Den Hippokratiske ed.

Hei.

Da jeg var ung og nettopp begynt på legestudiet i Tromsø fikk jeg en gave. Hun som gav meg gaven hadde vært på Kos. For lenge lenge siden gikk det en mann rundt på Kos. Han het Hippokrates og er bedre kjent som legekunstens far. En serdeles tidlig allmennpraktiker kan man si. Han holdt som sagt til på Kos og hold der skole for sin elever under et oliventre.

Er man turist på Kos kan man dra og se på oliventreet. Jeg må si jeg er imponert over at det treet står der ennå, men om du er realistisk så kan du jo i allefall innbille deg at du står og ser på det treet Hippokrates satt under. I allefall. De selger suvenirer der. Den Hippokratiske ed. På mange forskjellige språk. Sammen med et blad fra oliventreet.

Min var på dansk. Skrevet i en smule gammelmodig stil. Jeg må innrømme at jeg synes det var en veldig fin gave, men jeg har egentlig aldri lest hva som står der. Ikke før nå. Nå har nemlig den hippokratiske ed ligget på siden av vasken min i et par uker og jeg har studert den grundig mens jeg har pusset tennene. (vært litt nøye med tannpussen i det siste siden jeg hadde time hos tannlege 2.mai)

Og jeg må si at jeg sliter litt. Først og fremst med dansk skrevet i veldig gamle bokstaver, men når jeg har overvunnet det så sliter jeg litt med innholdet i denne eden. Dog hadde mannen noen poeng.

Jeg sverger ved Apollon, ved Æsculap, Hygieia og Panakeia og ved alle guder og gudinner, idet jeg tar dem til vitne på at jeg ut fra mine evner og min dømmekraft avlegger følgende ed:

Rimer dårlig med første bud i bibelen dette her da. Ikke mindre en fire guder som jeg vel strengt tatt ikke tror på. Når vet jeg ikke helt om jeg tror på noen gud, men rent bortsett fra det ville det vært greit å kunne sverge bare ved å sverge og ikke til noen spesifikke.. Hadde vært litt kult om det var den norrøne legegudinnen Eir, men liksom litt feil det og..


Den som har lært meg denne kunst, vil jeg akte like høyt som mine foreldre, dele med ham hva jeg eier, og hjelpe ham om han trenger det. Hans sønner skal jeg anse som mine brødre og lære dem kunsten om de ønsker det, uten lønn. Jeg vil undervise mine og min lærers sønner og gi dem del i kunsten, også de elever som er bundet og forpliktet med ed i henhold til god legeskikk, men ellers ingen.

Visse forelesere på studiet var jo ganske kule. Mats Gilbert var jo flink og har jo nå også fått kongens fortjenestemedalje. Det var en kul overlege i hematologi som gav meg meget + på blodutstryk og hudlegen Barbara kommer jeg neppe til å glemme hele mitt liv. Ole Danbolt Mjøs var stilig, han lærte meg at du aldri må stole på det skrevne ord for på eksamen så kommer det helt sikkert ikke noe av det, men noe som foreleseren har SAGT på forelesning og som du ikke finner igjen i boka. Han var forøvrig en fin leder for Nobelkomiteen synes jeg. Knut Rasmussen var en racer på bilyder og lærte oss at mobiltelefoner slår ut på EKG.

Men å akte dem like høyt som mamma og pappa? Og dele alt hva jeg eier?? Og hva med døtrene til disse her da? Skal jeg bare overse dem? Dessuten var Hippokrates skikkelig dårlig på fagforening og lønnskamp,  og med at all undervisning skal foretas uten lønn. Dog er vel det ganske likt på universitetssykehusene enda det da..

Siste setning der, at man ikke skal lære noen andre enn medisinstudenter «kunsten» er jo også litt dumt da. Ambulansepersonell uten opplæring i AHLR vil i allefall ikke jeg ha med meg ut på tur..

Etter mine evner og dømmekraft skal jeg gi dietetiske råd til de sykes nytte, og avverge det som kan skade dem eller gjøre dem urett. Heller ikke vil jeg gi noe dødelig middel, selv ikke om man ber meg om det, ei heller råde noen til slikt. På samme måte vil jeg aldri gi noen kvinne et fosterdrivende middel. Ren og hellig vil jeg bevare mitt liv og min kunst. Inngrep vil jeg aldri gjøre, ikke engang ved steinlidelser, men overlate det til de menn som driver med slikt.

