Elefanter, fasaner og brødbakst….

Hei.

Jeg tror min eldste datter har genene til en elefant. Jeg påtar meg all skyld, for når jeg står på badevekta for tiden så ser jeg jo hvor de genene kommer fra..
Nå er ikke Eir utsatt for slike vektmessige elefantgener, på ingen måte, men det er lyden som følger med elefanter når de går som er problemet. For vi kan altså ikke gå over et gulv, vi må TRAMPE…. Nå snakker vi ikke små uskyldige tramp, nei det er mer så jeg sitter og gråter når jeg tenker på den stakkars hybelboeren vår som bor under stua.. Antakelig har hun limt dundyner i taket for å dempe brakene. Opp trapper er det det samme.. Setningen «nå må vi gå litt stille opp trappa for Yme sover» utløser øyeblikkelig et rabalder uten like der en seksåring, helst på alle fire, forsøker å rive trappa mens vi lister oss opp… Sannsynligvis er det lite å gjøre med slike føtter som bare tramper helt av seg selv. Eir har på ingen måte noe styring over denne trampingen, iallfall er det slik jeg oppfatter svarene jeg får når jeg spør om det er nødvendig….  Så vi får vel bare leve med det.

Ellers så har jeg lært noe nytt i dag. Jeg trodde jo at jeg hadde et visst overblikk over hvilke dyrearter vi har i dette landet. Følte meg rimelig trygg på at når Eir trenger hjelp med naturfagleksene så er det ikke på området norsk dyrefauna jeg trenger å lese meg opp.. Men der tok jeg feil gitt!

For se her hva som strutter rundt i skogene på østlandet. På bloggen Petrus og Petrine i dag ligger et innlegg om denne fantastiske skapningen. Nesten som en påfugl jo, og det har vi her i lille Norge. Jeg visste jo at enkelte fuglebønder hadde slik i fjøsene sine, og at man sikkert kan se sånt i dyrehagen i Kristiansand. Jeg viste også at det er vanskelig å steke disse her uten at kjøttet blir tørt og alt for mye stekt. Men at de kommer opp på verandaen slik i helt vill tilstand, nei det ante jeg ikke. Så da lærte jeg noen nytt i dag også.

Så har jeg bakt brød i dag. For noen uker siden sto jeg foran brødhylla på Obs Supermarked i Bodø, da min ellers så sindige ektemann kom med et aldri så lite utbrudd om hvor lei han var av kjøpebrød. Nå kunne jeg bedt ham reise hjem og bake brød selv, men underkuet og lydig som jeg er så har jeg siden dengang (vi snakker kanskje tre uker) bakt brød.

Å bake brød synes jeg er en ganske nervepirrende sport. Jeg eksperimenterer aldri. Jeg har funnet en oppskrift og den holder jeg meg til. Resultatet blir så ymse og det er det som er problemet. For de brødene blir jo aldri like. Jeg vet aldri hvordan det ender når jeg finner frem litermål og bakebolle.

Jeg har funnet ut at med 4 dl kokende vann og 6 dl kaldt vann så blir temperaturen sånn ca passelig for ønsket heving. Men jeg tror det har bosatt seg en draug i krana som driver og tuller med meg  for om jeg bruker pipette eller øyemål så blir det ulikt hver gang. Det er mulig at utetemperatur spiller en rolle, men kokende vann bør da holde ca 100 grader hver gang..

Så skal man blande havregryn og hvetekim. Hvetekim er jo noe man aldri husker å kjøpe når man er i butikken. Slik at den desiliteren med hvetekim blir ofte kanskje 3/4 desiliter, mulig den også blir erstattet med sammalt hvete grov eller fin. Prøvde engang å erstatte med bygg, men det var tydeligvis HELT feil. Ikke er det mulig å erstatte havregryn med sånn «bare å tilsette varmt venn havregrøt blanding» heller. Jeg synes i det hele at sånne brødoppskrifter er forferdelig kresne i hva man kan bytte ut og sånn…

Når man har kommet seg gjennom vann, gjær, havregryn og hvetekim så gjenstår det hvetemel. Her skal det ca 2 liter står det i oppskrifta. Ca to liter… Ja er det mindre enn to liter, er det mer enn to liter, er det akkurat to liter? Her har jeg prøvd de fleste varianter. husker selvfølgelig aldri hva som fungerte best og er følgelig like blank hver gang. Så lar man det hele blande seg i kjøkkenmaskinen mens man passer på at den ikke hopper ned fra benken. I g med at kjøkkenmaskinen ikke tåler så veldig store deigmengder må jeg gjenta hele prosessen for å få nok deig til 6 brød. Så da står jeg der da under samme bakeprosess med to deiger som aldri er like.

