Legging

Hei.

Å legge barn er jo en sann glede. Som oftest i allefall….

Leggerutiner er kjekt. Man gjør det samme hver kveld og barna kjenner det igjen og så sovner de så søtt som små engler i sengene sine. Gjør de ikke det har du garantert gjort noe galt. Joda, det har du! kjenn på den dårlige samvittigheten nå!!

Problemet med leggerutiner er jo at du og ungene aldri blir enige om hvordan de skal være. Og når du tror du har dem i boks så lager ungen nye rutiner. jeg sa: Så lager UNGENE nye rutiner, for dt er en myte at foreldre kan styre dette på noe som helst slags vis.

Når du kommer hjem fra føden med det lille rynkete vesenet du har presset ut av dine edlere deler er det lite som minner om leggerutiner. Da sitter man med den ungen på puppen fra seks og til godt over midnatt for at ungen skal spise seg god og mett og sove natta gjennom. Så går du og legger deg, fortsatt med ungen på puppen og prøver å sove, fortsatt med ungen på puppen og slik går nå natta.

Rundt 3 mnd begynner man å stresse. Nå må man jo få litt rutine på dette. Begynner med kveldsbad og pysj og pupp klokka sju hver kveld. (Dette gjelder altså for unge nummer en, når de neste kommer vet man det er dødfødt.. på de neste fortsetter man som over, pupp og pupp og pupp…)
Men altså på unge nummer en vil man nå ved tre måneder utføre et koselig kveldstell, gi pupp og så legge en lys våken unge i senga for at den skal sovne av seg selv. MMMHHHOOOHAHAHAHAHAHAHAHAHAH!! SÆRLIG!!

Så sitter man der og synger og bysser og flytter stolen gradvis bort fra senga. Kveld etter kveld tilbringes inne på et dunkelt soverom der man venter på at en unge skal sovne av seg selv. Før man tilslutt pupper i søvn når man selv går og legger seg. Etter et par måneder gir man opp og nyter igjen trivelige kvelder med sin kjære. Og en våken unge på puppen.

Rundt ni måneder tenker man at nå må da ungen sove natta igjennom. Trenger da ikke mat på natta nå?? Hvis du har lyst å lide deg gjennom, eller det vil si, jeg har hørt at andre lar mannen lide seg gjennom, en uke uten søvn i det hele tatt, der ungen hylskriker etter mat så værsågod. Eller så fortsetter du bare som før en stund til.

Et år er gått. Ungen sovner sånn ca annenhver kveld av seg selv og annenhver kveld mens du får nerveskade i armen av å henge over kanten på sprinkelsenga og holde i en hand. Sover kanskje hver fjerde natt og de andre tre drikkes det mellom 1-4 pupper/1-4 flasker. Vel, klapp deg selv på skuldra. Du har gjort en alle tiders jobb. Dette er et flott resultat!!

Ting går seg til. Et sted mellom 1 og 2 år, legger ungen seg til å sove etter et nattarituale som er nøye utprøvd i ca 300 versjoner. Her er det for tiden en flaske velling og «blinke, blinke stjerne lill». Litt nærmere to år sover poden plutselig flere netter enn han er våken. Det er tid for nytt klapp på skuldra.

Nå må man begynne å lese på sengekanten om dere allerede ikke har begynt. Kommer an på hvilket nummer i rekka ungen er. Førstemann leser man jo til allerede der på tremånedersstadiet, tredjemann ikke riktig så fort..

Lesing på senga er riktig koselig. Dagens høydepunkt både for mor og barn. Far er litt mindre engasjert i Tassen og Barbie, men liker kosen! Det er viktig å avtale antall bøker eller antall kapitler på forhånd. Mormødre er ekstremt lettlurte her og det kan fort skli ut.

