Kjære Gunhild og Jørn!!

Yme her!

Den gåinga går det fremover med skal jeg si dere. I går gikk jeg åtte skritt, i dag ti. Jeg har funnet ut at dersom man holder seg i en hvit firkant med kjede på så går det altså helt utmerket å gå! Jeg holder den høyt opp i lufta og da går bena mine i allefall tildels fremover. Det hender at det ene benet vil gå litt sidelengs, men da drar jeg litt ekstra i den firkanten, tar et knebøy også er det full fart fremover igjen. Jeg har faktisk klart det uten den firkanten, men det funker aller best med den!

 
 
For det haster litt med den gåinga skjønner dere. Det er blitt helt uholdbart å være meg! Det er derfor jeg skriver dette brevet til Gunhild og Jørn. Isa har fortalt at pappaen til to i barnehagen heter Jørn og han jobber i barnevernet! Han jobber der sammen med Gunhild. Gunhild og Jørn er kjempetrivelige! Det sier mamma også, men hun skal bare passe seg! De bryr seg om barn! De passer på at barna har det bra og de kjefter på mammaer og pappaer som ikke er snille! Vel, de kan ta seg en tur hit sier jeg bare!!
 
Mamma er blitt helt rabiat om jeg må få uttrykke meg på en litt sterk måte. Her har vi hatt det SÅÅ koselig på natta. Hun har jo lagt meg i den sprinkelsenga en stund først, men så når jeg har sovet en stund og hvilt meg så har jeg jo fått komme over i dobbeltsenga.. Der har vi kost oss hele natta. Jeg liker jo best å ligge på armen hennes. At den dovner bort og er generelt svak etter en bittebitteliten carpaltunnelsyndromepisode i graviditeten og en tennisalbue  fra tidligere er vel ikke min feil?? Dessuten så er puta til mamma så god. At jeg trenger litt over halve er bare fordi den er så liten.. I tillegg så er det så deilig å spise på natta. Jeg synes ikke at tre-fire flasker er noe å snakke om.. Klart jeg ikke er så sulten på dagen, men da er det jo så mye annet spennende å gjøre, så hvem trenger vel å spise da? Nei, jeg har vært stålende fornøyd med denne ordningen og ser ingen grunn til å endre på dette her.
 
Men nå har altså mamma bestemt at jeg skal legge meg ned å sove i den hersens sprinkelsenga på kvelden. Uten at hun sitter der og holder på meg slik at kroppen min ikke bare spretter opp i stående av seg selv. Kun med hjelp av fire kosebamser, en koseklut, en sutt og en tåteflaske mener hun at jeg skal klare å ligge i ro nede i den senga til jeg sovner. Hun går jo ikke langt avgårde da, hun satt på en stol der ved senga, gikk litt ut på badet, var i døra så jeg så henne, satt mer på den stolen ved senga, men det er jo ikke det samme!! Så jeg vrælte da. Vrælte og vrælte og vrælte!! I evigheter. Så ble jeg lei og la meg ned og så surt på henne til jeg sovna..
 
Trodde jo i går kveld at det var slutt på dette tullet, at hun hadde tatt til vett og gitt seg, men neida. Alt ble bare verre! Først skulle jeg jo legge meg å sove i den senga igjen. Så jeg vrælte!!  Og vrælte litt mer.. Så ble jeg lei og lå og så surt på henne til jeg sovna. Og det var da ting bare utviklet seg helt ut av proposjoner! For når jeg våknet der rundt ett, utsultet, utmattet, fortvilet og lett hysterisk og forventet en deilig tåteflaske og litt kos…. Hva var det jeg fikk??? Bare kos! Det må hun jo tro at jeg gidder! Ligge der i armkroken å kose og ikke få en eneste dråpe melk???? Fyttirakkern sier jeg. Så jeg vrælte, og vrælte, kunne jo være at hun hadde glemt tåteflaska, men ting tydet ikke på at hun hadde tenkt å gå å hente den. Så jeg vrælte litt mer da.
 
Nå skal det jo sies at jeg fikk ligge i fanget på mamma hele natta. Det er i grunnen godt å ligge i et fang. Men det er jo mye bedre å ligge i det fanget å drikke melk!! Hun prøvde på et tidspunkt der rundt fem å legge meg på sida av seg, men jeg fikk klamret meg fast i tommelen i det minste slik at den armen skulle dovne skikkelig bort! Det synes jeg hun fortjener!
 
 
 
 
Så Gunhild og Jørn, dere forstår at det bare er å komme på uanmeldt besøk her…. Ta en skikkelig prat med mamma slik at hun forstår at det ikke går an å behandle gullklumpen sin sånn. Mormor kom i går og prøvde å si noe, men mamma nektet jo  høre på det! Men jeg tror at dere vil ha litt mer tyngde.. Leggetid bruker å være fra halv sju, det er bare å gå etter hylene, jeg viser vei!!
 
I kveld var jeg foressten så lei av det hele at jeg likegodt la meg ned og så surt på mamma til jeg sovna. Hun satt nå der på den stolen og sang so ro lillemann, hva nå det skal være godt for. I dag har jeg spist masse mat hele dagen i tilfelle hun har tenkt å sulte meg i natt igjen. Gleder meg til i morgen. Da er pappa kommet hjem fra Lofoten. Han skal få høre hvor fælt jeg har hatt det!! Hvis jeg ikke blir så god til å gå at jeg rekker å stikke av før han står opp da.. Må bare få opp den grinda…
 
Fortvilet rop om hjep….. Yme.
 


En tanke om “Kjære Gunhild og Jørn!!

  1. Tilbaketråkk: Gamle innlegg for nye lesere.. | Livet i Casa Didriksen

Det er stengt for kommentarer.