Helt uten girkasse og med leiebil fra Sulland!

Hei.

Vinterferien har til nå vært preget av regn, litt mer regn og en himla masse glatt is. Derfor var behovet stort for å finne på noe utenfor huset i går. Valget falt på Badeland og bittelitt shopping i Mo i Rana.

De som kjenner meg godt vet at jeg ikke akkurat nærer så varme følelser for byen under polarsirkelen. Ekle ranværinger har hele min oppvekst bygget hytter og invadert oss her ute og slett ikke vært hyggelige. Kjøpte alt smågodtet på butikken en påske husker jeg.. Kjører midt i veien gjør de også. Jeg kjenner jo en par, tre, ti stykker som er ok. De vet hvem de er og tviler på at de blir fornermet av dette da de kjenner meg og følelsene mine rimelig godt, men det er en sjanse jeg bare må ta. Jeg bodde jo der et helt år, det var laaaaangt…
Men det er et greit badebasseng der. Og rimelig ok butikker. Og man trenger jo ikke omgås ranværinger mer enn man må på en slik tur.

Så vi pakket bilen full av unger og badetøy. Vi pakket heldigvis også mammas bil også full av unger og besteforeldre og badetøy..

Midt i andre sving opp Bustneslia måtte jeg se forundret på min kjære. Det lignet da ikke ham å slakke på farten bare fordi veien er full av is og vi nærmet oss en sving.. Litt mer fortvilt ser jeg at han tråkker det han kan på gassen, mens bilen bare kjører saktere og saktere. Ja tilslutt så gikk ikke bilen fremover i det hele tatt, selv om min kjære tråkket gassen helt til bunns. Med endel mindre pene ord jogget han ut med varseltrekant og jeg stoppet Isa som var på tur ut av beltet, ut av bilen, inn i badedrakten og ut i bassenget hun trodde vi var kommet til.

I mot kom en stor bil fra Falken. Han var på tur etter en trailer vi hadde passert på tverke i en bakke litt lengre ut. Han så potensialet til at betraktelig flere trailere skulle komme på tverke bak oss om ikke vi ble flyttet så han geleidet oss ned bakken igjen. Reversen fungerte nemlig enda..

På en møteplass innså vi realiteten. Vår kjære Audi A6, som har fraktet oss til Tyskland, til Danmark, Norge på langs, Norge på tvers, til og fra jobb, til og fra Bodø, vært pakket full og fullere enn full utallige ganger, dratt henger på ferie år etter år, ja vår elskede A6 som har fulgt oss siden jeg var gal og vill student og min kjære kjørte Trondheim-Tromsø ganske så ofte var faktisk ganske så død…. I allefall gikk den ikke fremover. Å ha en bil som bare kan kjøre bakover er ikke særlig praktisk. Spesielt ikke i vår familie der alle som en blir bilsyke..

Vi hadde noe som het mobilitetsgaranti. Det har man når man har Audi og har fulgt servicene.. Vi har fulgt dem. Ja faktisk var vi på service 28.januar. SOM OM DET HJALP NOE!!!! Jo det hjalp jo litt da for vi kunne ringe mannen som svarte på nummeret til mobilitetsgarantien og han sendte sporenstreks en bergningsbil fra Viking.

Nå hadde jo mamma og pappa snudd og kommet etter. Mammas bil ble pakket enda fullere av unger og hun kjørte til Mo med JULA som mål. Hvorfor JULA spør du? Jo, på Mo har de innrettet seg så lurt på JULA at de har et svært lekebur ved siden av kafeen. For mine unger er et slikt bur jamgodt med lekeland! «Fine motorstoppen!!!» sa Eir og Isa. «Jævla girkasse!» sa Henning.

Vel, vi ble hentet av en hyggelig mann med en Viking bil.

Pappa som ikke blir sjøsyk satt i A6’en mens jeg og Henning fikk kjøre lastebil. Sjåføren kjente en mann fra Gildeskål, verden er ikke stor dere!

Fremme på Mo forlot jeg Henning og pappa på Sulland og satte kursen mot lekeland på Jula. Ungene ville slett ikke dra derfra.

Vi kom til badeland. Ungene hadde det stas og Henning gråt da verkstedmannen sa at «feilkoden kom ut med permanent skade på girkasse«

Jepp, pappa sitter på badeland med boblejakke. 

Nå har det gått ett døgn. Etter x-antall forsøk har vi nå klart å stable tre bilstoler i vår leiebil, en svart og snaisen GOLF stasjonsvogn fra Sulland. Den må leveres tilbake på onsdag så dette blir moro fremover….

