «der var jeg, og der var oldemor og oldefar og jeg husker det nesten..» Leser du fortsatt? Vel, ikke si at jeg ikke advarte deg..

Henning er øyværing tvers gjennom. Med lofot-aner på den ene siden og tarva-gener på den andre er det et under at han ble såpass som han ble. Lofotgenene får vi ta en annen gang, men nå skulle vi altså oppsøke slekt på Tarva. Der bor nemlig bestemor og bestefar, eller oldemor og oldefar om man skal si som ungene. Og en onkel da, eller gammelonkel om man skal si som ungene. Med traktorer…… mange traktorer..

Ikke hørt om Tarva sier du?? Merkelig. Ok, for de uinvidde. Tarva er ei øygruppe ytterst i Trondheimsfjorden. Det vil si, den ligger vel egentlig ikke i Trondheimsfjorden men et stykke utenfor i havet der. Tilhører Bjugn kommune, men om man tenker seg langt tilbake da vikingene regjerte og i 1800 og den tid så tilhørte den Austrått. Du har vel hørt om Fru Inger fra Autrått??

Tarva ligger flott plassert om man er tysk, har okkupert Norge og trenger et sted for å sette opp en svær kanon, lage seg et kystfort og utplassere en haug med soldater for å passe på innløpet til Trondheimsfjorden. Derfor er hele øya full av ruiner, bunkerser og kanonstillinger fra krigens dager. Nå mest brukt som lagringsplass for høy og som ly for vær og vind for villsauene. Nå har forsvaret et skytefelt der slik at F16 fra Ørlandet slipper å fly så langt for å øve. Ja de rekker knapt å komme i lufta før de er der.

Tarva er et bevart lyngheilandskap sies det. Vet ikke helt hva det er men villsau og kyr gjør i allefall sitt til at gress og kratt beites bort og det er blomster, blomster, blomster overalt!

Det bor ikke så mange på Tarva. Om man bare skal telle folk så er det godt under 20. Men derimot så er det et yndet sted for hytteboere, slik at det er grunnlag for sommeråpen pub på lørdager.

Naturlig nok må man i båt for å komme til Tarva. Det går ferge fra Dypfest. Noe uregelmessig, men man kommer seg utover hver dag. Før tok ferga fire biler og man satte gjerne bilen i kø tre dager før man skulle dit for å komme med.

Fullt allerede? Jepp, bil nummer to har jo henger…

 Nå tar ferga i allefall 8 biler, sikkert 10 om de stabler, så vi kjørte til kaiet bare en time før avgang. Og det var så pent vær. Ikke bare pent, det var rett ut sagt nydelig!! Vi var ute hele fergeturen, sto oppe på et platå og skuet ut over blått hav, blå himmel, godværsskyer og Tarva som sakte nærmet seg mer og mer. Henning traff kjentfolk og Yme storkoste seg på armen og fikk være med på mannfolkprat.

Nå: STOR ferge!

Der fremme venter oldemor

Og himmelen var blå…

Vel fremme på Tarva er det en kjøretur på trivelig grusvei på noen kilometer. Hele fire faktisk.. Så er det litt vei av betong, for tyskerne trengte litt hardt underlag når de skulle frakte kanonene sine rundt, og så er vi fremme hos oldemor og oldefar.

Og hva annet er å vente enn is og kjeks. Og saft! Man må jo like slikt.

Der finnes også ei stabburstrapp. Der kan man, om man er heldig finne et pinnsvin i skumringen og på natta, men den kan også brukes til posering.

Når man ikke har vært på Tarva før, eller det vil si at man ikke husker at man har vært på Tarva før så må man jo ta stedet i øyesyn. Og her er virkelig noe for alle.

For Yme for eksempel:

Gammelonkels traktorpark..

Isa mente at tippoldemor også måtte få besøk, ikke bare oldemor. Isa har nemlig lært av Karstein i Karstein og Petra at man godt kan besøke noen selv om de er døde. Så når Yme skulle sove gikk vi tur til kirkegården. Tarva har et kapell, der er svigers gift og Hennings lilebror døpt. Kapellet ser egentlig mest ut som ei hytte, men kirkegården er så fin, så fin med masse tusenfryd som pynter gravene som ikke får så mye besøk. I tillegg er det en benk der slik at man kan ha kjekspause….

