Hvor ble babyene mine av??

Hei.

Her i huset har vi lange tre år foran oss. Isa har funnet ut at hun  bunn og grunn er ferdig med barnehage. Det er kjedelig og det er for de små ungene!
Av en eller annen grunn får jeg unger som har det forferdelig travelt med å bli store. Dette er jo fryktelig problematisk for jeg skulle jo helst hatt dem som små babyer for alltid.

Isa har jo denne uka fått være hjemme på grunn av store og mindre store kruppanfall på natta. I natt gikk det veldig bra så hun kunne vel strengt tatt gått i barnehagen i dag. Men så hadde hun “pittelittegrann vondt i magen ennå” kunne hun fortelle med store triste øyne så da fikk hun nå være hjemme.

Isa i all sin elendighet.. Og hodet på kosegrisen

Ved leggetid fant følgende samtale sted:

“Isa, i morgen skal du i barnehagen igjen. Det blir kjempegøy, for dere skal jo ha høsttakkefest!”

“Men mamma, æ trur æ har fortsatt pittelittegrann ont i magen”

Mamma, som driver å øver seg til hun skal tilbake på jobb og skal avslå alle tynt begrunnede sykemeldinger, viste hverken noen nåde eller medlidenhet..

“Man kan godt gå i barnehagen hvis man har litt vondt i magen!”

“Mæn mamma, hves æ får vældi ont i magen, da må di voksne reng ætter dæ å hain pappa åsså får æ fær heim!”

“joda, men nå har du vært hjemme fordi du ikke har fått puste om natta, ikke fordi du har hatt vondt i magen….”

Intens tankevirksomhet i en treårings hjerne pågår i flere sekunder..

“Mamma, æ trur æ må vær oppe litt længre! Æ kain ikke lægg mæ no!”

“Men nå er det sovetid, du blir jo så trøtt hvis du er sent oppe”

“Jammen mamma, hves æ lægg mæ no så får æ søv førr mye!!!”

Nå klarte jeg ikke å følge min datter lengre. Men det var tydelig at hun hadde en plan…

“mamma, hves æ ikke lægg mæ no, da bi æ så trøtt i barnehagen at di voksne må reng ætter dæ eiller hain pappa å da må æ fær heim!!!”

Ok, jeg innrømmer det,  det har skjedd en gang. Etter en tidligere omtalt tur der vi kom noe sent hjem og hun sov dårlig på natta så måtte jeg hente henne halv tolv… men i rettferdighetens navn så hadde jeg da oversett at hun hadde feber… Jada, skomakerens barn og alt det der..

Så for å gjenta meg selv, vi har lange tre år i vente. Nå er det antakelig mange bekymrede mødre der ute som tenker, stakkars barn, misstrives hun så i barnehagen? Har de undersøkt om det er noe som gjør dette, blir hun mobbet, er de slemme der? Slapp av. Så fort hun kommer inn døra i barnehagen er hun kjempefornøyd, hun har venner og hun leker som bare det. Hun har det som sagt bare forferdelig travelt med å bli større. Neste bursdag begynte vi planleggingen av allerede på kvelden på den forrige. Nå er det 189 dager igjen! Da blir vi fire og et stort steg nærmere skolestart. I allefall maxiklubb i barnehagen. Takk og lov for maxiklubb!

Den eldste derimot har bursdag om 13 dager. Hun har alliert seg med bestemor og skal få hull i ørene. Det er jo på høy tid når man er seks år. I allefall når “alle de andre i klassen har!” Det er ikke sant! Jeg sjekket det selv på første skoledag. Det er i allefall en standhaftig mor som har holdt igjen! Men hullene kommer og jeg ligger søvnløs på natten og tenker på min lille skatt som skal skamferes på denne måten. Og tenk på alle de fæle infeksjonene som kan komme i slike hull! Jeg fortrenger enhver tanke om at jeg selv fikk hull i ørene en vakker sommerferie på omtrent den alderen, at jeg noe senere (videregående) tok hull i nesa (det har jeg ikke fortalt min datter) og at jeg har en tatovering har jeg helt glemt.

Jeg trøster meg med at jeg jo har min lille gullklump Yme. Men tror dere han er noe bedre enn sine søstre? I en alder av 9 måneder er kjører han gåbil som en helt, går etter BRIO-vogna og står i sekunder av gangen når han glemmer at han jo alldeles ikke skal gjøre sånt på mange mange måneder ennå. Helst så jeg at han lå på rygg og pludret under babygymmen, men det ville vel ført til dype bekymringsrynker i panna hos helsesøster og det vil vi jo helst unngå..
Det eneste som minner om baby er vræl på natta og akkurat den delen kan man jo faktisk klare seg uten. Og så drikker han av tåteflaske. Men tror dere ungen kan ligge i armkroken og drikke slik at mamma får hardt etterlengtet babytid? Neida, vi skal stå! Eller til nød sitte i fanget.

Sukk hjerte, men brist ikke er det visst noe som heter..

4 Comments:

  1. Huff å huff. Stakkars Isa,det kan bli noen lange år.

  2. Ja, det er ikke greit..

  3. Ha ha, jeg har også hatt barn som fort har blitt store – opp og stå! Tida går fort – plutselig er de store ungdommer…

  4. Bare å begynne å planlegge konfirmasjonen.. Snufs..

Comments are closed