Henning har nå i 24 timer sittet på Finn og lett etter et nytt familiemedlem. Snart har realitetene sunket inn slik at han nå kan begynne å se etter noe vi faktisk har råd til. Til nå har han kun sett på drømmebiler tror jeg. Dette forsto jeg ikke før i sted og var egentlig ganske fornøyd med flere som han viste meg.

Jeg prøver å argumentere med at om vi nå skulle slumpe til å få barn nummer fire så ville det vært praktisk med en sjuseter. Fnys og hark fra mannen som mener at det ikke finnes sjusetere som ser ut som BIL! Han har heller ikke tenkt å få fire barn så blikket er noe tomt og uforstående. Merkelig at han ikke har fått med seg at det har jeg tenkt.. Panisk vifting fra mamma som på ingen måte synes sjuseter (eller var det fire unger?) er en god ide. Pappa satte ukas Tuborg i halsen og Eir mente at dersom vi fikk 8 barn så ble det for lite plass med bare sju seter, da måtte vi ha en buss!!
Siden det stort sett er mamma som tar seg av dem så er hun den eneste med medbestemmelsesrett her.. Selv tenker jeg at det sikkert ikke er så stor forskjell på tre og på fire, bortsett fra problemet med å finne en barnevakt som tør å passe alle sammen samtidig.

Jeg har ikke peiling på bil i det hele tatt så jeg innser at jeg bare får vente å se hva som en dag står på gårdsplassen. Det gjorde jeg med ATV’en og det gjorde jeg med Passaten. Etter en stund blir jeg sikkert fornøyd med det som dukker opp nå også. Nå høres jeg ut som en slik kone som bare lar mannen bestemme alt. Jepp, det er befriende enkelt til tider. Når man bygger hus og når man kjøper bil for eksempel. Har man ikke peiling på tretomsfire og turbomotorer, hvorfor ikke la noen som har det bestemme?? Så bestemmer jeg viktige ting som hva vi ser på TV, når og hvor vi drar på ferie og hva vi skal ha til middag! Jeg gidder ikke bruke energi på ting jeg ikke kan og jeg vet at vi ender opp med noe bra. Når jeg i tillegg ikke har særlig sterke meninger rundt at taket skal ha to underlag og dobble sperrer eller om bilen skal ha 1,6 eller 2,4 liter så er det helt greit.

Per tiden er visst en Volvo XC 90 det vi går for… Noen som har noe fornuftig å si meg om en sånn, som jeg kan si videre til min kjære for å imponere etter alle «det var IKKE en fin farge» «hvorfor har den så rar radio?» «er det der både baklys og blinklys?» «Har den gir?» ??

Men det som gjør MEG søvnløs i alt dette og som er det aller verste, det aller aller verste… Det er at vår elskede A6 skulle ende sine dager på Mo i Rana!! Jeg gremmes!!

13 tanker om “Helt uten girkasse og med leiebil fra Sulland!

  1. XC90 etter min mening:
    + Vakker bil, 4wd, god plass, god oversikt pga høyde, utrolig sikker, fås med 7 seter 😉
    – Dyr i innkjøp, dyre deler, dyr i forbruk, over snitt på feilfrekvens

  2. Dumme meg spør; kan man ikke bytte girkasse?
    Eller reparere audien?
    Stakkars bil som endte sine dager i Mo i Rana!!!

  3. Stakkars! Tanken på at bilen skulle ende sine dager på Mo må jo være det aller verste!! Stakkars, stakkars. Både deg og bilen! Kan forstå din mors skepsis til 4 barn sånn som ho må farte i mellom!

  4. Liker deg jeg;) jeg er også en sånn dame som lar mannen bestemme bil… mye lettere det-han vet jo hva det dreier seg om. Lykke til med nye bilen:) ha en super uke♡ lene

  5. Har ingen kjennskap til en sånn XC.. XC90-sak.. sånn bil som du spør om, jeg er strålende fornøyd med å la mannen ta seg av alt som har fire hjul og motor og blander meg ikke borti slikt jeg heller. Bilen vår er svart og har fire hjul, jeg har ikke lappen og vet at den heter Chevrolet og der stopper det. Men jeg vet at bil er best når den virker!

    Blir spennende å høre hvordan det går med videre bilkjøp og familieplanlegging.

    Fin søndag til deg
    og god ny uke:)

  6. Haha, du skriver så artig. Synes jeg ser for meg Henning som står der og banner bilen opp og ned, mens ungene jubler fordi de kan dra på «lekeland» 🙂

    Vi skal også kjøpe oss volvo men vi har bare 32 dager på oss 😉

Det er stengt for kommentarer.