Så er det nattasang. Alle har sin favoritt og også her er antall viktig å avklare på forhånd. Men det er nå den livsfarlige sovnefella kommer. For man kan jo bare ligge der bittelitt fordi det er hyggelig og koselig og SÅ mye lettere for poden å sovne etter sangen. Ikke fall for det. Ender uten unntak med snorkende foreldre og lys våkent barn som tilslutt må sparke pappa ut av senga for å få fred til å sove. Pappa på sin side er blitt lysvåken av duppen og får ikke sove før 02:00. Sa jeg pappa? Gjelder selvfølgelig mammaer også. I allefall undertegnede.

Når man er kommet hithen, altså fast klokkeslett, pusse tann, lese bok, synge nattasang, si godnatt… ja da tror man jo at man er reddet..
Men da plutselig begynner: «kan jeg se litt Ipad før jeg sovner??» «kan jeg ligge å se litt i ei bok før jeg sovner??» og uerfaren og dum som du er sier du ja og plutselig har du unger som er våkne når du skal legge deg. Igjen….

Og lengre enn dette har jeg altså ikke kommet, men det aner meg at det er nye utfordringer i vente.. I går kveld for eksempel, med to som er vant til å ligge på hvert sitt rom på samme rom… Lys på, lys av, for varmt, for kaldt, på do, på do, sulten, trøtt men får ikke sove med lys, trøtt men får ikke sove uten lys, vann, vann, nattlys, Ipad, bok… Morfar sover, mormor på tur i seng. Mamma blogger ut frustrasjon over tapt kveldstid.

I dag skulle det vært sovemorgen, for det er også noe som kommer med tiden, unger som sover lengre om morgenen når de legger seg sent på kvelden.. Har dog ikke opplevd det før de to siste månedene av vårt foreldreliv. Meeeeen den sovemorgenen forsvant i intens spenning over å skulle prøve ut badeland i Lalandia. I kveld derimot sovnet de søte små som engler etter tannpuss og nattasang. Så dersom intet annet funker, kjør to unger som har sovet ekstremt lite de siste to uker til Danmark. Slit dem fullstendig ut i badeland og nyt stillheten denne ene kvelden i året der de sovner..

15 tanker om “Legging

  1. The story of my life Laila. Så blir de tenåringer og legger seg etter deg, omtrent samtidig som småsøsknene våkner… gjeeesp…

    • Må være noe i at man kan sove når man blir gammel. Men da står man vel opp med barnabarna så det er bare å innse at søvn er noe man engang hadde og nok aldri vil oppleve igjen…

  2. Og når man endelig har fått rutiner og faste klokkeslett på småungene så skal klokka skrues en time fram eller tilbake. Huff…Og snart er det sommerferie og alle rutiner ( eller de som er igjen) forsvinner som dugg for sola.

  3. Åå dette bar godt å lese! Her har snuppa akkurat rundet 10 måneder og alderen da vi trodde at nå kom hun sikkert til å sove hele natta.. yeah right.. hun sov jo mer når hun var nyfødt!! 🙂 Her om dagen prøvde vi (i et forsøk på nattavvenning) å ha henne oppe i sengen.. hun turnet rundt, blid som ei sol fra 2-4… når mor endelig la inn årene og slang frem puppen sovnet hun på, hold deg fast, 2 (!!!) sekunder!

  4. Haha.. nesten som jeg skulle ha skrevet det selv! Nummer 1 var fem år før han endelig kunne overlates til seg selv inne på rommet. Problemene startet da han oppdaget at det var lett som en plett å klatre ut av sengen..Da han var fem hadde vi prøvd alle triks i boken minst fire ganger og var i ferd med å gi opp. Hver kveld sovnet en av oss med hodet på skakke lent inn mot døren. Det var en cd-spiller som til slutt reddet oss. Dette trikset var også prøvd før, men nå virket det! Nr 2 var en engel etter endt amming. Nå er vi i gang igjen med nummer 3 som ikke skal legge seg…

Det er stengt for kommentarer.