På besøk hos tippoldemor

Tusenfryd
Ingen utflukt uten kjeks

Turen tjente sin misjon på flere vis. På turen dit så vi dette:

Og på turen tilbake så vi jammen dette:

Vi kan sykle!! Utrolig hva litt rett betongvei kan gjøre.

Når man befinner seg i slike fortryllende omgivelser så er det jo fristende for en mor å forsøke å ta et vakkert og nydelig bilde av sine avkom samlet. Jeg får heller trøste meg med at bildene ungene tok hos fotograf i barnehagen ble riktig så bra..

Nedenfor oldemor og oldefar finnes det en rullesteinsfjære. Fantastiske steiner! Og fin når man skal trene opp balansen for å bli en ballerina. At veien dit er preget av det man på godt norsk kaller kubæsj tok Isa på strak arm. Evt ikke. For å si det slik ,hun er ingen villmarkens datter, men poserer bra på bilder da..

Jepp, det var sommer, sommer, sommer….

I tillegg til alt annet kan man bli kjent med nye tremenninger som man kan leke sisten med. Hyggelig, hyggelig!

Dagen vi skulle dra var det fortsatt sol og blå himmel. Men det blåste så inn i he….. Men perfekt dragevær da..

Det ble en hyggelig lunch hos oldemor der Yme dro utover ovnsredskapene, strikkekurv med diverse innhold, Eir tippet gyngestolen og Isa tømte ut melka. Yme strødde brødskive på gulvet for å gjøre sitt beste etterpå å tråkke den inn i matta. Jeg fikk reddet symaskinen fra 1910 og de 15 pyntekaffekannene i vinduskarmen. Pluss de antikke tregreiene i gangen fra oldefars bestemor og gammeltante. Men koselig med ordentlig bestemormat. Hjemmebakt brød med heimsmør, gomme og sirup (som Eir tømte ut på gulvet etter at hun forsøkte å spise det med fingrene) Og potetkaker med gomme på. Nam!

Da det de siste år har vært glissent med Tarvabesøk fra vår side hadde jeg bestemt meg for at jeg SKULLE ha et ordentlig bilde før vi dro. Så etter milde trusler der inndragelse av godteri, iPad, iPod, DS og DVD i bilen for evig tid inngikk ble ungene med på et bilde. Henning også faktisk. Isa har lært seg i en eller annen barbiefilm at fotomodeller ikke smiler, derav den alvorlige minen. Hun øver seg til hun blir ballerina og fotomodell som blir tatt bilde av av fotograf..

Så var bilen pakket og det gjenstod en aldri så liten fergetur før vi var på fastlandet. En ikke riktig så idyllisk fergetur som turen ut om jeg må si det slik. Når de tar frem jekkestropper for å binde bilene fast på dekk…. Ja det sier seg selv at jeg satt i bilen med en sovende Yme. Jeg lukket øynene g tenkte frenetisk på stille hav, blå himmel og under over alle under, jeg ble bare bittelittegrann dårlig. Henning fikk det glade oppdrag av å sitte nede i en varm salong som luktet lett av diesel. Heldigvis har vi trente unger som spyr i spyposer og søppekasser så det gikk bare bra. Isa var strålede fornøyd. «Det var så store bølger at til og med jeg fikk til å spy!!!» På land ble bilen spylt for saltvann..

Det ser jo forærderisk idyllisk ut da..

Jekkestropp!!

Æ klarte å spy!! En fornøyd Isa som ellers aldri får bruke spypose til det den er ment til..

Spyling av saltvann..

Så var ren sommeridyll på Tarva over. Det skyet over og vi ladet batteriene i Bjugn med take away pizza, youghurt til dessert og tullebilder før vi satte snuten hjem dagen etter. Og har du lest helt hit, ja da er jeg imponert!! Men si ikke at jeg ikke advarte deg!

8 tanker om “Tarva

  1. Du skriver så utrolig bra at det er en fornøyelse og lese dine sommerferiebetraktninger og herlige bilder av dere!!!

  2. så flinke dere er til å besøke de rundt dere… hyggelig måte å dele på 🙂
    Jeg har jo ferie fra blogger, men stakk innom i all hast. Ha en knall fin fortsettelse på sommeren,

    • Ja, det blir stort sett bare familie i ferien. Det fører jo til at vi aldri kommer oss til syden og andre eksotiske reisemål, men, men det får være. Videre god ferie til deg.

  3. Tilbaketråkk: Sushi må man ha…. |

Det er stengt for kommentarer.