Så skal det heve. Den skal heve i hele to timer. To timer er lenge.  Så da kan man dra på kafe, man kan dra å handle, man kan i det hele tatt gjøre veldig mye fr man kommer på at man har en brøddeig stående og heve. Så iler man til kjøkkenet mens man vasser i deig som har kommet utover benken ,bortover gulvet og møter deg med krav om å bli knadd og gnudd.  Jeg vet ikke om deig tar noen skade av å heve tre timer i stedet for to. jeg tror jeg vet med sikkerhet at fem timer er litt i overkant….

Så skal denne deigen fordeles i brødformer. Jeg forsøkte først å lage brød uten brødformer. Det ble et riktig fint «langpannebrød», men nå var det jo ikke fosnakak, heller ei sjokoladekake i langpanne jeg forsøkte å lage så jeg regner forsøket som en fiasko. Brødene hevet seg jo ut til siden og slett ikke oppover..

I brødform går det bedre. Men av en eller annen merkelig grunn så samler all gjæra seg i det ene brødet hver j…. gang. Så da ser det jo sånn her ut da: (litt ufokusert bilde, men dere tar poenget..)

Enkelte vil ha det til at det er jeg som ikke klarer å dele deigen i like deler, men jeg holder på teorien om gjæra..

Helt tilslutt steker jeg mine to små og et gedigne brød. Nå har jeg to stekeovner så det er faktisk fire små og to gedigne… Det går faktisk bra. Når jeg ikke glemmer dem i ovnen. Det har skjedd, men brød tåler overraskende mye lengre steketid enn det som står.

I allefall. Nå ligger seks brød på benken og jeg kan senke skuldrene helt til onsdag når det er på an igjen….

8 tanker om “Elefanter, fasaner og brødbakst….

  1. Morsomt innlegg !
    Først av alt, så flink du er som baker brød. He, he og varianten med langpamne har truffet mitt hjem også.
    Bake brød, – det gjorde jeg hele studietiden.
    Bakte hver mandag, nok til hele uka. Uke etter uke, og så har datt det plutselig ut av vanem. Det til tross for at hjemmelaget brød er aller best. Og helt sikkert sunnest!

    jeg liker egentlig å bake, speiselt gjærbakst, Og før lille Petrus kom til verden så ble det alltid vellykket, mens det nå går mer på lykke og fromme 🙂 Hva har sjedd egentlig? Uten om at jeg har blitt mamma da <3

    Så morsomt at du har lært noe nytt i dag. Fasan er en flott høsnefugl, og den skriker stygt 🙂 Her i uset kaller de den for Ben Redik ( fy Fasan ! )

    • Jeg liker egentlig og å bake, men det er skjeldent det blir slik som på bildene i boka 🙂 Når ungene hjelper til vet jeg jo forklaringen for en t-skje bakepulver for Isa er mer en spiseskje for oss andre… Men når jeg styrer showet selv burde det bli bedre… Trøster meg med at brødene smaker godt så får det heller være et en brødskive av det ene tilsvarer tre av det andre… 🙂

  2. Din beskrivelse av brødbaking er prikk lik min egen erfaring, brødene blir aldri like. Jeg er derfor gått over til kjøpebrød – men de må kjøpes på Spar i Bodø….
    Min kjære datter er superflink til å bake, hennes 6 brød er et syn – kan måles med tommestokk – alle er akkurat like høye når de går i ovnen, fabelaktig!! Du må bare stå på Laila en vakker dag går det bra!!

    • Det var en riktig hyggelig overasskelse (at jeg aldri kan lære meg å skrive det ordet der..) Takker og bukker. Ja vi hadde ikke bare en men to små elefanter her i morges også.. Men de fikk jo faren opp av senga da, så aldri så galt 🙂

Det er stengt for kommentarer.