Når var du egentlig ute med søpla sist???

Hei.

Jeg skal ikke si at søppel er en årsak til krangel i Casa Didriksen. Det ville være å dra det for langt. Egentlig ikke til så mye diskusjon heller for det er mer en ensidig fastslåelse av fakta når Henning sier (på tur ned trappa med to matsøppelposer, en pose med restsøppel og plastsøppel hengende på beltet) “når var egentlig du ute med søpla sist??” Jeg bruker å parere dette spørsmålet fint med et motangrep: ” ca samtidig som du gjorde klar Isas sekk til barnehagen, Eir’s sekk til skola og gymtøyet og smurte matpakker”

Nå har jeg slitt litt siste uka for av en eller annen fantastisk grunn så har Henning faktisk smurt matpakkene hele to ganger på kort tid. Så i dag, mens Henning koste seg ute i brakka si la jeg meg i bakhold og ruslet tilfeldigvis forbi der med to poser matsøppel som jeg triumferende puttet oppi søppelkassa. Nå har jeg derfor svaret klart neste gang han spør. ” 2. November 2012 klokka 20.58 var jeg ute med søpla sist!” Det burde rekke i allefall frem til påske tatt i betraktning hvor sjeldent jeg faktisk er ute med søpla.

I Casa Didriksen er vi ellers ganske flinke til å dele på forferdelige oppgaver. Bæsjebleier for eksempel. Der er vi rimelig på “annenhvergang”-kjøret så lenge vi er hjemme begge to. Men nå har vi fått uventet og fantastisk hjelp på denne fronten. Onkel Tom Roger viser seg å være en kløpper på denne ufyselige oppgaven. Han har i hele sommer og høst ligget i hardtrening på sykehjemmet og synes nå at en liten babystump ikke er å rynke på nesa av engang. Så når vi vet vi venter besøk er det jo godt mulig at vi drøyer den skifting litt ekstra før vi hiver ungen i armene på onkel i det han kommer inn døra.

Husvask. Der er vi nøyaktig like gode. Ingen av oss gjør det! Så kommer mormor på besøk og ser seg fortvilet rundt i elendigheten før hun finner frem mopper og vaskebøter og jeg vet ikke hva vi faktisk ikke har av utstyr på vaskerommet og vips så er det gullende rent. Enkelte grusomme stemmer har hevdet at vi driver rovdrift på mormor. Men det er ikke sant. Vi har forsøkt å tvinge henne ned i sofaen, vi har forsøkt å gjemme vaskemidlet, vi har forsøkt å si at hun kan sette seg ned å slappe av, men det er vanskelig for en mormor å få timene til å gå mens gullene er i barnehage og på skole uten å ty til litt husvask.. De samme grusomme stemmene har forsøkt å si at vi jo kanskje kunne vaske huset før mormor kom slik at hun ikke fikk muligheten. Men sannheten er at da blir mormor lei seg, for da føler hun seg jo helt unyttig når hun kommer!

Klesvask. Der skal jeg innrømme at Henning nok er bedre enn meg. I allefall på kvantitet. Utrolige antall med maskiner vaskes på et blunk når han setter igang. SÅ får man se gjennom fingrene med at sokkepar som faktisk er brettet, lagt sammen og rene havner i samme maskin på nytt, at noen ullplagg, som slett ikke ser ut som ullplagg, vaskes på normal vask, at den nye genseren min tromles og litt slikt. For å utjevne forskjellene kjører jeg gjerne hans boxere i trommelen. Dette gjør jo at hver gang vi er innom dressmann og de kommer med det faste spørsmålet “trenger du boxere eller sokker” vanker det et surt blikk bort på meg før han svarer ja..

Men så stopper det. For vasking av klær er jo en enkel sak, men klesbretting….. Der kommer svigermor inn i bildet. Hun er en fantastisk klesbrettemaskin og når haugene er store nok ber man svigers på ettermiddagskaffe og vis så er det ingen hauger lengre… Jo det vil si, haugene er der, men de er fint sammenbrettet og i sirlige stabler på bordet. Så får man jo se da hvor lang tid man bruker på å enten få lagt dem i skapet eller faktisk bare bruke dem rett fra der de ligger. Nå truer Henning med å bli ferdig med hyllebygging og få ryddet vaskerommet slik at klær kan ligge der og bli brettet der. Jeg ser jo et problem i dette og det er jo at det nok kan virke litt uhøflig å jage svigermor ned på vaskerommet når hun er bedt på kaffe….

Pakking når vi skal ut på tur… Der er fordelingen grei. Jeg pakker til meg og tre barn og Henning pakker til seg selv. Jeg får vel være fornøyd med at jeg slipper å pakke til ham også og så skal han ha all ros for at han er verdens flinkeste “pakkeibilenmann”. Det er alltid slik at når vi drar på tur så tar vi iallefall ikke med oss for lite… På sommerferier har vi alltid stasjonsvogn med takboks….. og henger! Men hver gang når jeg tror at nå går det ikke inn en liten spiker til engang så får Henning plass til tre kofferter, to bager og gjerne en sykkel. Så det er jo hans egen feil at jeg ikke tror ham når han sier “nå kan vi ikke handle mer, for det får vi ikke plass til..” og handler 500 kilo til på Ikea…

Henning tar seg av bilene. Hadde jeg skullet gjort dette så hadde vi ikke hatt bil. De ville vært tom for olje, fri for lys og i det hele tatt i en miserabel forfatning. Derimot sørger jeg for at vi har mat. Altså jeg lager middag. Med litt hjelp fra Henning da. Når han har hørt et visst antall “NEI!, vent… ikke rør den kvniven… den plata er varm! osv osv” kommer han og tar ungene ut fra kjøkkenet. Han vet også sånn ca når han skal komme å sjekke om jeg husker å røre i sausen, noe jeg sjeldent gjør slik at han rører i den til den er ferdig. Men å diske opp middag fra bunnen.. joda, han kan det og, men repertoaret er nok noe lite. Men ungene er overlykkelige når Henning lager middag for da er det nissegrøt! Det må være noe med den røringa for når jeg lager nissegrøt så er det en haug med sorte prikker der som mangler totalt når Henning lager det..

Vel, jeg har flere eksempler, men ønsker å kunne alle meg gift også i morgen så ha en god kveld folkens.

7 Comments:

  1. ja håper jeg finner moppen når jeg kommer søndag/mandag 🙂 blir veldig lei meg ellers.

  2. Fantastisk bra skrevet, har humret for meg selv flere ganger 😉

  3. Må bare si at du skriver veldig bra 🙂 Har du tenkt på om du har lyst til å bli gjesteskribent i “Å eg veit…”?
    Hilsen Svanhild

Comments are closed