Feit over natta….

Hei.

Det er vel en underdrivelse å si at jeg var litt trøtt i morges. Etter en frokost bestående i brødskive dyppet i jordbæryoghurt (“det er jo bedre at han spiser noe enn ingenting”, verdens dårligste unnskyldning, men det driter jeg i) var Yme klar for å legge seg i vogna. Godt innpakket i flere lag ull og en diger dunpose lå krabaten i vogna klar til å settes ut. Jeg skulle bare hive på meg en jakke og hoppe opp i skoene….

Første tå kom inn i skoen, likeså de fire andre, men så var det stopp. Det var da som bare, skoene passet da i går?? Panikken begynner å få tak. Visst nok har jeg hatt en anelse av at det sto dårlig til, jeg har liksom følt på meg at tallene på badevekta var begynt å gå i stikk motsatt retning av det de burde. Men at det var så ille? Og så bare på en natt.

Ser nedover meg selv. Joda, et par joggebukser som var passe siste tredjedel av siste graviditet sitter som støpt rundt magen. Oventil en av Hennings gamle t-skjorter i størrelse XXL. Mulig man med godvilje kan si at den er litt stor, men det er jammen ikke mye.. Er jo ikke rart jeg misset dette i speilet i morges når jeg kler meg sånn. Kan jo skjule både en og to graviditeter i dette utstyret her.

Tanken glir over til strakstiltak. Lavkarbo, kombinert med Grete Rode og litt salat på toppen. Suppekurer kombinert med hjemmelaget knekkebrød og sitronvann. Trening er selvfølgelig et alternativ, men det blir jo veldig vanskelig nå uten sko. Dessuten er det jo blitt så mørkt ute så alternativet blir kun å regne som virkelig krisetiltak når alt annet er forsøkt. Det finnes mye bra på operasjonsfronten også, bare man betaler for det.

Vræl fra vogna får meg ut av tankerekka. En snart overopphetet unge vil veldig gjerne ut i friluft. Jeg prøver igjen å få på meg den forbaska skoen, men det går ikke.

Tenk, Laila, tenk.. Bruk din medisinske kompetanse nå. Det er så vidt meg bekjent kun to tilstander som kan få en fot til å tredoble størrelsen sin over natta. Den ene tilstanden har jeg befunnet meg i tre ganger. Akkurat på sekundet når kroppen går inn i uke 32 av en graviditet øses det litervis med væske ut fra blodårene og ut i vevet og søte små slanke ankler blir til gedigne tømmerstokker på bare få timer. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er gravid i uke 32, skjønt helt sikker kan man jo aldri være..

Det andre er en hurtig innsettende hjertesvikt eller noe slikt. Føler meg veldig sikker på at jeg ikke har det. Er en del andre symptomer som burde være tilstede, skjønt med Yme hylende og en tredobbel fot så kjenner jeg at jeg har litt åndenød…

Elefantsyke? Klumpfot? Kommer ikke brått på det så vidt jeg vet..

Med dette logiske resonnement, tenker jeg, kan skoen ha krympa? Har Henning som en dårlig spøk vasket dem og i nattens mulm og mørke tromlet skoene mine.. Jeg ser ned….

Eir har kjøpt seg kjempefine nye Doc Boots i størrelse 31…….. Bilde sees under her….

Finner skoene mine på skohylla og tusler ut i vinterdagen. Når Yme vel er sovnet og jeg kommer inn roer jeg meg ned med en god kopp te og en sjokolade…

8 Comments:

  1. Hehe… Kjenner den paniske følelsen der. Sist kjent under påkledning av strømpebukse funnet i mitt klesskap. Buksa stoppet pent ved knærne og dronningen av sagging var et faktum. Wtf? Hvor feit kan man bli siden man sist kjøpte strømpebukse? Etter mye draging og slit i buksa sjekka jeg til slutt merkelappen. 146. Akkurat. Far har ryddet av tørkestativet….

    • Sist jeg lå på hotell hadde Henning sortert sokker i skapene. Jeg hadde da fått med Eir sine sokker i baggen.. Litt trangt for tærne ja. Måtte ut å kjøpe nye..

  2. Kanskje du skal få brillene på nesen? 🙂

  3. Sånn kann det gå! Fort gjort i en stresset situasjon – bare vent til jentene har samme størrelse som du i sko! He, he.

  4. Pingback: Spiser kirsebær med de store en fjorten dagers tid.. | Livet i Casa Didriksen

Comments are closed