Storm.

Hei.

For første gang siden vi flyttet inn i nyhuset har det vært skikkelig ruskevær. Vanligvis så liker jeg ruskevær. Det er en ypperlig anledning ti å sitte inne å kose seg. Så lenge man har bundet fast det som kan fly avgårde utendørs så er det bare trivelig med ruskevær.

Hos oss var det knyttet stor spenning til om juletreet ute ville ri stormen av. Det gjorde det. I det hele så har vi ikke sett så mye til det voldsomme uværet nyhetene forteller om på tv at vi har. Det er ofte sånn. De filmer et forferdelig vær, men når jeg ser ut vinduet så er det ikke der. I tillegg har nyhetene og mediene i dagesvis bygget opp spenningen.

Jeg husker godt da Ask skulle komme. Verste stormen i manns minne. Liten sjanse for å overleve…  Folk flokket seg på moloen i Bodø og ventet på uværet. De har det med å gjøre det i Bodø, stille seg ute på den moloen og vente på uværet, evt på å få bli intervjuet av en av de fjorten journalistene som også står der ute på moloen. Vel folk på moloen var dritsure hele gjengen. For Ask dro forbi. De merket visst litt av den i lofoten, men vi som var lovet at både naust og hustak skulle fly avgårde, vi ble snytt for det hele. Jeg tror til og med at Nordlandsekspressen gikk den dagen og da er det ikke mye vind.. Det var side opp og side ned med sure avisinnlegg av folk som følte seg lurt av meteorologene. Tenk det, her var man lovet ekstremvær og så kom det ikke!!

Men i dag merket vi jo at det blåste. Det var riktig fint å se utover fjorden med bølger og hvite skumtopper.

Men denne stormen brakte jo med seg endel forviklinger. Jeg har hatt vakt i noen døgn nå. Vakt i et distrikt som dette er ganske anderledes enn om man sitter som legevaktslege på en stor legevakt i byen. Roligere på et vis da man ikke har samme volum pasienter, men samtidig så kan en pasient ta åtte timer om man er riktig heldig. Man har en logistikk man må finne ut av som jeg sjeldent tror leger i byens legevakter tenker på engang.

Som her om kvelden. Når ambulansen suste avsted til byen med blålys. Jeg trengte jo ikke være med, men jeg var jo langt hjemmefra. Snille svigerfar plukket meg opp på en busstopp og fikk meg tilbake til kontoret. På den busstoppen har jeg sittet et par ganger før og ventet på drosjer og annet som skulle kjøre meg tilbake.

Når jeg kom tilbake til kontoret ringte jeg etter drosje for en uheldig pasient for å få pasienten til meg. Noe jeg tviler på mine kolleger i byen befatter seg med. For noen år siden ble vi fri for drosje, det var komplisert for å si det mildt.. Det vil si, det fantes en drosje for pasientene, men ingen for legen. En vikarlege som var her en mnd tok dette bildet som symbol på vaktustyr..

“Hur kör man til Sør-Arnøy? Det var svårt at hitta det på kartan.” ringte hun en natt klokken fire og spurte. “Dit tar du båt” svarte jeg.

I går hadde jeg en hyggelig samtale med legen på SeaKing-helikoptret. Etter en hyggelig rådslagning anbefalte han meg å kjøre pasienten til byen med båten litt kjapt, for stormen var på vei.. Jotakk, merket jo det da over Salta (åpent havstykke på vei til Bodø) På vei hjem fordrev vi tiden ombord med å øve på å ta på overlevningsdrakter. Det var jo realistiske forhold må vite. Kan jo komme hendig med en dag.. Igjen, noe jeg tviler på mine kolleger i byen gjør daglig.. Ei heller tigge til seg kvalmestillende av hyggelige ambulansearbeidere… Og det VAR bølger, for personalet på ambulansen måtte gi opp å drikke kaffe på vei hjem, og det skal litt til før de gjør det…..

I dag var jo stormen her da. En hyggelig mann på AMK ringte og fortalte at begge bruene til Bodø var stengt, SeaKing ble scramblet kun i ytterste nød, ingen båter gikk og om det sto om liv så var det kanskje muligens mulig å bruke redningskøyta.. Det er slike stunder man husker de gamle professorer på studiet står og mimrer om tiden i distrikt da de var “helt, helt alene…..” Vel, vel, nå er man jo så heldig at man ikke er helt, helt alene allikevel. Fantastiske mennesker på ambulansen, i hjemmesykepleien og på sykehjemmet er der og sammen red vi stormen av som man sier. Bruer lot seg krysse og turnuslegen som kom med fly til Bodø kom seg hit og hentet vakttelefonen. Dette til tross for dystre politimenn på TV som sa det umulig lot seg gjøre uten livet som innsats..

Juletacoen ble reddet og jeg, Henning og Eir har sett på film og kost oss inne i uværet i kveld. I morgen er det spådd bedre tider og vi satser på at til og med fergene går slik at mormor og morfar kommer tilbake for å feire nyttår sammen med oss..

Så til dere der ute som jobber i stormen, god vakt!

5 Comments:

  1. Takk for det,blåser litt ennå men satser på mindre vind utover dagen i morra.

  2. Det første jeg tenkte på da jeg hørte at i år var det dere som skulle få jule-uværet var at nå har du sikkert vakt – du som er så glad i urolig sjø og slikt. Godt å høre at jule-tacoen ble reddet, håper det rir av der oppe og at dere får en fin feiring i morgen.

    Fin kveld og god klem
    Hanne:)

  3. Så flott at også du står stormen av, og kom deg hjem til taco og familiekos.

    Ha det fint, Laila! Gledre meg til å følges ad også neste år. Jeg setter pris på bloggen din og kommentarerne hos meg.
    Klem
    Nann Karin

  4. oj da – skal si du opplever dramatikk! 🙂

    ønsker deg alt godt for det nye året
    beste hilsener fra
    Åpent^hus

  5. Hei kjære du.
    Jeg vil takke for følget i bloggeåret som har vært og gleder meg til å slå lag videre inn i det nye.
    Ønsker deg og dine en fin feiring i kveld, håper 2013 blir alt dere ønsker:)

    Godt nytt år
    og god klem:)

Comments are closed