Dette her er jo litt greiere da. Jeg prøver etter beste evne å ikke ta livet av noen. Prøver også etter beste evne å gi relativt fornuftige og velbegrunnede råd. Slutt og røyk, et sunt! Men å avverge det? Bittelitt vanskelig å oppfylle. Kan jo ikke flytte inn hos folk, hive tobakken i do og renske kjøleskapet for Cola og sjokolade..
Hippokrates hadde nok aldri hørt om retten til selvbestemt abort. Hadde han det ville han vel omskrevet den setningen noe..
Når det kommer til stenlidelser så har jeg mine svin på skogen. En tolkning her er at Hippokrates mente at nyresten og gallesten var et anliggende for kirurger. Der skulle huslegen holde fingrene av fatet. Jeg gjør stort sett det. Bortsett fra en liten gang der jeg plukket ut en sten på godt over urinrørets diameter fra urinrørsåpningen på en meget tissetrengt pasient. For å si det mildt var takknemligheten stor etterpå og jeg har aldri blitt klemt så kraftig hverken før eller etter. Men bortsett fra den ene lille gangen lar jeg kirurgene styre med steiner av alle slag. Og for å ha det sagt så gav pasienten meg lov til å fortelle om dette slik at andre «husleger» ikke skulle holde fingrene av fatet om de kom i samme situasjon.

I alle hus jeg går inn i, vil jeg være til nytte for den syke, og unngå enhver urett og fordervelig gjerning, også seksuelle handlinger med kvinner og menn, både frie og slaver.

Joda, jeg prøver å oppføre meg på sykebesøk. Hilser pent, undersøker ordentlig, tar av meg på bena. Forsøker i allefall å ikke begå fordervelige gjerninger, hva nå enn det er. Jeg liker ikke kaffe så jeg sier alltid neitakk, det kan nok på noen oppfattes som både slemt og fordervelig, men det får jeg leve med.
Det med seksuell omgang ble straks litt enklere å forholde seg til når jeg fant den norske oversettelsen. I den danske sto det nemlig at man skulle holde seg borte fra ALL seksuell aktivitet både med menn og kvinner. I og med at jeg ikke er Maria og har evnen til jomfrufødsel, og jeg har tre barn, så fant jeg jo ut at her hadde jeg syndet stort. Men som sagt, i den norske oversettelsen så ble det greiere for jeg gjør da ikke slikt med pasienter. Hverken på sykebesøk eller på kontoret. Jeg har ikke møtt mange slaver, men tviler på at jeg ville gjort slikt med dem heller. Jeg lurer forøvrig på hvordan man skulle fått noen sønner dersom man skulle holde seg til den danske oversettelsen..

Hva jeg får se og høre under utøvelsen av min gjerning, selv i dagliglivet blant menneskene, uavhengig av behandlingen, vil jeg fortie, så sant det er av en slik art at det ikke bør spres videre, i overbevisningen om at slike ting er unevnelige.

Jepp, har taushetsplikt ja. Men ikke til barnevernet dersom jeg tror noen barn blir slått eller misshandlet på annet vis. Tror nok Hippokrates ville godtatt det unntaket, skjønt man vet aldri…

Når jeg nå oppfyller denne ed og ikke bryter den, må det bli meg til del at jeg får glede meg over mitt liv og min kunst, og bli aktet av alle mennesker til alle tider. Men om jeg bryter den og begår mened, må det motsatte bli min skjebne!

Aktet av alle mennesker til alle tider, du verden, du verden. Flotte saker gitt. Spørs om ikke siste setning der blir min skjebne, jeg som både har fjernet en sten og aldeles ikke har tenkt å dele mine eiendeler med Mats Gilbert!

2 tanker om “Den Hippokratiske ed.

  1. Aktet til alle tider er jo ikke så værst! LIker også at du tar av deg på bena når du ser til de syke. Hos oss er det slik at vi må slenge av oss ytterklær før vi venter på tur .

    God helg til deg og dine 🙂
    Nann Karin

Det er stengt for kommentarer.